Mistet faren i korona: – Han skulle ha mange år til å leve

– Det var veldig vanskelig å se hvordan han hadde det. Han strevde veldig med å puste. Han heiv etter luft hele tida. Han prøvde å si noe til oss, men klarte det ikke fordi kroppen jobbet så veldig, forteller Line Nilsen.

6. mars fikk hun telefonen. Faren på 73 år var blitt hentet av ambulanse. Han hadde testet positivt for koronaviruset.

– Man tenker jo at det skjer ikke oss, for vi hadde ikke vært ute og reist, sier Nilsen til NRK.

Faren hadde kreft, men døde ifølge dattera altfor tidlig i en alder av 73 år:

– Han hadde kreft, men den kreften levde han med. Han levde fortsatt et verdig liv for det.

– Han skulle ha mange år til å leve. Det skulle han, sier Line Nilsen.

Koronaepidemien på vei ned

De siste tre ukene har det vært en gradvis nedgang i antall nye tilfeller med covid-19 og av innlagte koronapasienter på sykehus.

21. april er 144 innlagt på sykehus med covid-19. Totalt 182 døde har fått påvist koronavirus, og 7133 nordmenn har vært bekreftet smittet.

NRK har tatt en nærmere titt på hvem det er som har dødd, og hvem som får intensivbehandling.

• Koronastatus

79 prosent hadde minst én underliggende sykdom

79 prosent av alle som har dødd med bekreftet koronasmitte hadde minst én underliggende kronisk sykdom, viser den siste ukesrapporten til Folkehelseinstituttet.

• Kun åtte prosent av de døde, som hadde bekreftet koronasmitte, var registrert uten noen annen underliggende kronisk sykdom. Alle disse var over 60 år, skriver FHI i sin rapport fra 20. april.
• For de resterende 13 prosentene kjenner ikke helsemyndighetene til om det var noen underliggende sykdom.
• Gjennomsnittsalderen for dem som har dødd til nå er 85 år. Den yngste er 51, og den eldste 104 år.
• 56 prosent av de døde er menn.
• De fleste av dødsfallene skjedde på sykehjem.

Mangler register over underliggende sykdommer

Det finnes ikke noe nasjonalt register over hva slags underliggende sykdommer de som har dødd med korona har hatt.

– Vi har oversikt over underliggende sykdommer for dem som ligger på intensivavdelingen, men ved død kommer det i tilfelle fram på dødsmeldingene, forteller Svein Lie, fagdirektør og fungerende helsedirektør i Helsedirektoratet.

Han presiserer at det kan ta noe tid før en slik dødsmelding er på plass og tilgjengelig.

– Men nå jobber vi med å etablere et utvidet intensivregister for å omfatte covid-19, da kan underliggende sykdommer bli en del av det.

De samme pasientene

Intensivavdelingene rundt om på norske sykehus jobber hardt for å behandle koronapasienter, i tillegg til den vanlige flyten.

Dag Jacobsen, avdelingsleder for akuttmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus, forteller at koronapasientene ikke skiller seg vesentlig fra de vanlige pasientene de har i alder og sammensetting.

– Gjennomsnittsalderen på vår intensivavdeling er til vanlig litt over 60 år. Mange har diabetes, høyt blodtrykk, og hjerte- og karsykdommer. Det er de samme menneskene som nå rammes av korona, sier Jacobsen.

– Kan man si at epidemien ikke er en trussel mot den friske delen av befolkningen?

– Nei, det er for tidlig å si. Dette viruset gjør et eller annet med immunforsvaret vårt som vi ikke vet ennå, det er skummelt. Immunforsvaret er viktigere for livet ditt enn en betongmur rundt huset ditt.

– Veldig god intensivbehandling i Norge

Den vanligste underliggende sykdommen er hjertesykdom med forhøyet blodtrykk, som utgjør 34 prosent, etterfulgt av diabetes på 16 prosent, astma på 14 prosent, og fedme på 13 prosent.

Jacobsen mener tallene på dødelighet blir viktig å følge med på.

– Det er interessant at dødeligheten i de første rapportene på respiratorbehandlede pasienter var 62 prosent nord i Italia, 90 prosent i asiatiske land, mens vi i Norge er på omtrent 30 prosent. Det er små tall, men hos oss er det veldig god intensivbehandling, punktum.

Isolert alene i sorgen

Line Nilsen, som mistet faren i korona, sier hun ikke unner noen å se hvordan dine nærmeste lider.

– Det har vært veldig vanskelig i ettertid, fordi vi ikke kan være sammen i familien. Vi sitter i hvert vårt hus. Moren min sitter i sorgen helt alene. Hun har vært isolert, vi kunne ikke være i nærheten av henne. Ikke kunne vi gjennomføre begravelsen.

Hun mener det er kjempeviktig at folk følger helsemyndighetenes smittevernråd, og at vi verner om de eldre.

– Jeg ser hvordan folk beveger seg ute. De står i klynger, masse mennesker. Jeg tenker: Har dere ingen hjemme som dette kan ramme?