Flere økonomer frykter at det kun er et tidsspørsmål før ringvirkningene av koronaviruset krever den første store skalpen i norsk næringsliv.
Blant sektorene som er i størst trøbbel, er offshore og maritime næringer.
Statseide Eksportkreditt, som tilbyr lån som bidrar til norsk eksport, mener at staten må inn for å unngå konkurser – og det haster.
– For noen vil det dreie seg om uker. Mange av disse selskapene sitter i store og solide verdikjeder, med mange underleverandører med mange små og mellomstore norske bedrifter, sier Otto Søberg, som er direktør i selskapet.
Rammes via kundene
Et av selskapene som rammes hardt av koronaviruset, er verftet Ulstein. De hadde vært gjennom fem års omstilling etter olje- og gasskrisen, da koronaviruset slo inn over økonomien.
De mister oppdrag når kundene sliter.
– Dette rammer olje-, gass- og offshorekundene våre og cruiserederiene. Vi var på full fart inn i nye segment, og var i ferd med å levere vår første cruisebåt, sier administrerende direktør, Gunvor Ulstein.
At staten tilbyr kriselån gjennom Statens obligasjonslån løser ikke problemene, de trenger inntekter – ikke gjeld, mener Ulstein.
Hun trekker frem at de ikke bare gir arbeidsplasser på verftene, men til bedrifter som leverer varer og tjenester til dem.
– Skulle en arbeidsplass med over 500 ansatte gå konkurs, så vil en dra med seg ringvirkninger som teller på 2500 til 3000 arbeidsplasser, sier Ulstein.
– Hånd til munn siden 2016
I en rapport Eksportkreditt har bestilt av Menon Economics, konkluderer utrederne med at flere av selskapene ikke har penger i kassen til å dekke mer enn tre måneder med lønn før egenkapitalen er brukt opp.
– På meg virker det som om regjeringen har tatt dette veldig på alvor, og kommer med nye løsninger hver uke. Jeg tror de lever opp til behovet for tempo som næringslivet trenger.
Men det er ikke en akutt skvis næringen har havnet i – en rekke selskaper har slitt tungt etter oljenedturen fra 2014 til 2016.
– Offshore og supply har egentlig levd fra hånd til munn siden 2016. De har levd på kreditorene og bankenes vilje en god periode. Ingenting er egentlig endret sånn sett den siste måneden, utover at bankene har fått enda dårligere pantesikkerhet, sier Steffen Evjen, som er analytiker i Danske Bank.
Strenge krav for hjelp
Flere av offshore- og riggselskapene på Oslo Børs er kun verdt en brøkdel av det de var for noen måneder siden. Samtidig har de gjeld opp til ørene.
Når inntektene svikter får flere av de store selskapene problemer med å betale for seg, skriver Menon.
Klarer de ikke å betale gjelden – går de konkurs.
For å unngå konkurs må de utsette lånene eller få inn friske penger. Det kan bli vanskelig når turbulensen i verdensøkonomien gjør at investorene holder på pengene, sier Evjen.
– Bankene og obligasjonseierne må trolig ta tap og skrive ned gjeld, for at selskapene skal ha en bærekraftig plattform for videre drift.
Mye av gjelden til offshoreselskapene ble flyttet fra obligasjoner til norske banker under ryddejobben etter oljenedturen. Bankene risikerer med andre ord store tap om noen går konkurs.
– Bankene har interesse av at selskapene skal leve videre, de vil ikke bli sittende igjen med pantet og selge det til en dårlig pris, sier Evjen.
Gir ikke ved dørene
For å berge levedyktige selskaper som havner i uføre på grunn av ringvirkninger fra koronaviruset, har staten gjenopprettet Statens obligasjonsfond.
Politikerne har gitt forvalterne i Folketrygdfondet (se faktaboks) lov til å ta høy risiko når de går inn i selskaper.
Siden regjeringens krisepakke er rettet mot bedrifter som allerede før krisen hadde sunn økonomi, vil ikke næringen bli omfattet av dagens utforming av pakkene, mener Menon.
Folketrygdefondet har ingen planer om å gi ved dørene – de har klare mål om avkastning på sikt.
– Selskaper som har problemer med solvens og likviditet, vil ikke være mest aktuelle for Statens obligasjonsfond. Vi vil vurdere selskapenes evne til å overleve på sikt, sier sjef for Folketrygdefondet, Kjetil Houg.
– Vi må føre penger direkte inn i selskapene, slik vi ser de gjør i landene rundt oss. Slik at vi får reddet mange, mange selskaper.
Hovedkontor i Norge
For å få penger fra Statens obligasjonsfond må selskap ha hovedkontor i Norge eller på kontinentalsokkelen, spesifiserer Finansdepartementet.
Ikke alle rigg- og offshoreselskapene på Oslo Børs har hovedkontor i Norge. Borr Drilling har hovedkontor i Bermuda, mens BW Offshores eierselskap er registrert på Kypros.
Krav om norsk hovedkontor må settes til side for å berge norske arbeidsplasser, sier NHO-sjef, Ole Erik Almlid.
– Dette er selskap som faller mellom to stoler. Derfor synes jeg det er fint å se at Stortinget og regjering nå jobber intenst for å berge private arbeidsplasser. Men det haster, det haster enormt. Det er snakk om dager, og ikke uker og måneder for å få på plass nye tiltakspakker.
Overkapasitet
Etter oljekrisen fra 2014 til 2016 ble flere selskaper som slet slått sammen. Likevel har det vært langt flere forsyningsskip, ankerhåndterere og rigger enn oppdrag, skriver Menon Economics.
For mange skip gjør at selskapene underbyr hverandre for å få skipene ut på havet. Skal prisene opp, må antall skip ned, forklarer Evjen.
– Det koster selskapene lite å holde skipene i live, og da har de ingen incentiv til å skrape. Oppkjøp og sammenslåinger vil neppe hjelpe vesentlig, overskuddstonnasjen vil i stor grad trolig vedvare uansett hvilken løsninger man havner på.
NRK har spurt om intervju med Dof Offshore og Solstad, men ingen av de ville stille opp.