Mener de kan bevise at streiken deres ble stoppet etter uriktige påstander fra kommunen

– En dolk i ryggen på de ansatte, sier Taha Abdulwahab tillitsvalgt og sykepleier i Nordre Aker hjemmetjeneste i Oslo.

Abdulwahab og mestringssykepleier Verena Hall ser på rapporten fra kommunen som var sentral da streiken deres ble stoppet. Det står at alvorlig syke pasienter med kreft og diabetes i bydelen deres ikke ville få hjelp mandag 7. juni i fjor på grunn av streiken.

«.. betydelig fare for liv og helse i helse og omsorgstjenestene i Bydel Nordre Aker fra arbeidstidens start mandag 7. juni. kl. 08:00», konkluderer Oslo kommune i rapporten.

Rapporten sendes natt til mandagen til Helsetilsynet som raskt konkluderer likt:

«. det vil oppstå fare for liv og helse i løpet av dagen 7. juni 2021 som følge av konflikten i Oslo kommune.»

Konklusjonen gjør at streiken stoppes av regjeringen samme ettermiddag.

I dag, nesten ett år seinere, er sykepleierne langt fra ferdige med hvordan fjorårets lønnskamp ble stoppet.

Og det skjer rett før årets lønnsoppgjør skal landes, av parter som står langt unna hverandre, og med høy streikefare.

– Krever beklagelse

For tillitsvalgt Abdulwahab og Verena Hall var det noe som ikke stemte da streiken ble stoppet i fjor. De sier de kan dokumentere at alle pasientene fikk hjelpen de skulle, av pleiere med riktig kompetanse.

– Jeg koordinerer den daglige driften av laget. Så jeg sørger for at brukerne får den hjelpen de skal ha, sier Hall som beskriver dagene under streiken som mindre stressende enn ofte ellers.

Hall, Abdulwahab og andre mestringssykepleiere har på oppfordring fra NRK kontrollsjekket alle pasientene med samme diagnose som kommunen meldte ikke ville få hjelp. De forteller at alle de 17 pasientene med diabetes og de 9 med kreftdiagnose fikk hjelp.

Og de sier at loggene viser at alle pasientene hadde fått behandling og stell allerede før streiken ble stoppet med begrunnelse i fare for livet og helsen deres.

– Vi krever beklagelse eller unnskyldning fra ledelsen, sier tillitsvalgt Abdulwahab.

Bydelen: – Står støtt

NRK har flere ganger spurt Oslo kommune om intervju. Verken bydelsdirektøren eller Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester Robert Steen (Ap) ønsker å stille til intervju. Byrådet peker på bydelen.

Camilla Glasø, avdelingsdirektør Helse og mestring i Bydel Nordre Aker skriver:

– Bydelens primære oppgave er å sikre forsvarlig helsehjelp til innbyggerne. Vi står støtt i vår vurdering og har gjentatte ganger forklart forløpet, roller og grunnlaget for vurderingene.

– Vurderingen om at det var fare for liv og helse uten nok sykepleiere på arbeid den 7. juni 2021 står vi ved.

– At ansvarlige sykepleiere og Sykepleierforbundet mener at bydelens hjemmetjeneste kan operere med nedskalert bemanning både i helger og ukedager faller på sin egen urimelighet. Vår bekymring var ikke alene knyttet til oppgaver mandag, men til hele uka. Ved en streik kan ingen fra andre mestringslag ta over brukerbesøkene til sykepleierne og dette utgjør en umiddelbar fare for liv og helse.

Glasø mener også at man må se på en totalvurdering av situasjonen, ikke bare de konkrete oppgavene i rapporten som ble sendt inn. Det til tross for at det kun var rapporten som ble lagt til grunn for tvungen lønnsnemnd

– Det å henge seg opp i oppgaver på en liste er bare en del av den totale vurderingen som lå bak. Det å ikke ha ledere og planleggere var også en vital del av vurderingen. Å stå i fare for å miste oversikt er fare for liv og helse i seg selv.

Bydelen har også sendt NRK en liste over oppgaver de var bekymret for den påfølgende tirsdagen. Men denne listen var ikke en del av beslutningsgrunnlaget til Helsetilsynet.

NRK utelukker ikke at andre situasjoner utgjorde fare for liv og helse denne dagen eller at streiken var en stor totalbelastning på helse- og omsorgstjenesten i Oslo kommune. Men kommunen har ikke dokumentert at alvorlig syke pasienter ikke fikk helsehjelp slik i rapportert til Helsetilsynet.

