Bygdefolk er tjukkere enn byfolk

Tall Statistisk sentralbyrå har analysert for NRK viser at mens bare sju prosent av osloborgerne er fete, er dobbelt så mange fete i fylkene Finnmark, Nord-Trøndelag og Vest-Agder.

Tallene er hentet fra Levekårundersøkelsen fra 2008, og er basert på svar fra rundt 6600 personer.

Oslo under landsgjennomsnittet

14 prosent av de spurte i Finnmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag har en BMI på over 30, noe som blir betegnet som fedme.

I Oslo er andelen personer med fedme halvparten så stort.

• LES OGSÅ: – Tror Oslofolk er mer opptatt av utseendet

I kategorien «betydelig overvektige», det vil si personer med en BMI på 27 til 30, havner 18 prosent av Oslos befolkning og 32 prosent av innbyggerne i Nordland, Troms og Møre og Romsdal.

Oslo havner også godt under landsgjennomsnittet i denne kategorien. De nasjonale tallene viser at 27 prosent av alle nordmenn er betydelig overvektige.

Levekårsundersøkelsen er den eneste landsomfattende oversikten for voksnes vekt i Norge i de siste årene.

Tallene er basert på selvrapportering, og forskning viser at folk generelt oppgir noe lavere vekt enn de har. I Helsedirektoratets nye nøkkeltall viser en rekke regionale undersøkelser nå fedme på hele 20 prosent.

Langvarig tendens

Tendensen kan også sees i sesjonstallene fra Forsvaret for 2011. De viser at unge menn fra Oslo i snitt veier seks kilo mindre enn sine jevnaldrende fra Sogn og Fjordane, som er de tyngste i landet.

Fagsjef ved Folkehelseinstituttet Sidsel Graff Iversen nikker gjenkjennende til tendensen som instituttet så i sine undersøkelser blant 40-åringer på 80 og 90-tallet.

Resultatene viste at jo nærmere storbyen man kommer, jo slankere er man. Man så også svingninger innen samme fylke,

– I Akershus så vi at Asker og Bærum lå som de slankeste, mens Eidsvoll og Ullensaker lå noe høyere, sier Iversen til NRK.

Gamle forestillinger

Levekårsundersøkelsen sier ikke noe om hvorfor bygdefolk har noen kilo ekstra på kroppen sammenlignet med dem som er bosatt i hovedstaden.

– Det er et vanskelig spørsmål. Vi vet at inntekt og utdanning spiller inn på helse og vekt, men jeg tror også mye kan skyldes kulturelle mønstre, sier Iversen.

• LES OGSÅ: – Ikke farlig å fortelle barna om fedme
• LES OGSÅ: Tenåringer blir fedmeoperert

Hun peker på at det i gamle dager var mye hardt kroppsarbeid på bygda, og at mange bygdefolk kanskje fortsatt lever med forestillingen om at de bruker kroppen mer enn de egentlig gjør.

– Man tror kanskje man fortsatt driver tungt arbeid. Men vi vet jo at mekanikken har tatt over de tyngste oppgavene i jordbruk og skogbruk, sier Iversen.

– Man har et gammeldags bilde av landet som det kjernesunne hvor man går og raker på åkeren og alle går lange avstander for å hente posten. Vi har også et gammeldags bilde av byen ved at man der sitter stille på et kontor og kjører mye bil.

Tegn til bedring

Iversen tror også at mangelen på et godt kollektivtilbud og en større andel bilkjøring på bygda spiller inn.

– I byen får man småmosjon ved å gå et stykke til bussholdeplassen. Vi går opp trapper, bærer ting hjem fra butikken. Kroppen brukes i større grad til småting i det daglige.

• LES OGSÅ: Sukkeret lurer deg til å spise mer dessert

Iversen mener likevel at det er tegn til bedring på bygda med utbygging av gang- og sykkelveier og sunnhetstiltak i kommunal regi.

– Vi ser jo at det arrangeres fjellturer og mange har turistforeninger, skiløyper og golfbaner. Det skjer jo ting, for all del, sier Iversen.

Tilsvarende i Sverige

Også i Danmark og Sverige utpeker hovedstedene seg med de slankeste innbyggerne.

Seniorforsker ved Karolinska institutet i Stockholm Martin Neovius, har forsket på vekten til vernepliktige og sier at geografien er svært viktig.

– Det er forskjell mellom storby og landsbygd. Det øker jo lengre ut på landet man kommer, sier Neovius til NRK.

Han har gått gjennom tallene tilbake til 1969, og ser at det har vært en kraftig vektøkning blant svenske ungdommer.

– Men gjennom hele perioden så vi at det var stor forskjell på storbyen og landsbygda. Det er det motsatte av hva vi ser i utviklingsland, sier han.

Han tror også at andelen som kjører bil på bygda og mindre hverdagsaktivitet er noe av årsaken til at bygdefolket blir tykkere.

– En del kan også skyldes at det er mer folkehelsekampanjer i storbyene, og at det er et større press om å være tynnere der enn på bygda, sier Nevoius som sier dette også har ført til at fedmeproblematikken har stabilisert seg.

– Det ser ut som om at den kraftige økningen har stoppet opp de siste fem-ti årene . Spesielt barnefedmen flater ut og det virker som om informasjonskampanjer og handlingsprogram har hatt effekt, sier han.