Etter Aftenpostens avsløring om at DNB har lagt til rette for at norske kunder kunne opprette selskaper i skatteparadis, holdt banken i går en pressekonferanse hvor de redegjorde for virksomheten i Luxembourg.
- LES:
Konserndirektør Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum satt side om side foran pressen i går for å gi sine svar om skatteparadisavsløringene.
– Styret i DNB har tillit til konsernsjef Rune Bjerke, fastslo styrelederen.
– Må være aktive
Men flere spør seg om styret som sådan har fulgt godt nok med på hva som har foregått i banken de er satt til å styre.
Professor Morten Huse ved Handelshøgskolen BI mener styrene i store norske selskaper ikke følger godt nok opp.
– Jeg har tatt utgangspunkt i at styret skal være aktive. Jeg har blitt kritisert for dette av gjengangerne i styrearbeid som mener at det gjør det umulig å ha flere styreverv.
– Men styret må være forberedt på å arbeide mellom styremøtene. De må sette agendaen og forstå hvor de befinner seg. Hvis man befinner seg i et område som er kritisk, så må man sette inn ressurser der, sier Huse til NRK.
– Kan det virke som om styret, styrelederen og Bjerke har gjort nok?
– Det virker ikke sånn.
– Har kontroll
Både styrelederen og konserndirektøren sier de ikke visste at DNB i Luxembourg hjalp nordmenn å opprette postkasseselskaper på Seychellene.
Kontrollorganet Konsernrevisjonen visste derimot om hva som foregikk i 2006 til 2008. Styreleder Anne Carine Tanum mener likevel hun har god kontroll over hva DNB gjør og har gjort:
– Ja, vi har kontroll. Banken er stor. Styret skal ikke gå ned i detaljer på lavt nivå, men ha en overordnet rolle også når det gjelder risikospørsmål, sier Tanum til NRK.
Konsernsjef Rune Bjerke svare slik på spørsmålet om han har kontroll.
– Min viktigste oppgave er å skape en kultur som gjør at retningslinjene blir overholdt. Det må jeg jobbe med hver bidige dag. At det skjer regelverksbrudd bakover i tid er trist, men jeg får ikke gjort noe med det nå, sier Bjerke til NRK.
– Mistet tillit
Professor Huse mener norske styrer må være mer aktive og få tak i mer informasjon. Han viser til korrupsjonssaken i Statoil på begynnelsen av 2000-tallet da det ble betalt bestikkelser for å sikre kontrakter i et iransk gassfelt.
Da ble det diskusjoner om hvor vidt styret var godt nok informert.
Den gang måtte konserndirektøren og styrelederen gå. Huse mener det må til i DNB-saken også.
– Det er såpass store konsekvenser for det norske samfunnet og det er så mange som har mistet tilliten til dem.