Moderne mennesker gjorde tre forsøk på å kolonisere Europa før de slo seg ned.
Det er konklusjonen til forskere som i lang tid har studert hulene i Rhônedalen i Frankrike, melder The Guardian som siterer studien publisert i Plos One.
I hulen har de funnet bevis for at homo sapiens måtte gjøre tre målbevisste forsøk på å dra vestover og nordover fra det vestlige Asia før de kunne etablere seg på kontinentet.
– De to første forsøkene mislyktes, men det tredje lyktes for rundt 42.000 år siden, sier Ludovic Slimak ved universitetet i Toulouse til The Guardian. Han leder utgravningene i Frankrike.
– Etter dette tok moderne mennesker over i Europa. Neandertalerne, som hadde utviklet seg på kontinentet, døde ut.
Studien går for å være kontroversiell, skriver den engelske avisen, fordi den antyder at moderne mennesker brukte 12.000 år på å slå seg ned i Europa, det var langt fra en rask maktovertakelse.
En rekonstruksjon av ansiktet til den første neandertaleren i Nederland, som har fått navnet Krijn. Utstilt ved det nasjonale museet i Leiden.
Foto: AFPVar for få
Homo sapiens overgang til Europa var langvarig og involverte reiser langs Middelhavet før de dro nordover til Rhônedalen.
Den første gruppen som forsøkte å slå seg ned i Europa ble ikke værende lenge før de forsvant igjen, ifølge forskerne.
De kan ha vært en gruppe på noen hundretalls, inkludert kvinner og barn.
– Det var en ekte gruppe som gjorde et ekte forsøk på kolonisering av Vest-Europa, sier Slimak.
Svaret på hvorfor det var mislykkede forsøk, er enkelt, sier han: De første gruppene med homo sapiens var ikke store nok.
– Det var kanskje ikke tilstrekkelig til å opprettholde deres biologiske styrke, og kanskje kunne de ikke utveksle gener med lokale neandertalere fordi fruktbarheten mellom dem var dårlig, sier han.
I grotten Mandrin var det vekslende samboerskap mellom neandertalere og moderne mennesker. Hulen er mellom 51.700 og 56.800 år gammel. Det er cirka 10.000 år før den tidligere antatte datoen for da mennesker første gang satte sin fot i Europa.
Foto: SWNS– Var vennlige mot hverandre
Slimak er uenig i den etablerte forestillingen om at neandertalere og moderne mennesker hadde et dårlig forhold.
Faktisk tyder det meste på at de to gruppene var vennlige mot hverandre, ifølge forskningen fra Frankrike.
Slimak har tidligere hevdet at moderne mennesker, som først dukket opp fra Afrika for rundt 60.000 år siden, kan ha vært bevæpnet med pil og buer.
Dette basert på 54.000 år gamle steinspisser som er funnet i hulen.
Denne teknologien gjorde det mulig for jegere å drepe på trygg avstand, og ville gitt menneskene en betydelig fordel i møte med lokale neandertalere.
Jente hilser på en rekonstruksjon av en neandertaler ved Neanderthal Museum i Mettman i Tyskland, ikke langt fra Düsseldorf, på stedet der de første neandertalerne ble funnet.
Illustrasjon: Neanderthal Museum/H. NeumannMen etter en periode på rundt 40 år, forsvant den første gruppen med innvandrere fra fossilregistrene i dalen, og stedet ble deretter okkupert av neandertalere.
Derfor stiller forskerne seg spørsmålet: Hvis forfedrene våre var bedre rustet enn neandertalerne, hvorfor endte det moderne menneskets inntog i Europa på denne måten?
Studien er omstridt fordi den utfordrer tidligere forskning på opprinnelsen til de viktige forhistoriske steinverktøyene. Disse er kjent som Châtelperron-verktøyene.
Verktøyene har tynne blader og en sofistikert konstruksjon, og har blitt tilskrevet til neandertalerne.
Men den nye forskningen avviser dette. Den hevder at Châtelperron-verktøyene var et verk av homo sapiens, ikke neandertalerne.
– Verktøyene er håndverket til moderne mennesker. Gitt deres likhet med steinverktøy som ble laget i Midtøsten, konkluderer vi med at de ble brakt dit av homo sapiens da de flyttet inn i Europa.
Funnene i Mandrin-hulen sør i Frankrike kan bevise at de som først brukte pil og bue i Europa, var mennesker, for rundt 54.000 år siden.
Foto: AFPBygget sosiale nettverk
Da den tredje bølgen med homo sapiens kom til Europa, var de mange flere.
– Den tredje gangen kom menneskene i en virkelig stor gruppe. De bygget sosiale nettverk, ikke med neandertalere, men med små, separate grupper av homo sapiens for å bygge et stort nettverk i hele Europa, sier Slimak.
– Til slutt var det dét som startet nedgangen i antall neandertalere i Europa.
De tidligste bevisene på moderne mennesker i Europa ble funnet grotten Mandrin i Sør-Frankrike og gir bevis på at moderne mennesker levde sammen med neandertalere. Flintspisser og pilspisser som er funnet antas å være for pilene som ble brukt av mennesker da de jaktet.
Foto: AFPUtryddet vi dem?
Tidligere har vi blitt fortalt at homo sapiens utryddet neandertalerne. Men ifølge forskere og forfattere er saken langt mer komplisert.
Det er ikke funnet noen fysiske bevis for verken krig eller folkemord, skriver forskning.no.
Det virker derfor sannsynlig at neandertalerne forsvant på grunn av et sammenfall at mange små detaljer.
Arkeologiske utgravninger har vist at neandertalere var mer sofistikerte enn tidligere anslått, blant annet at de begravde sine døde og lagde forseggjorte verktøy. De laget bål og lagde mat. De malte hulene sine lenge før homo sapiens begynte med det.
Hjernene til neandertalerne var større enn nåtidens menneskehjerner. De fleste forskere er enige om at neandertalerne kan ha vært klokere, men at ideene deres kan ha spredt seg dårligere fordi de var mindre sosiale.
Neandertalerne var få, og levde isolert fra hverandre. Homo sapiens trengte ikke å være smartere enn neandertalere, fordi mennesker lærte mer og av hverandre og var mer sammenknyttet. Det var liten nytte i å være geni i en hule for seg selv, skriver forskning.no.
Artene parret seg og formerte seg. Én forklaring er at de to mennesketypene smeltet sammen til en.
40 prosent av neandertalerens genom lever videre i europeere, ifølge forskning.no.
Slimak har jobbet med Mandrin-hulen i over 30 år, og tusenvis av eldgamle bein, steingjenstander og verktøy har blitt funnet etter at hulen ble oppdaget på 1960-tallet.
Foto: AFP
