Matheson Mestad understreker at den viktigste menneskerettighetsforpliktelsen til staten er å sikre liv og helse.
Debatten har rast etter at regjeringen innførte hytteforbudet. Er det et inngrep som lar seg forsvare?
Da NRK ringer Adele Matheson Mestad, direktør i NIM, sier hun at inngrep som hytteforbudet må være nødvendige og forholdsmessige for å være lovlige.
Bøter på 15 000 kroner
– Vi har full forståelse for at regjeringen i disse krisetider får fullmakter slik at de raskt kan innføre tiltak som er nødvendige for å redde menneskeliv og sikre at helsevesenet blir i stand til å behandle kritisk syke. Men tiltakene må likevel være godt begrunnet, sier Matheson Mestad.
Regjeringen innførte for tre dager siden forbud mot å overnatte på hytter som ikke er i egen bostedskommune. Begrunnelsen var at helsetjenesten i hyttekommuner ikke har kapasitet til å ta hånd om hyttebeboere som blir syke i tillegg til egne innbyggere.
Bryter du forbudet får du 15 000 kroner i bot.
– Kan være inngrep i flere menneskerettigheter
Hytteforbudet som regjeringen har innført kan utgjøre et inngrep i flere menneskerettigheter, ifølge direktøren for Norges institusjon for menneskerettigheter.
– Dette kan utgjøre inngrep i beskyttede menneskerettigheter som bevegelsesfrihet, retten til privatliv og kanskje også eiendomsretten. Slike inngrep kan staten lovlig gjøre, men da må det være nødvendig og forholdsmessig, sier Matheson Mestad Mestad.
Det betyr for eksempel at det må vurderes om man kan oppnå det samme med andre og mindre inngripende tiltak, sier hun, og viser til at staten har en menneskerettslig plikt til å sikre liv og helse, og at disse forpliktelsene må veies mot hverandre.
– Dette er vanskelige avveininger, som må gjøres veldig raskt. Det er forståelig at saksbehandling må forenkles. Men det er et problem at såpass inngripende tiltak som dette skjer uten høring, sier Matheson Mestad.
NIM ble opprettet i 2015, og på hjemmesiden skriver de bla dette om oppdraget: «Vår oppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.»
Finnes ikke skriftlig materiale
NIM har bedt om innsyn fra Helsedepartementet i skriftlig materiale om hytteforskriften, for å se hvordan departementet har tenkt og resonnert før den ble innført.
– Vi har fått til svar at det ikke finnes noe skriftlig materiale, fordi den ble innført som hasteforskrift, sier Matheson Mestad.
–Innføring av forbud mot å overnatte på hytter utgjør et inngrep i menneskerettighetene, sier Adele Matheson Mestad, direktør i NIM.
Hun er bekymret for at mange lignende forskrifter framover for å bekjempe korona-epidemien vil skje gjennom forskrifter, uten høringer. Da blir det lite debatt og innspill til nye regler.
– Det er fullt forståelig og nødvendig i en krise at ting må skje fort, men dilemmaet er at det skaper et demokratisk underskudd, sier direktør Adele Matheson Mestad til NRK.
Sivilombudsmann: Ikke en ønskelig situasjon
Sivilombudsmann Hanne Harlem sier til NRK at det ikke er ønskelig at forskrifter iverksettes uten at de vanlige formelle prosessene i forkant er gjennomført, blant annet gjennom høringer.
–Det er likevel ikke tvil om at regjeringen i ekstraordinære situasjoner har adgang til å fravike ellers gjeldende saksbehandlingsregler. Det er det åpning for både i forvaltningsloven og i smittevernloven, sier Hanne Harlem.
Helsedepartementet: – Hadde ikke tid
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet er enig med Matheson Mestad i at det er viktig med åpenhet og at vurderinger synliggjøres, også i krisetider.
– Men vi hadde ikke tid til å vente på alminnelige høringer da smitten begynte å spre seg fritt i befolkningen. Da var det viktigste å redusere kontakten mellom folk så fort som mulig. Vi valgte å sette liv og helse først.
Hytteforbudet, sier hun, er først og fremst begrunnet med kapasitet i helsetjenesten. Hyttekommunene har ifølge statssekretæren ikke kapasitet til å ta hånd om alle hyttebeboere – i tillegg til egne lokale innbyggere.
– For mange reiste ikke hjem
– Det var for mange som ikke fulgte anmodningen om å reise hjem, og som også belastet kommunene med ønsker om dispensasjon. Vi er i en svært utfordrende situasjon og må minske presset på helsetjenesten slik at alvorlig syke får hjelp, sier Erlandsen.
Hun sier departementet fortløpende vil vurdere om hytteforbudet er et nødvendig og forholdsmessig tiltak.
– Dette er vi pålagt, både på grunnlag av menneskerettigheten og i smittevernloven. Forbudet vil bli opphevet eller endret når vilkårene ikke lenger er oppfylt, sier Erlandsen til NRK.
