Foreldrene som mistet sin to år gamle datter i skredet, er fortvilet over at ingen stilles til ansvar.
– Det er ubegripelig at vi ikke har fått informasjonen om at det var skredfare der, sier Kim Rune Røkenes.
Kim Rune Røkenes og Pia Sivertsens døtre Pernille (da 3) og Nikoline (2) ble begravet i snømassene. Etter om lag to timer ble de funnet, svært nedkjølte. Pernille overlevde, men lillesøster Nikoline omkom.
Ytterligere én person, en 42 år gammel mann, mistet livet i skredet, og elleve hus ble ødelagt.
– Hvorfor mener du det hadde vært naturlig å få informasjon om skredfaren?
– Fordi det foreligger rapporter som sier veldig tydelig at denne typen skred kan komme så ofte som hvert 20. til 30. år, og kan nå bebyggelsen, sier Røkenes.
– Hadde vi visst det, hadde vi aldri takket ja til å bo her, sier Sivertsen.
ENORMT SKRED: To mennesker omkom da enorme snømasser løsnet i fjellsiden i Longyearbyen 19. desember i fjor. Totalt elleve hus ble ødelagt.
Foto: Geir BarsteinSaken ble henlagt – foreldrene har klaget
Da Røkenes og familien kom til Svalbard i 2013, fikk de tildelt bolig av hans arbeidsgiver, Longyearbyen lokalstyre, som er de lokale myndighetene.
Selskapet Store Norske forvalter grunnen huset står på.
– Jeg holder både Lokalstyret og Store Norske ansvarlig. Jeg synes det er uansvarlig av dem å ikke ha gjort tiltak i det hele tatt for å sikre beboerne. Det verste er summen av at de ikke har gjort tiltak, og så har de heller ikke gått ut og informert. Så både Store Norske og Lokalstyret har opptrådt uaktsomt, mener Røkenes.
Statsadvokaten i Tromsø konkluderte i sommer med at det ikke var grunnlag for å reise straffesak mot noen og henla saken.
Nikolines foreldre har klaget henleggelsen til Riksadvokaten. De har ikke fått oppnevnt bistandsadvokat, men advokat Christian Lundin i Advokatfirmaet Ness Lundin taler foreldrenes sak. Han krever også at Store Norske og Longyearbyen lokalstyre erkjenner erstatningsansvar.
Lokalstyret: – Ingen forutså et så stort skred
EKSTREMT: – Ingen kunne forutse et så stort skred, været var ekstremt på absolutt alle måter, sier Arild Olsen i Longyearbyen lokalstyre.
Foto: Helge Carlsen/NRK– Jeg har full forståelse for at de etterlatte har et sterkt behov for å forstå, og for at de har et behov for å plassere skyld, sier lokalstyreleder Arild Olsen i Longyearbyen lokalstyre.
Longyearbyen lokalstyre fikk i 2012 ansvar for sikkerheten til innbyggerne i byen, på lik linje med kommuner på fastlandet.
– Etter råd fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), som er fagmyndigheten, skulle man konsentrere seg om sørpeskred fra Vannledningsdalen, så det er ikke sånn at Longyearbyen lokalstyre ikke har foretatt seg noe når det gjelder beredskapsplikten, sier Olsen.
– Det var ingen som forutså at et så stort skred skulle inntreffe i Vei 230. Været var ekstremt på absolutt alle måter, sier han.
Store Norske: – Ikke noe juridisk ansvar
– Ingen av aktørene opplevde i praksis at det var farlig å bo i området – jeg bor der selv også. Det er på en måte blitt arvet opp gjennom tidene etter hvert som det har vært utskifting av folk, sier Wenche Ravlo, administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.
– Som grunneier er det ikke noe juridisk ansvar når det gjelder skredsikring. Det ansvaret ligger på boligeierne, sånn som vi oppfatter det, og vi er en av flere boligeiere her, sier Ravlo.
Stor gjennomtrekk av folk og kompetanse er en utfordring, fordi kunnskap går tapt i Longyearbyen. Men i en avtale fra 2008 ble lokalstyret og Store Norske enige om at det trengs skredsikring. De er imidlertid ikke enige om hvem som har ansvaret.
Ifølge Ravlo hadde verken lokalstyret eller Store Norske penger til å sette i gang skredsikringstiltak.
– Det er også bakgrunnen for at vi satte i gang en prosess, hvor vi har jobbet sammen med Longyearbyen lokalstyre for å få løftet dette opp på et høyere nivå, for å komme inn i nasjonale ordninger når det gjelder skredsikringstiltak, sier Ravlo.
– IKKE ANSVAR: – Grunneier har ikke noe juridisk ansvar når det gjelder skredsikring, sier Wenche Ravlo i Store Norske. Store Norske forvalter grunnen der huset til Nikoline og familien stod.
Foto: Kjersti Strømmen / NRKBle ikke evakuert
Kvelden før skredet var det uvær i Longyearbyen, og været var av en slik art som Norges Geotekniske Institutt (NGI) i flere rapporter har advart om. Vinden kom fra øst, og snøen pakket seg i fjellsiden.
Under slike forhold anbefaler ekspertene evakuering. Men innbyggerne ble ikke evakuert.
– Vi ble bedt av Sysselmannen om å holde oss inne. Vi var i hjemmet vårt, hvor det skulle være trygt. Men det var jo ikke trygt, sier Røkenes.
Sysselmannen vil ikke uttale seg om saken så lenge straffesaken ikke er endelig avgjort.
I en evalueringsrapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som ble lagt frem i forrige måned, konkluderte direktoratet blant annet med at det ikke er avdekket noe som tilsier at flere liv kunne ha vært reddet i selve redningsaksjonen.
DSB understreker overfor NRK at de ikke har vurdert et eventuelt skyldspørsmål knyttet til skredet.
– Vi ønsker å understreke at dette ikke er noen gransking, men en evaluering der vi går gjennom hendelsesforløpet for å kunne peke på læringspunkter og tiltak som kan gjøre myndighetene enda bedre til å håndtere lignende hendelser i fremtiden, sier Cecilie Daae, direktør i DSB.
