Strøk du en kandidat da du stemte?

Under stortingsvalget blir velgerne tilbudt muligheten å endre på stemmeseddelen. Hensikten er at vanlige velgere skal få påvirke hvem i partiet som får stortingsplass.

Se valgresultatet for hele landet

Det kan gjøres på to måter: Enten ved å stryke kandidater på stemmeseddelen, eller ved å endre rekkefølgen på kandidatene.

Men at velgerne kan være med på å bestemme hvilke personer i et parti som får stortingsplassen, er en illusjon, mener valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

Les også: Tastefeil ga feil resultat på valgdagsmålinger

Les også: Hvem skal ut av regjeringen?

Har aldri påvirket Stortinget

- Valgordningen i dag er et problem. Velgerne gis inntrykk av at de har mer innflytelse enn de egentlig har. I realiteten har de ikke påvirkning på rekkefølgen på kandidater på stemmeseddelen, sier Aardal til NRK.no.

Faktisk så har det aldri skjedd i norsk valghistorie at endringer på stemmeseddelen har påvirket Stortingets sammensetning.

For at endringene som blir gjort på stemmeseddelen skal få betydning ved valgoppgjøret, må endringene ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne i fylket som har gitt valglisten sin stemme, opplyser kommunal- og regionaldepartementet.

Les også: Dette skal de rødgrønne slåss om

Stortinget sa nei

Aardal sier at det kreves en organisert folkeaksjon for at folket skal kunne endre på rekkefølgen for kandidatene på partiets stemmeseddel.

- Hvorfor tilbys da velgerne muligheten til å utføre slike endringer?

- Det er et godt spørsmål, spesielt når man kan utføre så store endringer i kommune- og fylkestingsvalget (slengere og kummuleringer, journ.komm.). Vi hadde inne et forslag til å innføre en annen ordning i 2003, men Stortinget sa nei. Norge er det eneste landet i vår del av verden uten noen form for personvalg i valg på nasjonalforsamling, sier Aardal.

Kan overstyre nominasjonsprosessene

- Hva mener du bør gjøres?

- Man kunne modifisert systemet sånn at det skulle mindre til for å endre på personrekkefølgen. Spesielt partiene burde seg på dette. Sånn det er i dag er det bare 2-3 prosent av velgerne som er aktive under partienes nominasjonsprosess til stortingsvalget, sier Aardal, som også ser grunner til å hindre personvalg:

- Partiene klarer best å sikre god balanse med hensyn til kjønn og alder hos kandidatene. Dersom velgerne får for mye å si kan de overstyre partiet.

Årets stortingsvalg har hatt noe dårligere oppslutning enn de siste årene. Aardal tror ikke et mer direkte personvalg nødvendigvis vil øke interessen for valget.

- Noen vil oppleve det som et problem at vi kan få se mer personstrid mellom kandidater innen samme parti. Samtidig kan det jo selvsagt være med på å øke engasjementet, sier Aardal.