Flere hundre millioner i skatt fra mennesker uten lovlig opphold

Nå loves det at det skal ryddes opp i rutinene – og igjen står fortvilte arbeidstakere, frustrerte arbeidsgivere – og en stat med flere hundre millioner mer i statskassen.

I kantina på Handelshøyskolen BI deles det ut klemmer og håndhilsener. Jalal Ismail er på besøk hos sine tidligere kolleger på det som var arbeidsplassen hans i fem år.

Ulovlig og i jobb

Ismail er fra Irak og oppholder seg ulovlig i Norge. Han har fått avslag på asylsøknaden, men har likevel kunnet jobbe i flere år. For da hans midlertidige arbeidstillatelse gikk ut fikk ikke arbeidsgiveren beskjed, og skattekortet fortsatte å komme i posten. Dermed fortsatte han å jobbe – og betale skatt.

– Han var en veldig god ansatt. Veldig effektiv – en av de beste vi hadde, forteller en kollega.

Men nå har Skattedirektoratet innsett at de i flere år har sendt ut skattekort til mennesker uten lovlig opphold, og endret rutinene.

Les: Slik kunne de jobbe og betale skatt

Det kommer ikke lenger skattekort i posten. De må selv møte opp på det lokale skattekontoret, og uten arbeids- eller oppholdstillatelse får de heller ikke noe nytt skattekort.

Betalte millioner i skatt

– Jeg hadde siste arbeidsdag for en uke siden. Det er veldig rart å være her nå, forteller Ismael.

Han var ikke den eneste som måtte gå.

Les også: Mange av etiopierne mistet skattekort
Les også: NOAS: – Regjeringen fraskriver seg ansvar

Kollega Haji Hassan hadde syv år bak seg da han sluttet, heller ikke han hadde arbeidstillatelse. Men med skattekort har han allikevel fått arbeidet. Han viser NRK lønnsslippene sine.

Siden 2003 han han betalt over 700.000 kroner i skatt. Totalt har de to bidratt med godt over 1,2 millioner kroner i den norske statskassen – uten at de har fått noen rettigheter. Men de er ikke alene.

Anslag om flere tusen

– Vi anslår denne gruppen til å være på flere tusen mennesker, sier direktør Stein Johnsen i HSH Service. Organisasjonen representerer arbeidsgiverne hvor asylsøkere ofte jobber, i renholdsbedrifter og andre servicebransjer..

De baserer tallene på innspill fra medlemsbedrifter som i løpet av kort tid har vært nødt til å si opp et stort antall ansatte.

Også rådgiveren for organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) tror tallet er flere tusen.

– En kvalifisert gjetning er rundt 3000, sier Jon Ole Martinsen.

Seif-lederen mener at et stort antall mennesker nå blir skjøvet ut i en svært vanskelig situasjon.

– Mange har i en årrekke levd vanlige liv, kjøpt bolig og forsørget en familie. Nå mister de alt, sier Martinsen.

NRK vært i kontakt med UDI og Skattedirektoratet for å få tall på hvor mange personer som har betalt skatt uten å ha lovlig opphold, men begge etatene slår fast at de ikke har oversikt over dette. Til tross for at de begge innrømmer at det har skjedd.

– Svikt i rutiner

– Vi vet at det har forekommet svikt i rutinene våre, og det beklager vi. Når det gjelder asylsøkere skal vi sjekke om de har arbeidstillatelsen i orden, sier seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skattedirektoratet.

Men om dere har gjort det, hvordan kan da en så stor gruppe som åpenbart ikke har rett på skattekort allikevel fått det i flere år?

– Problemet er at vi har hatt en løsning hvor mange skattekort har blitt skrevet ut på forhånd. Men det er derfor vi nå har valgt å endre dem, og ikke lenger sender skattekort ut automatisk til denne gruppen.

Asylsøkere må nå møte opp på skattekontoret for å få utskrevet skattekort, slik at myndighetene kan sjekke at de har tillatelse til å arbeide. I de fleste tilfeller gjelder dette kun dem som venter på svar på asylsøknaden, og i mellomtiden har en midlertidig arbeidstillatelse.

Kan ha tatt inn milliarder i skatt

Legger man anslaget fra HSH og Seif til grunn, vil 3000 arbeidstakere med en inntekt på rundt 250.000 kroner ha bidratt med 172 millioner skattekroner i året.

Mange har arbeidet i flere år uten arbeidstillatelse, noe som kan bety at staten har fått skatteinntekter i milliardklassen.

De har betalt skatt uten å ha krav på verken utdanning, helsetjenester, sykepenger eller andre offentlige ytelser.

Skattedirektoratet sier at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom det å ha opphold i Norge – og det å betale skatt.

– I utgangspunktet er det slik at de plikter å betale skatt uavhengig om de har de riktige tillatelsene fra UDI, sier Dugstad Tveter.

NRK har snakket med mange som har mistet jobben som følge av de nye reglene. Noen sier at de vil dra hjem frivillig, mens andre vil bli igjen og forsøke å skatte seg inntekter på andre måter, som å ta jobb på det svarte arbeidsmarkedet.

Hva tror du de vil komme til å gjøre nå som de ikke kan jobbe og betale skatt?

– Det er et politisk spørsmål. Hvis de ikke lenger har gyldig opphold så må de henvende seg til UDI eller politiske myndigheter.

Tror du at de kan komme til å jobbe svart?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier Dugstad Tveter.

Jalal Ismail og kameraeten er usikre på hva de skal gjøre videre.

– Det føles veldig urettferdig. Jeg har jobbet her i syv år og betalt skatt, har samboer og en sønn på ett år. Vi har bygget noe her. Jeg vil bare ha et vanlig liv, sier Haji Hassan.