Hopp til innhold

Forskere fant at energieffektivisering kan spare 2–3 ganger av Oslos kraftforbruk

Kraftforbruket vårt vil øke betydelig i årene fremover, det anslår NVE. Forskere ved SINTEF har funnet ut at energioppgradering av bygg og bruk av varmepumper, kan spare oss for tilsvarende to til tre ganger av Oslos kraftforbruk.

Morten Schau

STORT HUS, LITE FORBRUK: Morten Schau har bygget ut huset til dobbel størrelse, men ved hjelp av varmepumpe, isolering av vegger og tette vinduer og dører har han samme strømforbruk, som før han bygget ut.

Foto: Morten Schau

– Vi er bevisste på strømforbruket, så vi prøver ikke å sløse, hvert fall.

Det sier Morten Schau, som jobber som kommunikasjonssjef i strømselskapet Elvia AS. NRK besøkte Schau utenfor hjemmet hans, et stort hus på ca. 300 kvadrat, men likevel klarer Schaus husholdning å kutte ned strømforbruket.

I huset har han blant annet en varmepumpe. Schau sier han ikke har finregnet på akkurat hvor mye han sparer på varmepumpen, men at den trekker 1400 watt og gir cirka 6000 watt varme.

– Fire ganger av det vi putter inn, sier Schau.

I tillegg har Schau etterisolert veggene til huset.

– Vi har 20 centimeter i alle vegger, og vi har også skiftet alt av dører og vinduer til tette, gode vinduer, sier Schau.

Kraftforbruket vil øke

Direktør i Norges vassdrag- og energidirektorat Kjetil Lund sa til NRK torsdag denne uken at NVE forventer, ut fra sine analyser, en sterk økning i kraftforbruket i Norge de neste 20 årene, og kanskje opp mot 40–50 TWh (terawattime).

– Det handler om to ting. Det ene er klimapolitikk, elektrifisering erstatter fossil energi med elektrisk, fornybar energi på sokkelen og transportsektoren. Så handler det delvis om vekst i ny, grønn industri; batterifabrikker, datasentre, hydrogenproduksjon og den type ting, sier Lund

Kjetil Lund, direktør Norges vassdrags- og energidirektorat.

ØKE: Direktør I NVE Kjetil Lund, forventer at kraftforbruket vil øke de neste 20 årene.

Foto: Kjartan Rørslett

Hvor mye utgjør 40–50 TWh, i forhold til det vi produserer i dag?

– Vi satte ny rekord for det vi forbruker i fjor, med i underkant av 140 twh. Hvis du tar 40 TWh på det, så er det en betydelig økning. Skal vi klare det, så må vi produsere mer kraft, sier Lund.

Men hva med strømsparing?

– Vi tror det er et stort potensial i energieffektvisering. Bare i bygg kan vi spare en 10–15 twh. Hvis vi frigjør så mye kraft, så er det veldig bra, fordi etterisolering og den typen ting, frigir mest kraft om vinteren og det er da vi bruker mest kraft og prisene ofte er høyest, sier Lund.

Lund legger til at slike tiltak heller ikke fører til noen naturinngrep.

– Så det er et område der vi nok kan og bør gjøre mer i årene fremover. Det alene vil neppe være nok, men det vil være et veldig viktig område å ha oppmerksomheten mot, sier Lund.

Kan spare 2–3 ganger av Oslos forbruk

Nina Holck Sandberg er seniorforsker ved forskningsinstituttet SINTEF. Hun forsker på energieffektivisering av bygningsmassen. Sammen med kollegaer har hun funnet ut at energioppgradering, som isolering og tettere vinduer, og bruk av varmepumper kan gi stor energibesparing. Energieffektiviseringen kan skje i eksisterende bygningsmasse, som er klar for rehabilitering, og i nye bygg.

Anslaget fra Sandberg og kollegaene, er større enn NVEs.

– Vi har funnet at om vi bygger alle nye bygg som passivhus og rehabiliterer alle bygg som er 40–50 år gamle, med energioppgradering til TEK10-nivå, i tillegg til at vi tar i bruk varmepumper i maksimalt antall, så kan vi spare 23 terawattimer i energieffektivisering, sier Sandberg.

Nina Holck Sandberg

ENERGIOPPDATERING OG VARMEPUMPER: Forsker ved SINTEF Nina Holck Sandberg har funnet ut at energioppdatering og bruk av varmepumper kan gi stor energibesparing.

Foto: Privat

– Hvor mye er 23 terawattimer?

– Omtrent to til tre ganger av Oslos forbruk, sier Sandberg.

– Det gir mindre kostnader, mer komfort og man tar ned effekttoppene, slik at det blir lavere etterspørsel på de kaldeste tidene på året. Det kan også begrense kapasitetsutbygging, sier Sandberg.

Hva med et bygg som er 20 år gammelt, inngår de også i modellen?

– I modellen vår simulerer vi når byggene vil ha behov for rehabilitering. Vi anslår bygg som er bygget eller rehabilitert for 40-50 år siden, som modent for en rehabilitering, sier Sandberg.

Dobbelt så stort hus, samme forbruk

Schaus husholdning har et årsforbruk på cirka 30.000 kilowattimer.

– Det er bra for et såpass stort hus, sier han.

For noen år siden bygde Schau en etasje på 150 kvadrat på huset.

– Og forbruket er omtrent det samme, som før vi bygde på de 150, for da gjorde vi alle de tiltakene samtidig, forteller han.

Så dobbelt så stort hus, og samme forbruk?

– Ja, sier Schau.

NRK spør Lund i NVE om det er andre måter å spare strøm på, enn etterisolering.

– Det er en del å hente på andre områder også, og på smartere bruk av strøm. Det kommer stadig mer og billigere teknologi for å styre strømbruken mer effektivt, sier Lund.

Igjen understreker Lund at summen av dette neppe er nok til å dekke opp alt det kraftforbruket vi forventer i årene fremover.

– Det ligger også noen tunge avveininger for oss som samfunn for å bygge ut kraft. Vi kommer neppe unna det, sier Lund.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger