Mener det er på høy tid at DNM ble navngitt i PSTs trusselvurdering

– Det er et viktig steg mot å erkjenne hvem de er, men det beroliger meg ikke et sekund, sier moren til avdøde Benjamin Hermansen.

Den nordiske motstandsbevegelsen

ØKT AKTIVITET: PST skriver i årets trusselvurdering at det høyreekstreme miljøet har økt aktiviteten det siste året, men at det er lite sannsynlig at de vil utføre terrorhandlinger.

Foto: Henrik Evertsson / NRK

For første gang er den høyreekstreme gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) nevnt i PSTs trusselvurdering som ble lagt frem tirsdag.

I vurderingen står det forklart at gruppens aktivitet det siste året har økt med tydeligere ledelse og større synlighet. PST forventer også at gruppen vil prøve å rekruttere flere medlemmer i tiden fremover.

– Jeg tenker det var på høy tid at man begynner å navngi noen av de gruppene som man vet er en viktig del av det høyreekstreme miljøet, sier Marit Hermansen til NRK.

Marit Hermansen, Benjaminprisen

IKKE GLEMME: Marit Hermansen, Benjamin Hermansens mor, sier man ikke må glemme at høyreekstreme grupper eksisterer og kan begå voldelige handlinger.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Et stort og viktig steg

Hermansen har opplevd det høyreekstreme miljøet tettere på kroppen enn de fleste.

Det var i januar 2001 at hun mistet den 15 år gamle sønnen sin Benjamin. Den kalde vinterkvelden ble han knivstukket på Holmlia i Oslo av en mann fra det nynazistiske miljøet, og han døde kort tid etter av skadene. Hendelsen har i senere tid blitt omtalt som Holmlia-drapet.

  • Les hele historien her
Benjamin Hermansen

DREPT: Benjamin Hermansen var 15 år gammel da han ble drept 26. januar 2001.

Foto: NRK

Marit Hermansen sier det er viktig at man ikke prøver å gjemme bort og bagatellisere at disse gruppene eksisterer, og at PSTs navnsetting er et steg i riktig retning.

– Man må begynne å erkjenne at de faktisk finnes. Dette setter et bredere lys på dem det handler om – man tør å si hva de heter og hva de gjør. Dette er et stort og viktig steg, sier Hermansen.

Videre poengterer hun at dette er noe hver og én kan og bør gjøre.

– Dette er noe av det enkelte menneske kan gjøre, og er det absolutt viktigste, tenker jeg. Ellers er det videre opp til de større institusjonene i samfunnet å opplyse og jobbe med det, fortsetter hun.

Lite sannsynlig med terror

Til tross for at gruppen det siste året har vært mer synlig, blant annet ved å arrangere demonstrasjoner som i Kristiansand i sommer, mener PST at sannsynligheten er liten for at miljøet vil begå terrorhandlinger.

PST-sjef Benedicte Bjørnland

HANDLER OM ENKELTPERSONER: Om noen fra det høyreekstreme miljøet vil utøve vold, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland at det mest sannsynlig vil være enkeltpersoner.

Foto: Peder Bergholt / NRK

– At miljøet vil utføre noen form for terror anser vi som lite sannsynlig. Om spørsmålet skal gjelde noen, er det i så fall enkeltpersoner med voldspotensial og stor fascinasjon for våpen som handler på eget initiativ, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK.

Det var ekstrem islamisme og ulovlig utenlandsk etterretning som ble vurdert som de største truslene for Norge det kommende året.

Er ikke beroliget

Marit Hermansen finner ikke PSTs uttalelse betryggende.

– Det beroliger meg ikke ett sekund. De har vært der i mange år, helt uavhengig av om de er blitt navngitt eller ikke. De er en gruppe med et stort hat mot mange mennesker, og de er veldig farlige, sier hun.

Opplever du at folk bekymrer seg mye for det høyreekstreme miljøet?

