Børsfall dempet - oljeprisen under 100 dollar

Invasjonen av Ukraina har utløst en kraftig nedtur på børsene verden over, mens olje- og gassprisene stiger.

Torsdag kveld talte USAs president Joe Biden, og lovet mer olje til markedet. Da falt oljeprisen tilbake under 100 dollar fatet.

De amerikanske børsene har også tatt igjen en del av det tapte utover handelsdagen. S&P 500-indeksen, som omfatter de største selskapene i USA, er ned 0,29 prosent.

Moskva-børsen raste 39 prosent

Den milde nedgangen over Atlanteren kommer etter langt kraftigere fall i europeiske indekser i dag.

Verst var nedturen i Moskva, hvor den russiske RTS-indeksen, som omfatter 50 store russiske selskaper, falt 39 prosent.

I Asia falt Hongkong-indeksen 3,21 prosent, mens Dax-indeksen i Tyskland ramlet 3,96 prosent.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt 1,18 prosent, og ble dempet av oppgang i råvaretunge Equinor, Hydro og Aker BP.

– Vi ser klassiske bevegelser som vi ser når det er stor uro og usikkerhet om det videre utfallsrommet. Da vil investorer ut av risikofylte plasseringer, og går heller inn på trygge havner. Det betyr at børsene faller, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Russiske selskaper i trøbbel

Torsdag varsler USA og flere europeiske statsledere at russerne vil bli straffet økonomisk etter invasjonen.

Tiltakene vil skape problemer for russiske selskaper som er avhengig av å overføre penger over landegrenser, eller selge og kjøpe varer med utlandet. Hvilke tiltak som kommer, blir ikke klart før fredag.

– Diskusjonen går om man skal stenge Russland ute av alt økonomiske samkvem med resten av verden, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

Torsdag gikk et russisk børskrakk hardt utover store selskaper. Det gjelder blant annet landets største bank, statseide Sberbank, som falt 37 prosent.

Banken har hittil unnsluppet tøffe sanksjoner, men USA varslet i går at Sberbank vil rammes av sanksjoner ved invasjon, ifølge Reuters.

Gasskjempen Gazprom, som Oljefondet har investert i, falt 25 prosent.

Sanksjoner truer russiske selskaper nok en gang. Russerne har også tapt levestandard og vekst i økonomien siden Krim-annekteringen og oljeprisfallet i 2014.

– Siden 2014 har verdiskapningen i Russland falt 7 til 8 prosent i forhold til en normal økonomisk utvikling. De var på god vei oppover etter gjeninnhentingen etter kommunismens fall. Levestandarden til russerne er blitt mye dårligere enn den ellers kunne vært, sier Andreassen.

Olje- og gassprisen til værs

Dersom Russland fryses ut økonomisk av Vesten, vil det neppe skape store problemer for verdensøkonomien, tror Andreassen.

– Det er en liten handelsnasjon. Problemet er at den er stor på noen områder. Det gjelder olje, naturgass, enkelte matvarer som hvete og noen metaller, sier han.

I råvaremarkedet har invasjonen sendt både olje- og gassprisen til værs.

Et fat nordsjøolje steg over 100 dollar for første gang siden 2014, men koster i kveld 99 dollar etter Bidens tale.

Prisen for naturgass har steget med 30 prosent i den nederlandske indeksen, ifølge Bloomberg.

Gassprisen er så høy at den tilsvarer en oljepris på 200 dollar fatet, ifølge råvarestrateg Bjarne Schieldrop i SEB.

– Det er veldig høyt, sier han til NRK, og forklarer hvorfor gassen blir dyrere enn olje:

– Naturgass er en mer klønete energiform enn olje. Den krever dyre LNG-skip og havner for å skipe gass ut og inn. Ellers krever den store rørledninger som går hundrevis av kilometer fra Sibir til Europa. Gass er vanskelig å transportere, lagre og mer ufleksibelt enn olje, sier han.

Tror gassflyten kan stanse opp

Russland er én av verdens største olje- og gassprodusenter.

Omtrent 40 prosent av gassen som Europa bruker, kommer fra Russland. Gjennom Ukraina, Polen og Østersjøen går viktige rørledninger.

– Nå er det store militære aktiviteter i Ukraina. Det gjør at man høyst sannsynlig vil få en stopp i transport av gass gjennom Ukraina til Europa i en periode. Det er store volumer, sier Schieldrop.

Han tror Europa kan skaffe mer energi ved å brenne mer kull, få mer gass fra Nordsjøen og verdensmarkedet ellers. Men ser at bortfallet likevel er vanskelig å tette med andre kilder.

– Det er grenser for hvor mye man kan tilpasse seg. Det betyr at naturgassprisen går kraftig opp, mens olje er mer praktisk, lettere å lagre og transportere, sier han.

Professor i petroleumsøkonomi, Ole Gunnar Austvik, sier det er uvisshet om hvordan krigshandlinger kan ramme flyten av olje- og gass til Europa.

– Hvis alt stopper opp, blir det ganske dramatisk. Men det er et stort spenn mellom ytterpunktene så langt, sier han til NRK.

Tidligere i denne uken stanset Tyskland godkjenningen av gassledningen Nordstream. Den skulle åpne senere i år.