Miljøminister og SV-nestleder Solhjell var ikke engang til stede på nominasjonsmøtet i Akershus SV der han var innstilt som eneste kandidat til listetopp.
Og hvorfor skulle han?
Les også:
Les også:
Les også:
For i motsetning til kampen under forrige nominasjon, som endte med knapt flertall til Solhjell i voteringen mot Rannveig Kvifte Andresen, var statsråden og nestlederen denne gangen innstilt som eneste kandidat.
Hver tredje stemte mot nestlederen
Det var situasjonen helt til møtet startet.
Da inntok Anders Ekeland fra Bærum SV overraskende talerstolen.
Han og flere med ham har nemlig sett seg lei på det de mener er feil strategi i forhold til regjeringssamarbeid og veien videre for et SV som sliter rundt sperregrensen på meningsmålingene.
– Jeg hadde tenkt meg om og funnet ut at det ville være for tamt å ikke flagge hvor dyp den politiske forskjellen i partiet er. Derfor lanserte jeg meg selv som motkandidat, sier Ekeland.
Han forteller at beslutningen hadde modnet i en periode.
– Dessverre var jeg for opptatt i dagene før møtet til at jeg fikk mobilisert delegater til å stemme på meg, og jeg overveide før møtet om dette var et for sekterisk virkemiddel for å få frem at det ikke er full oppslutning om Bård Vegar. Det var ikke direkte behagelig, men resultatet viser at det var greit.
Les også:
Les også:
Les også:
For til tross for at Ekeland ikke hadde fått samlet støtte på forhånd, og til tross for at delegatene på møtet hadde forberedt seg på at Solhjell var eneste kandidat, valgte mange å stemme mot toppkandidaten.
Ifølge Ekeland stemte 43 av delegatene for Bård Vegar Solhjell, ni stemte for Ekeblad, ni stemte blankt og én stemme ble forkastet ettersom én av delegatene hadde stemt på en kandidat som ikke stilte til valg.
Det betyr at hver tredje kandidat valgte bort Solhjell når de fikk sjansen, til tross for manglende mobilisering.
– Partiledelse uten kontakt med organisasjonen
Anders Todal Jenssen
Foto: Lars Erik Skjærseth / NRKProfessor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen på NTNU sier voteringen i Akershus SV kan bety at enigheten om veivalg og regjeringssamarbeid ikke er så stor i SV som ledelsen tror eller har gitt inntrykk av.
Blant annet gikk partiets ungdomsorganisasjon SU ut i NRK og bad moderpartiet skrote tidligere strategier frem mot stortingsvalget i 2013.
– Det er nærliggende å tenke seg dette som et eksempel på en partiledelse som lever isolert fra partiorganisasjonen sin, og som ikke har den ryggdekningen de tror, sier Todal Jenssen.
Han sier SV har blitt rammet av det samme fenomenet som andre juniorpartnere i regjering har fått føle tidligere.
– Ledelsen snakker om seirene og hva de har oppnådd i regjering, mens medlemmene og velgerne sliter med å se dem. Samtidig oppfatter partiledelsen at medlemmer og velgere har urealistiske mål om hva man faktisk kan oppnå. Jeg tror en av faktorene som kjennetegner SV i dag, er at medlemmene per i dag ikke er konsolidert om én bestemt politisk linje, sier Todal Jenssen.
Han ønsker ikke å spekulere i om betydningen av signalene fra nominasjonsmøtet i Akershus SV, men sier partiet har en svak organisasjon der tilfeldigheter kan råde.
– Når det gjelder SVs leder Audun Lysbakken, så er han fortsatt akseptert som en lederskikkelse av venstresiden i SV. Solhjell er ikke like tydelig, han er mer moderat, og er nok blant dem i partiledelsen som provoserer partiets venstreside mest, sier Todal Jenssen.
– For mye konsensus i SV
Ekeland gir professoren rett i at protesten mot Solhjell dreier seg om veivalgene fremover.
– Opposisjonen i SV har vært for lite villig til å si høyt og tydelig fra, blant annet at vi bør stille ufravikelige krav til Ap før vi i det hele tatt vurderer å inngå nytt regjeringssamarbeid med dem. Mitt hovedbudskap på nominasjonsmøte var at de som ønsker en annen kurs for SV i 2013 burde stemme på meg, sier Ekeland.
SV-nestleder Bård Vegar Solhjell ønsket ikke å kommentere saken.
