Miriam måtte slutte med politikk da hun byttet kommune

– Jeg følte at politikken fikk meg et sted hvor jeg faktisk kunne si det jeg mente og jeg ble hørt. Det var en mulighet til å sette ting som tilgjengelighet og sånt på dagsorden, sier Miriam Ibsen (29), som er født med ryggmargsbrokk og vannhode.

Hun har epilepsi og sitter i rullestol, men det er ikke et hinder for å delta i politikken, tenkte hun – og ble med i partiet Rødt. Etter hvert ble hun førstevara i lokallaget og med i kommunens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Så flyttet hun til en annen kommune, og fikk avslag på assistenthjelpa hun hadde før hun flyttet, såkalt BPA.

– Nå får jeg hjemmehjelp, men ikke bistand til å komme meg på politiske ting, som jeg vil, forteller Miriam.

Resultatet ble at hun måtte slutte i politikken.

– Ikke alene

– Vi ser jo at vi har noen demokratiske problemer, sier Berit Therese Larsen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) til NRK.

Organisasjonen har spurt sine medlemmer og medlemsorganisasjoner om demokrati i Norge, og svarene er nedslående, ifølge Larsen.

Hun ser tydelige tegn til ekskludering av funksjonshemmede i politikken:

• Flere forteller at de har måttet slutte i politiske verv på grunn av manglende hjelp og tilrettelegging.
• Hørselshemmedes Landsforbund forteller om undersøkelser de har gjort som viser at kun litt over halvparten av kommunestyre- og formannskapssalene i norske kommuner har høyttaler, og under halvparten har lovpålagt teleslynge, som er nødvendig for at personer med høreapparat skal høre.
• Blindeforbundet forteller at de har fått inn 50 klager fra blinde og svaksynte som sier de ikke fikk ha med seg ledsager inn i avlukket, slik de har rett på, da de stemte under fjorårets stortingsvalg. En del svaksynte trenger hjelp inne i avlukket for å se hva de stemmer på.

– En menneskerettighet

– Det er jo klart at det er et problem når funksjonshemmede i praksis ikke har lik rett til politisk deltagelse. Retten til å ha innflytelse på saker som angår deg er jo et grunnprinsipp i demokratiet vårt, sier Kjersti Skarstad.

Hun jobber med utviklingshemmedes rettigheter for stiftelsen SOR, og har nettopp gjort ferdig en doktorgrad om menneskerettigheter og personer med funksjonshemninger.

– Retten til politisk deltagelse er en viktig menneskerettighet, understreker hun.

Opp mot hver femte i landet har en psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er synd når mennesker fra denne gruppen blir ekskludert fra politikken, mener Berit Therese Larsen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

– Den enkelte får ikke oppfylt rettighetene den har til å delta. For samfunnet er det også utfordrende, fordi personer med funksjonsnedsettelser har helt egne erfaringer som det er viktig å få fram for å få resultater i politikken, sier hun.

Evaluerer stortingsvalget

I den nylig publiserte valgevalueringen skriver også Valgdirektoratet at de anser klagene fra blinde og svaksynte etter valget i fjor, som alvorlig.

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har bestilt rapporten. Avdelingsdirektør Siri Dolven skriver i en e-post til NRK at det er viktig at kommunene er bevisst sitt ansvar om å legge til rette for velgere med ulike funksjonsnedsettelser.

– Vi evaluerer nå stortingsvalget og skal sammen med Valgdirektoratet fortsette arbeidet med å sikre at det å avgi sin stemme oppleves som trygt for alle. Regjeringen har også satt ned et lovutvalg som skal komme med forslag til ny valglov, skriver hun.

For Miriam er det likevel retten til en assistent som er avgjørende. Hun har søkt på nytt og håper kommunen endrer mening.

– Jeg håper at det en dag skal bli lettere for funksjonshemmede å delta på lik linje med andre, særlig i politikken. Der tror jeg mange har mye å komme med, sier 29-åringen.