Mener sjefer i Forsvaret sliter med å håndtere varsler mot egne venner

– Ethvert overtramp må reageres på, sier Simen Berge Størkersen, kaptein og kompanisjef i Garden.

NRK har avslørt en rekke saker der folk i Forsvaret som opplevd seksuell trakassering eller annet maktmisbruk fra høyere offiserer har opplevd at det ikke får konsekvenser for den det varsles mot.

– Noe av problemet her er at i Forsvaret, som i mange andre hierarkiske organisasjoner – la oss si Arbeiderpartiet, er at du er nødt til å være lojal mot organisasjonen eller partiet over tid om du skal nå til topps, sier Størkersen.

Han mener dette ofte fører til dårlig behandling av varsler.

– Det gjør at de som sitter på toppen kjenner hverandre godt, både som kollegaer og ofte også som venner. Det gjør det veldig vanskelig for mange sjefer å håndtere saker som omhandler folk de kjenner godt.

Forsvarssjefen har en nullvisjon når det gjelder mobbing og trakassering Forsvaret.

– For meg er det langt viktigere at man håndhever nulltoleranse, sier Størkersen.

Kjenner seg igjen

Kristine Solhaug kjenner seg godt igjen i Størkersens analyse. Hun varslet stabssjefen sin om en major som hadde kjørt i fylla, og prøvde å presse henne til å si til politiet at han ikke hadde drukket.

– Jeg har holdt tilbake å si noe om gutteklubben grei, men jeg føler jo at det kan være litt treffende, sier Solhaug.

– Jeg var grenader, lavest av rang, opp mot en major. Det kjente jeg også veldig på, at han ble vernet om av sjefene.

Hun opplevde ikke at majoren fikk noen straff.

– Jeg ser ikke noen konsekvens, for han ble jo flyttet opp i en høyere stab. Jeg har blitt fortalt etterpå at det var et tiltak for å skille oss. Utad ser det ikke bra ut, når du får et slags opprykk.

Krever stor profesjonalitet

Leder av Befalets Fellesorganisasjon Jens Jahren innrømmer at varslingssaker kan være særlig vanskelige i Forsvaret.

– Det krever en ekstrem bevissthet når man har så tette bånd som man har i veldig mange avdelinger i Forsvaret.

Han forklarer at mange har gått på skole sammen, dratt på operasjoner sammen, og jobbet tett i flere tiår. Da blir det vanskelig for en sjef når en venn og kollega plutselig anklages for noe kritikkverdig.

– Det krever stor profesjonalitet for å se gjennom det.

– Hvor trygge kan varsleren være på at historien blir håndtert profesjonelt, hvis den man varsler til har gått på skole med og tjenestegjort i mange år med den det blir varslet mot?

– Varslingsinstituttet gir deg mulighet til å varsle på veldig mange kanaler. Det er også mulig å varsle anonymt, så det er jo ikke slik at du må gå til sjefen din og varsle, sier Jahren.

Han anbefaler å varsle til forsvarssjefens internrevisjon.

Vil ha lojalitet – ikke lydighet

Kristine Solhaug sier hun hadde fått beskjed om at ting skulle håndteres på lavest mulig nivå. Derfor gikk hun til sin stabssjef.

– Jeg ville ikke gjort det igjen. Det har jeg lært. Jeg ønsker jo at vi kan slutte med at det skal håndteres på lavest mulig nivå. For det blir så mye bekjentskap, sier hun.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er enig i at det er en god ide å varsle høyere i systemet. Han mener flere av sakene NRK har avdekket er alvorlige og burde nådd ham tidligere.

– Det er mulig å varsle direkte til forsvarssjefens internrevisjon, eller også til departementets internrevisjon hvis man vil gå ut av Forsvaret, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen er opptatt av at det ikke skal oppfattes som illojalt å varsle.

– Det er helt vesentlig at vi har folk som er lojale og som ikke er lydige. Det å være lydig er noe vi ikke ønsker. Det er lojalitet å si fra. Det må det ikke være noen tvil om.