– Jeg opplever at noen er bekymret, og at andre er ikke bekymret i det hele tatt. Det er ikke noen fare for oss som er en del av majoriteten i Norge, men for minoritetsgrupper, og for dem som har sin familie der, er det farlig og bekymringsfullt, sier Hermansen.

Hun forteller at mennesker hun omgås med daglig, som ungdommer og kollegaer med minoritetsbakgrunn, i større eller mindre grad uttrykker uro for fremveksten.

Mellom 50 og 60 demonstranter fra Den nordiske 
motstandsbevegelsen.

SE VIDEO: I sommer demonstrerte DNM i Kristiansand. En mann forsøkte å stille seg i veien for nynazistmarsjen, noe som førte til knuffing og at politiet grep inn.

– Risiko for vold

Journalist og forfatter Øyvind Strømmen har skrevet en rekke bøker om høyreekstremisme og nynazisme. Han sier at gruppens ideologi i seg selv utgjør en risiko for vold.

– De er en nynazistisk bevegelse, og den er i seg selv en voldsideologi. Det betyr at det er en risiko for vold. Går man gjennom historien deres vil man finne eksempler på drap og grov vold, sier han.

Øyvind Strømme

IKKE STORE: Journalist og forfatter Øyvind Strømmen sier DNM liker å framstå som større enn de egentlig er.

Foto: Sølve Rydland / NRK

– Faren ved nynazistiske grupper er imidlertid ikke den helt tilfeldige volden, men snarere målrettet vold mot for eksempel mennesker med utenlandsk bakgrunn, mennesker med jødisk bakgrunn og homofile, fortsetter Strømmen.

Gruppen liker også å fremstå som større og mer slagkraftige enn de egentlig er, mener han.

– I Norge er det rundt tre dusin tilhengere. Dette er veldig lite. I Sverige er det et noen hundre. Når de demonstrerer liker de derfor å samle alle de har, slik at de skal fremstå som større enn de egentlig er, sier han.

Mener gruppen kan vokse i Norge

PST-sjef Bjørnland er bekymret for gruppens tilknytning til Sverige, noe som kan gjøre at de vil bli større i Norge.

Justisminister Sylvi Listhaug, som også var til stede på PSTs pressekonferanse tirsdag, sier at vi må forhindre at de får samme fotfeste i Norge som i Sverige.

– De er store i Sverige, men små i Norge. Vi må derfor forhindre at de skal få fotfeste her. De står for holdninger som er aldeles uakseptable og nesten utrolige for å være 2018, sier justisministeren til NRK.

PST presenterte sin trusselvurdering for 2018

UAKSEPTABELT: PST-sjef Benedicte Bjørnland (f.v.) og justisminister Sylvi Listhaug under PST fremleggelse av trusselvurderingen for 2018 tirsdag. Her uttalte Listhaug blant annet at DNMs holdninger er uakseptable i Norge.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Videre forklarer hun at det jobbes med de personene som gir en form for bekymring.

– Jeg vet at det mange plasser i Norge jobbes lokalt med de personene man er bekymret for. Det er en organisasjon som fornekter drapet på seks millioner jøder, de hyller Hitler og utøver hat mot dem med en annen religion og hudfarge, sier justisministeren.

– Dette skal vi jobbe med å opplyse folk om, og vi må prøve å bekjempe at flere faller inn i disse miljøene, fortsetter Listhaug.

– Stort gjennomtrekk

Øyvind Strømmen mener det er all grunn til å tro at de kommer til å vokse i Norge, men at det likevel vil være vanskelig for gruppen å få et godt fotfeste.

– Det er ikke noen tvil om at de kan vokse i Norge, men spørsmålet er hvor mye. Det kommer aldri til «å ta av» i norsk sammenheng. Norge er rett og slett ikke et lett land å være ekstremist i, sier han, og legger til at nordmenns velferd og høye utdanningsnivå gjør at det er vanskelig å rekruttere mange medlemmer.

– Nynazistiske miljøer har ofte også stort gjennomtrekk. Folk er med en periode og forsvinner deretter ut igjen, sier Strømmen.

SISTE NYTT

Siste meldinger