Hopp til innhold

– Viser vilje til integrering

Innvandrerforeldre utøver mindre negativ sosial kontroll mot barna sine jo lengre tid de har bodd i Norge, ifølge fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Nancy Herz i mariusgenser ute i en gate i Oslo

ENGASJERT: Forfatter og samfunnsdebattant Nancy Herz mener det er viktig å forstå hvorfor foreldre ønsker å utøve negativ sosial kontroll.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Hvis det er slik at jo lenger en har bodd i Norge, jo mindre sosial kontroll utøver man, viser det at foreldrene er villige til å integrere seg, bli bedre kjent med barna sine og kanskje forhandle mye mer på deres premisser, sier samfunnsdebattant og forfatter Nancy Herz til NRK.

Herz er en av forfatterne av boka «Skamløs» som ble utgitt i 2017. Samme år mottok hun og medforfatterne, Amina Bile og Sofie Nesrine Sour, Fritt Ords Honnør for arbeidet med å sette negativ sosial kontroll på agendaen.

Hun mener funnene i en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo er spennende. Ikke minst fordi også foreldre som utøver negativ sosial kontroll av barna sine er intervjuet i forbindelse med rapporten.

Ungdom som er født i Norge er mindre utsatt for foreldrerestriksjoner enn ungdom som selv har innvandret, og graden av foreldrerestriksjoner avtar markant i takt med økt botid hos foreldrene.

Fra rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» / FAFO

Store endringer over tid

Jon Horgen Friberg byline

SER ENDRINGER: Forsker Jon Horgen Friberg i Fafo sier mange foreldre med minoritetsbakgrunn viser betydelig vilje til endringer og kompromiss.

Det er forsker Jon Horgen Friberg ved Fafo som i hovedsak har skrevet rapporten der temaet er foreldreskap og sosial kontroll.

– Vi ser at det skjer store endringer i familieorganisering og graden av sosial kontroll over tid, sier Fafo-forsker Jon Horgen Friberg til NRK.

Sammen med medforfatter Mathilde Bjørnset har han sett spesielt på innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. 7600 elever på første trinn i videregående skole, hvorav 3000 med minoritetsbakgrunn, er med i undersøkelsen.

Forfatterne ser en klar tendens når det gjelder hvor lenge familien har bodd i Norge:

– Familier som har bodd lenge i Norge, er i gjennomsnitt noe mer liberale og mindre restriktive i utøvelsen av foreldreskap og sosial kontroll enn familier som nylig har innvandret til Norge, sier Friberg.

Tendensen er imidlertid ikke like klar i alle grupper. Studien viser også at ungdommer i deler av innvandrerbefolkningen opplever betydelig strengere oppdragelse og større restriksjoner i sine sosiale liv:

– For eksempel svarer tre av ti jenter med pakistansk bakgrunn at foreldrene deres ikke vil at de skal være sammen med venner av det motsatte kjønn uten at voksne er til stede, sier Friberg.

Blant foreldre fra majoritetsmuslimske land ser det også ut til at botid ikke har noen nevneverdig effekt på hva slags verdier hva gjelder kjønn og seksualitet som de formidler til barna. Med et mulig unntak for synet på homofili.

– Likevel ser vi også blant muslimske grupper en betydelig reduksjon i foreldrerestriksjoner, altså mindre streng sosial kontroll i praksis, med økt botid, seier Friberg.

Han understreker at det er forskjell på endring i holdninger og endring i praksis.

– Praksis endrer seg raskere enn holdninger, påpeker forskeren.

Nedgang i sosial kontroll etter botid i Norge

Andel som oppgir ulike indikasjoner på sterk sosial kontroll. Etter mors botid i Norge. Ungdom med utenlandskfødt mor fra Afrika eller Asia. Kilde: CILS, Fafo

Foto: Fafo

Foreldre savner støtte

Rapporten har også intervjuet en rekke foreldre med minoritetsbakgrunn, med vekt på voksne og relativt konservative. Et hovedfunn er at mange av foreldrene savner et større kollektiv å støtte seg på, og at de ofte føler seg alene med barna.

– Å oppdra barn i Norge er veldig annerledes enn i de landene mange av disse foreldrene kommer fra. Mange opplever et savn etter storfamilien og det fellesskapet og normene det gir, sier Friberg.

Herz mener det er viktig å anerkjenne at når voksne utøver negativ sosial kontroll, er det ikke nødvendigvis fordi de er «onde» eller ønsker å kontrollere barnet sitt.

– De vet ikke helt hvordan man skal være foreldre i Norge. De tror det er det riktige, og da er det viktig at de får andre muligheter til å oppdra barnet sitt i Norge, sier Herz.

Bekymringer for det ukjente

Abdullahi Elmi Ibrahim

OPPDRAR ANNERLEDES: Abdullahi Elmi Ibrahim lar sine barn argumentere mer enn han selv fikk lov til som barn.

Foto: Privat

Abdullahi Elmi Ibrahim er lærer, samfunnsdebattant og leder for Somalisk familieråd i Norge. Han sier at innvandrerforeldre vil det beste for sine barn, men at de kan være usikre i møte med det norske samfunnet.

– De kan for eksempel være bekymret for at barna skal begynne med kriminalitet og ødelegge framtiden sin. Derfor vil de forsøke å veilede og skjerme dem fra det ukjente, sier Ibrahim til NRK.

Ibrahim har selv barn, og sier oppdragelsen han gir dem er annerledes enn den han selv fikk fra sine foreldre.

– Da jeg var liten, kunne jeg ikke si veldig mye mot foreldrene mine. Men her i Norge kan mine barn argumentere mot meg, diskutere, og av og til sette meg på plass, sier han.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger