Mener folk i kommentarfeltene legger skyld på varslerne

– Kommentarfeltene den siste tiden er et tydelig bevis på at #Metoo-kampanjen ikke er i nærheten av å skape tilstrekkelig holdningsendring, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Mathilde Tybring-Gjedde

REAGERER: – Kommentarfeltene viser at vi har en lang vei å gå før man faktisk slutter å akseptere en uakseptabel oppførsel vi ser flere steder i samfunnet, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Foto: Espen Breivik / NRK

Mathilde Tybring-Gjedde kommer med følgende oppsummering etter å ha fulgt med på folks kommentarer om seksuell trakassering den siste tiden:

  • Det er overraskende mange som bagatelliserer uønsket seksuell oppmerksomhet og sier at man må tåle det de kaller klumsete og pågående sjekking.
  • Det er overraskende mange som stempler kvinner som varsler, som oppmerksomhetssyke eller som svake fordi de anser seg som et offer.
  • Det er overraskende mange som stempler dem som forsvarer varslerne, som sjalu eller som deltagere i en svertekampanje.

– Bagatelliserer

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver Tybring-Gjedde at hun mener kommentarfeltene de siste ukene har bidratt til å skyve skam og skyld over på kvinner og menn som har historier om seksuell trakassering.

Skjermdump av kommentarfelt om trakasseringsanklagene mot Trond Giske

«HEKSEJAKT!»: Under en av NRKs artikler om Giske-saken, er det flere i kommentarfeltet som mener anklagene er overdrevet, og at man «må kunne klare å sette på plass en fyr som går over streken».

Hun vil ikke kommentere Giske-saken spesielt, men reagerer generelt på holdninger som er kommet til uttrykk i kommentarfeltene.

Tybring-Gjedde peker blant annet på kommentarer av typen: «#MeToo har gått altfor langt. Nå er jo alt seksuell trakassering.»

– Det er holdninger som bagatelliserer det noen har opplevd. De ignorerer også kjernen i problemet, nemlig at det er skjeve maktforhold.

«Det er ugreit dersom en full fyr klår deg på rumpa på et tettpakket utested. Men det er vanskeligere å sette og synliggjøre egne grenser om samme holdning utføres av en sjef eller en maktperson du har tillit til,» skriver hun i innlegget.

Skjevhet i maktforhold

Forsker Mona Bråten i Fafo, som blant annet står bak rapporten «Seksuell trakassering i arbeidslivet», understreker at arbeidsliv og privatliv er to adskilte arenaer med ulike normer og regler.

– Hva du gjør som privatperson, og hva du gjør i kraft av din arbeidsstilling, er to forskjellige ting. Sjekking på by'n eller på privat fest skjer på en annen arena, og innenfor andre rammer, enn uønsket seksuell oppmerksomhet som skjer i en profesjonell setting.

Fafo-forsker Mona Bråten

EKSTRA ANSVAR: Fafo-forsker Mona Bråten minner om at det påligger personer i høyere stillinger et ekstra ansvar for hvordan de skal oppføre seg.

Foto: Fafo

– I en arbeidssituasjon stilles det krav til arbeidsmiljøet, at det skal være godt og helsefremmende, og det er noen forventninger til at du er profesjonell i jobben din.

Bråten sier definisjonen av seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer», åpner opp for gråsoner, men påpeker at det ofte er én faktor som går igjen i trakasseringssaker: Asymmetrisk maktforhold.

– Det kan dreie seg om en skjevhet i for eksempel stilling, alder, tilgang på goder i arbeidslivet og tilknytning til arbeidslivet. Det skiller hvem som er i en sterkere posisjon, og hvem som kan være i en sårbar posisjon.

Bråten minner om at det påligger personer i høyere stillinger et ekstra ansvar for hvordan de skal oppføre seg.

– Er du i en ledende stilling, har du et ansvar for dine medarbeidere. Det forventes god takt og tone, og du må være bevisst den maktposisjonen du har. Dette ekstra ansvaret påligger dem så lenge de er et sted eller gjør noe i kraft av sin stilling – altså både i den vanlige arbeidstiden, men også eksempelvis på en fest i firmaregi på kveldstid.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger