NRK Meny
Normal

Mener Listhaug slakter norskopplæringa på feil grunnlag

«Katastrofalt resultat», sa innvandringsminister Listhaug om nye Fafo-tall om norskopplæringa av innvandrere. Men tallene viser slett ikke resultater, mener rektorer.

Rune Leirset

– De som skulle ut i jobb eller var elever på grunnskolen for voksne hadde ikke bruk for prøven og den var lite kjent på arbeidsmarkedet, sier Rune Leirset, leder for voksenopplæringa i Levanger.

Foto: Privat

Saken ble oppdatert 2. november med svar fra Sylvi Listhaug.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug felte i går en hard dom over resultatene av norskopplæringa i norske kommuner.

– Det er en fallitterklæring når bare tjue prosent av de med svakest utgangspunkt knapt kan nok norsk til å greie seg i det daglige, sa Listhaug til NRK rett etter hun fikk overlevert en ny rapport om integreringsarbeidet i kommunene.

Regjeringens nasjonale integreringskonferanse

MISFORNØYD: Sylvi Listhaug var ikke fornøyd med funnene i Fafo-rapporten

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Men tallene viser ikke det Listhaug påstår, ifølge ledere for norskopplæringa i to kommuner.

– Tallene sier ingenting om språkferdigheter hos oss. Vi blir hengt ut på feilaktig grunnlag, sier Rune Leirset, leder for innvandrertjenesten i Levanger kommune tirsdag.

Uenige i bruken av prosentregning

Fafo-tallene som skal vise «resultater i norskopplæringa» viser slett ikke resultater, mener rektoren.

Ifølge Leirset var det «veldig få» i Levanger som meldte seg opp til norskprøven før den ble obligatorisk etter 2013. Og dermed blir også andelen som består prøven lav, slik Fafo-forskerne bruker prosentregning.

Heller enn å måle andelen av de som faktisk prøvde å ta norskprøven, måler forskerne andelen av alle deltakerne i opplæringa - også de som aldri meldte seg opp til noen prøve.

– Vi er mildt sagt sjokkerte over at disse tallene brukes for å si hva som fungerer og ikke, sier Leirset.

Lederen for norskopplæringa i Kongsvinger, som også fikk dårlig skår på norskopplæring, sier hun er «provosert» over tolkninga av tallene i Fafo-rapporten.

– Det å se på resultater fra dette utvalget gir ikke en god pekepinn på noe som helst, sier Gry Høgberg.

Hun mener statsråden må bruke bedre og ferskere tall når nye resultatkrav varsla i går skal settes.

Gry Høgberg, GIV

Høgberg mener Listhaug i går tok en forhasta konklusjon, og mener grundigere analyser med ferskere tall må til «før kommuner stemples som udugelige eller flinke».

Foto: Vera Wold

Fafo: – Mer interessant på denne måten

Leder for evalueringa, Anne Britt Djuve i Fafo, mener det er «mer interessant» å bruke Fafos metode, heller enn å se på hvor mange av de som tok prøven som bestod.

I motsetning til rektoren i Levanger mener Djuve at det ikke er tilfeldig hvem som meldte seg opp til norskprøven da den var frivillig. Og dermed at andel som bestod prøven, av alle deltakerne, speiler norskferdigheter.

– Jeg er sikker på at den vanligste årsaken til å ikke melde seg opp, var at norsklærerne mente de ikke var gode nok, sier Djuve.

Hun sier det ikke finnes tall som kan bevise påstanden, men viser til informasjon fra intervjuer med enkeltkommuner i både denne og tidligere studier.

– Jeg tror ikke det er vanlig at deltakerne med lavest utdanning fra før, og som ikke har tatt norskprøven, er spesielt gode i norsk, sier hun.

Hun holder fast på at denne måten å regne andeler på gir "en god indikasjon på norskferdigheter" som innvandrerne har fått i opplæringa, i alle fall på landsbasis.

– På kommunenivå kan det være tilfeldige variasjoner og utslag, sier hun, og understreker at tabellene rangert etter høy og lav skår på kommunenivå i rapporten ikke er en rangering av hvor flinke kommunene er.

– Oppdraget vårt er å finne forskjeller i resultater ut fra hvordan de har organisert seg, og det finner vi, sier hun.

Vil ha nye løsninger

Sylvi Listhaug bekrefter at tallene til Fafo er basert på resultater på de gamle norskprøvene, som var frivillige.

Men statsråden mener dette ikke endrer det faktum at resultatene er for svake.

– Det er viktig at vi ikke skyver integreringsutfordringene under teppet, eller forsøker å bortforklare det, men har en ærlig diskusjon om hvordan vi skal løse dem. Nærmere 80 000 personer har fått opphold som flyktning, asylsøker eller familieinnvandring til en flyktning bare siden 2012, skriver Listhaug i en epost til NRK.

Listhaug mener funnene i undersøkelsen må føre til løsninger som kan gi bedre resultater.

– Da er det naturlig å se på systemet for bosetting, hvilke krav som bør stilles til kvalitet og resultater, og diskutere hvordan vi kan gi alle som får opphold bedre muligheter til å greie seg selv, sier Listhaug, og legger til:

– Dette handler om fremtiden vår, om vi vil ha en bærekraftig velferdsmodell i fremtiden. Brochmann II- utvalget viste også hvor viktig dette er i sin rapport. Til neste år foreslår regjeringen å bruke over 17 milliarder kroner på integrering og mangfold. Resultatene står ikke i stil med den økonomiske innsatsen. Det trengs ikke mer penger men bedre kvalitet og resultater

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger