Mener helsetjenestene bryter loven: – Barn avrusavhengige får ikke god nok hjelp

I rapporten «Barn som pårørende» kommer det frem at det er en klar underdekning på tjenester som hjelper barn som har foreldre med rusproblemer.

Manglende kapasitet, ressurser og kompetanse er hovedårsakene til de mangelfulle rutinene.

– Helsetjenestene bryter loven

Professor i helsetjenesteforskning og psykiatri, Torleif Ruud, har ledet forskningen rundt oppfølgingen av de pårørende barna. Han sier helsetjenestene bryter loven.

– Helsetjenesten følger ikke godt nok opp de lovpålagte oppgavene de har. Ofte blir det ikke undersøkt om pasienten har barn. Da bryter de loven, sier Ruud.

I 2006 kom det fram at over halvparten av de ansatte i ulike rusbehandlingsprogram aldri gjorde en utredning av pasienters barn, og at omtrent 96 prosent av barna hadde behov for hjelp i hverdagen.

I kjølvannet av denne undersøkelsen ble det i 2010 iverksatt en lovendring, som skulle sikre bedre oppfølging av barna.

7000 barn

Blant annet skal alle helseinstutisjoner i spesialhelsetjenesten ha en egen ansatt som kun skal iverta de pårørende barna.

– Ofte undersøkes det ikke om den rusavhengige pasienten har barn, og hvis det undersøkes blir ikke barnet fulgt godt nok opp. Helsepersonellet undervurderer behovet familien har for hjelp, sier Ruud.

Ruud sier at mørketallene er store, men at det er omtrent 7000 barn som har foreldre i rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.

– Vi ser at barn som er pårørende trenger mer hjelp. De trenger å ha noen å snakke med om en ofte utrygg situasjon, og de er ofte ensomme. Der svikter spesialisthelsetjenesten, sier Ruud.

• Les også: Tromsø barneverntjeneste legges under lupen

Vil finne en løsning

Distrikstdirektør i Helsedirektoratet, Johan Torgersen, sier de tar funnene i rapporten svært alvorlig.

– Vi har begynt å sette oss inn i rapporten, og vi ser at det er stor variasjon på hjelpen barna får. Noen steder får dessverre ikke barna den hjelpen de har krav på, sier Torgersen.

Han sier Helsedirektoratet nå skal samarbeide med helsetjenestene for å finne gode rutiner som sikrer barnas rettigheter.

– En god barndom varer livet ut, og vi må som helsetjeneste og nasjonal helsemyndighet gjøre det vi kan for at barna kommer seg gjennom en slik situasjon. Nå skal vi sammen med helsetjenestene finne en løsning for å gi barna bedre oppfølging, sier Torgersen

En ond sirkel

Ruud sier dårlig oppfølging av barna kan føre til at noen barn må leve i et hjem uskikket for barn.

– Det er en ond sirkel. Når det ikke blir undersøkt om pasienten har barn kan heller ikke helsetjenesten sende en bekymringsmelding til barnevernet, sier Ruud.