En fersk rapport viser at det vil koste 490 milliarder kroner frem til 2030 for å oppgradere alle vann- og avløpsanleggene i hele landet.
Etterslepet på vedlikehold vokser år for år, og anleggene er nå på et kritisk nivå, mener Tom Baade-Mathiesen, prosjektleder og ekspert i Rådgivende Ingeniørers Forening.
– Nå må vi ta et krafttak og få et nasjonalt løft. Vannledninger og avløpsrør skulle hatt langt bedre standard, og konsekvensene er store dersom etterslepet fortsetter, mener han.
Det betyr at kloakk kan komme ut i drikkevannet og gjøre nordmenn syke, advarte Folkehelseinstituttet i går.
- LES:
– Ikke farlig å drikke fra springen
Baade-Mathiesen er uenig, og vil ikke krisemaksimere.
– Vi kan absolutt drikke vannet fra springen. Men dersom det ikke blir gjort vedlikehold på anleggene, er risikoen økende for at kloakk kan komme inn i vannledningene. Dette er det lav risiko for slik det er i dag, sier Baade-Mathiesen, som også er direktør for divisjon vann og avløp i Norconsult.
Rapporten, som har sett på anlegg over hele landet i 2012, viser blant annet gamle vann- og avløpsrør med skader og rustne jernrør.
De fleste rørene ble lagt for over 70 år siden, i etterkrigstiden, ifølge interesseorganisasjonen Norsk Vann, som står bak rapporten.
GAMLE RØR: I 2012 ble 100 år gamle rør byttet ut i Kongsvinger, Hedmark.
Størst behov i Oslo, Bergen og Trondheim
Det er de største byene i Norge som vil bli mest utsatt og har størst behov for oppgraderinger i årene som kommer.
Dette skyldes større belastning på anleggene på grunn av befolkningsvekst, mer urbanisering, klimautfordringer og større belastning på miljøet, forklarer Baade-Mathiesen.
Prosjektlederen mener det er viktig å være godt rustet for fremtiden.
– For eksempel er det mer intense regnbyger i vente med de voksende klimaendringene. Det kan føre til stor belastning på overvannssytemene og økende risiko for kloakk i drikkevannet hvis det ikke gjøres tiltak. I tillegg vil en befolkningsvekst på opp mot én million, gjøre at det er viktig å bedre sikkerheten og redusere sårbarheten nå, mener han.
