Forsiktig morgenlys over de granittgrå grunnene på ettårsdagen for terrorhandlingene. Ei uforskamma opplagt sol kjemper mot skyene og får Tyrifjorden tidvis til å glitre, nesten helt ned til Sylling.
I dag skal de for alvor begynne på det som de har snakket så mye om. Å ta Utøya tilbake.
Holde hender. Synge allsanger.
SKAL KJØRE IGJEN: MS Thorbjørn ligger klar til å frakte folk over til Utøya, ett år etter at terroren rammet Norge.
Foto: Bjørn Olav Norddahl / NRKEskil, Tonje, Raymond, Jonas, Jens og alle de andre. Vi kaller hverandre ofte ved fornavn i dette landet.
Vi har kanskje gjort det enda mer det siste året. Haakon og Mette Marit, Harald og Sonja.
Alle kjenner på noe i dag. I formiddag skal kronprinsen gå inn i Hole kirke, en snau fredsmarsj unna Utøya.
LES:
Så skal han etter en stund slå opp i den gamle boka, reise seg fra første benk, vandre fram til prekestolen og lese fra Matteus kapittel fem.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Litt seinere skal en fjerdeklasse fra Hønefoss synge Til Ungdommen, teksten som ikke fikk plass i Norsk Salmebok da kirkemøtet behandla saken i april.
Klokka åtte åpnes Utøya for pårørende og etterlatte.
Kanskje har de med seg en annen verselinje av Nordahl Grieg, for om mulig å gi dagen en slags mening og retning.
Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn. Vi har de døde med oss, den dag vi kommer igjen.
Sola har vært på jobb fra klokka 04.35 i dag. Den har dratt seg oppover, stadig høyere. Nå henger den over Krokskogen og myser med øynene mot ei nesten hjerteforma øy som er litt skeiv på venstre side. Over Tyrifjorden sprekker skylaget opp. Mer og mer.
