Meteorologene svarer på språkkritikken: – Viktig å være presise

– Det er et presist uttrykk, som har en klar betydning – en gitt vindstyrke. Mange vil vite hva effekten for dem vil være av stiv kuling. For oss er det derfor viktig å være så presis som mulig. «Mye vind» blir for upresist, sier Bård Fjukstad.

Han er varslingsdirektør ved Meteorologisk institutt, som leverer meteorologer og værmeldingen til NRK.

Lørdag skrev Andreas Ryen Eidem en Ytring på NRK.no, der han stiller seg kritisk til språket som brukes under værmeldingene på TV.

«Min raske analyse er at dagens værmeldinger på TV bruker rare geografiske inndelinger og et tungt fagspråk. Når folk ikke forstår eller faller av underveis, hjelper det ikke at det som sies er faglig rett,» skriver han.

• LES OGSÅ: Ting du ikke må si til meteorologen
• LES OGSÅ: Derfor snakker meteorologene som de gjør

– Godt innarbeidede begreper

Ryen Eidem spør blant annet hvorfor «stiv kuling» ikke erstattes med «mye vind», eller hvorfor nord og sør for Stadt brukes som geografisk skille.

– Vi bruker det vi tradisjonelt har brukt i alle år. For oss er dette godt innarbeidede begreper. Som for eksempel sør for Stadt og Dovre. Vi tror folk vet hvor det er. Folk på Vestlandet for eksempel vet hvor Stadt er, sier Fjukstad.

Ytringen har fått tittelen «Vi må snakke om været», og Fjukstad sier han er veldig fornøyd med at noen ønsker å snakke om været og formidlingen av det. Han har forståelse for at

enkelte begrep kan være vanskelige.

– Vi ser også et behov for å fortelle mer om konsekvensene av været, fordi ikke alle har det klart for seg hva disse vindstyrkene betyr, sier han.

• LES OGSÅ: Tolv ting du kanskje ikke visste om været
• LES OGSÅ: Innfører fargekoder for ekstremvær

Gjengedal: – Må folkeliggjøre budskapet

Redaksjonssjef for været i TV 2, Eli Kari Gjengedal, er enig i at for de aller fleste som ikke har en spesiell interesse, så kan fagspråket bli litt vanskelig.

– Men det kommer veldig an på hvem du spør også. For noen er det veldig viktig informasjon når det gjelder vind, hastighet og retning. De som er ute på båt og skip eller er i fjellet. Da er det viktig med korrekt og nøyaktig informasjon, sier hun.

Gjengedal sier at de strever etter å være mest mulig folkelige og snakke et språk som alle kan forstå.

– Det er viktig at vi snakker et språk som alle forstår. I ytringen henvises det til ungdom og jeg er enig i at det er viktig å nå alle grupper. Vi forsøker å folkeliggjøre budskapet uten at det blir feil, sier hun.