Miljøbevegelsen om regjeringsplattformen: – KrF burde droppet å gå i regjering

Mange hadde håpet at Venstre og KrF skulle gjøre regjeringens politikk enda mer utslippsfri. Men den nye firepartiregjeringens samarbeidsavtale skuffer flere i miljøbevegelsen.

– KrF har ikke utnyttet makten sin til å få gjennomslag i klima- og miljøpolitikken. Det er en liten og uforpliktende skjerping av Norges klimamål, men dette undergraves av satsingen på olje, gass, veg og fly, mener Naturvernforbundets leder, Silje Ask Lundberg.

Leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, stemmer i:

– Når dette var alt KrF fikk til på klima, burde de latt være å gå i regjering. Vi tror de kunne fått til mer ved å stå utenfor.

• Les også: Dette er vinnerne og taperne i stridssakene

Regjeringens klima- og miljøpolitikk

Her er noen av de viktigste klimatiltakene som miljøbevegelsen trekker fram:

• Regjeringsplattformen (fra s. 83) varsler at de vil melde inn et forsterket klimamål til FN i 2020. Hvor mye står det ikke.
• Venstres krav om 55 prosent kutt innenlands fikk ikke gjennomslag. I stedet vil regjeringen øke utslippskuttene fra 40 til 45 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor i 2030.
• Regjeringen vil ikke verne all myr, men forplikter seg til å stoppe neddyrkingen av myr.
• Den flate CO₂-avgiften skal ikke dobles til 1000 kroner tonnet, slik Venstre ville, men trappes opp med fem prosent årlig for alle sektorer frem til 2025.
• Det legges frem mandat for at Oljefondet kan investere i unotert infrastruktur for fornybar energi.
• Regjeringa vil prioritere arbeidet med en naturavtale i 2020 og en bindende avtale mot marin forsøpling, og de vil styrke regnskogsatsingen.

Freder olja

Regjeringens oljepolitikk fortsetter som før, og det blir ingen permanente vern av sårbare områder.

Dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel fortsetter. Samtidig opprettholdes leterefusjonsordningen for olje.

Og mens forhandlingene pågikk på Hadeland, tildelte olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ut 83 nye blokker for oljeboring. Solbergregjeringen setter dermed rekord i antall utvinningstillatelser, ifølge Naturvernforbundet.

– Det er små ting som går i riktig retning, men de store og viktige tingene ligger dessverre fast, som oljepolitikken. Der er det ikke en millimeter bevegelse, sier Bård Vegar Solhjell i WWF.

– De klimatiltakene Venstre og KrF har fått gjennomslag for viskes ut når det legges opp til storstilt oljeutvinning, sier politisk rådgiver i Greenpeace, Halvard Raavand.

Etterlyser konkrete tiltak

Klimamål uten konkrete tiltak hjelper ikke klimaet, er mantraet fra miljøorganisasjonene.

– At ambisjonen øker fra 40 til 45 prosent kutt i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 er bra, men ingen garanti for flere effektive klimatiltak, sier Zero-leder Marius Holm.

Zero påpeker også at en økning i CO₂-avgiften ikke hjelper for veitrafikken, når man samtidig senker veibruksavgiften tilsvarende.

Ifølge Solhjell i WWF mangler de store tiltakene som faktisk hjelper.

– Mange punkter handler om å følge opp tidligere vedtatt politikk som alt er behandlet. Og på mange viktige områder peker enkelte formuleringer i én retning, mens andre peker motsatt retning, er dommen fra Solhjell.

For eksempel hjelper det lite å gjøre kollektivtransporten utslippsfri når det fortsatt er enklest å ta bilen, påpeker Anja Bakken Riise i Framtiden i våre.

Hos Natur og Ungdom er det særlig stor skuffelse over at hverken Venstre eller KrF har klart å stanse planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjord.

• Les også: Venstres sjødeponi-motstander venter i spenning

KrF kan fortsatt redde klimaet

Frederic Hauge i Bellona reserverer seg fra å slakte KrFs klimapolitiske innsats, og vil vente til han ser statsrådskabalen.

– Regjeringserklæringen er fortsatt bare tekst og ord som må utformes i det daglige. Noe er bra, noe er langt dårligere.

Bellona-lederen er særlig fornøyd med at statsministeren betegner klima og miljø som ett av fire hovedsatsingsområder:

– Vår største bekymring er at Frp har hatt olje- og energiministeren i så mange år. Kan KrF bidra til at vi får ny olje- og energiminister, så er det der partiet virkelig kan gjøres en forskjell, mener Hauge.

– Mer ambisiøse klimamål enn tidligere

Det er miljøorganisasjonenes jobb å være kritiske. Jeg minner likevel om at plattformen inneholder nye og langt mer ambisiøse klimamål enn tidligere, sier klima– og energipolitisk talsperson Tore Storehaug i KrF til NRK.

Han trekker blant annet fram:

• Opptrappingsplanen for CO₂-avgiften
• En internasjonal satsing på fornybar energi, energieffektivisering og utfasing av kull i Sør.
• Utvidet klimarapportering i statsbudsjettet

Storehaug understreker også at plattformen nettopp er en plattform, og ikke et tak på hva regjeringen kan få til.

– Nå skal vi jobbe målrettet for å fylle målformuleringene med aktiv politikk for fortgang i omstillingen. Det vil KrF, og det vet miljøbevegelsen godt, sier Storehaug.

Elvestuen: – De tar feil!

Klima– og miljøminister Ola Elvestuen tar seg heller ikke nevneverdig nær av kritikken fra de ulike miljøorganisasjonene:

– Jeg mener de tar feil. Dette er en betydelig styrking i forhold til det vi fikk vedtatt på Jeløya for bare ett år siden, sier Elvestuen til NRK.

Han trekker fram det økte målet om norske utslippskutt fram mot 2030 fra 40 til 45 prosent:

– Vi kommer dessuten med en rekke tiltak på de ulike sektorene, fra tungtransport på land til skipsfart. Dessuten satser vi betydelig internasjonalt.

– Men dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden?

– Dette er en enighet fra Jeløya. Vi klarer ikke stoppe dumpingen av avfall i disse fjordene, en dumping Venstre er imot. Men vi har fått gjennomslag for at det ikke skal komme liknende tillatelser i denne perioden, og vi skal også utrede et mulig forbud.