– Alle fikk hjelp

Mestringssykepleier Verena Hall hadde ansvar for to av åtte lag i hjemmetjenesten i Bydel Nordre Aker. Hun stusser over bildet av forteller om ganske rolige dager på jobb i juni i fjor og at hun tror ingen av pasientene merket at det var streik. Langt unna krisesituasjonen arbeidsgiveren hennes rapporterte om.

– Det eneste som ble kansellert den dagen ble avlyst av brukere selv. Alle fikk den hjelpen de skulle ha, sier Hall,

Helsetilsynet stolte på arbeidsgiver

NRK har spurt kommunen spesielt om påstandene om at pasientkritiske oppgaver ikke ville bli utført mandag 7. juni. Det har vi gjort fordi det var disse påstandene Helsetilsynets la til grunn da de konkluderte med fare for liv og helse, noe som gjorde at streiken ble stoppet. NRK har fått innsyn i dokumenter og dialog mellom Helsetilsynet og Oslo kommune knyttet til streiken.

– Vi forholder oss til den rapporten vi har bedt om under den lovlige arbeidskonflikten. Og det er den vi la til grunn, sier direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen.

Helsetilsynssjefen forteller om knappe resurser og knapt med tid når han skal konkludere med om en streik setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen.

En konklusjon som ifølge han selv alltid har blitt fulgt av en sittende regjeringen og ført at streiker arbeidstakere har rett til å gå til stoppes.

– Det er ansvarsprinsippet som gjelder her. Så når vi statlige myndigheter spør, så legger vi til grunn at en profesjonell aktør som kommuner, sykehus og helseforetak svarer etterrettelig og sannferdig, sier Andresen.

– Er ikke det litt naivt?

– Nei, gitt den riggen så tenker jeg det ikke er naivt, sier Andresen som peker på at de verken har mandat eller kapasitet til å gjøre egne undersøkelser under en streik.

Men han synes det er lite tillitvekkende at Oslo kommune ikke vil forsvare offentlig den informasjonen kommunen sendte til Helsetilsynet – og at de i stedet kaster ballen til bydelen i denne saken.

– Jeg skal være forsiktig med å si at jeg mister tilliten til dem, men jeg synes det er skuffende og betenkelig at man ikke kan stå i det offentlig rom og forsvare og forklare hva man har rapportert inn til Staten, sier helsetilsynssjefen.

– Hvis det er slik at arbeidsgiver ikke gir etterrettelig informasjon, ja da faller noe av logikken og systemet sammen, sier Andresen.

Helsetilsynet vil høre fra arbeidstakerne

Helsetilsynssjef Andresen ser nå gjerne at rapportene de mottar med påstander om fare for liv og helse under en streik blir sett på av begge parter. Og det før han mottar dem.

– Jeg mener det ville gitt bedre sikring av informasjonen hvis tillitsvalgte hadde fått lest og uttalt seg om rapporter fra de ansvarlige (arbeidsgiversiden) om fare for liv og helse under en arbeidskonflikt før de sender rapporten til oss. sier tilsynssjefen.

– Da kunne vi for eksempel etterspurt det hvis det manglet, avslutter han.

Nei, fra regjeringen

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) ønsker ikke å kommentere Helsetilsyns-sjefens utspill eller grunnlaget for at streiken i fjor sommer ble stoppet. Hun viser til et skriftlig på spørsmål fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV)

Der sier regjeringen at de ønsker dialog med partene om hvordan de kan unngå å måtte stoppe en streik. Samtidig plasseres ansvaret på Helsetilsynet:

«Helsetilsynet gjer dei undersøkelsene dei treng for at dei skal ha all naudsynt informasjon for å gjera vurderinga si. Helsetilsynet forhold seg i desse sakene til den som har ansvaret for at verksemda leverer forsvarlige helsetjenester.»

Press fra SV og Rødt

SV-nestleder Kirsti Bergstø mener Arbeidsminister Marte Mjøs Persen har et stort ansvar fordi det er hun som tar beslutningen om å stoppe en streik.

– Dette her er en sak som ligger på hennes bord og vi må forvente at en arbeidsminister fra en Arbeiderparti- Senterpartiregjering har interesse av at streikeretten skal være reell også for kvinnedominerte yrker, sier

Hun mener også det må få konsekvenser hvis sykepleiernes opplysninger stemmer.

– I så fall er det veldig alvorlig veldig alvorlig, sier Bergstø.

– Arbeidstakersiden må bli hørt. Det kan ikke være sånn at det bare er arbeidsgiversiden sine vurderinger og premisser som legges til grunn når noe så alvorlig som å avbryte en streik med å si det er fare for liv og helse, fortsetter hun.

Rødt og Mímir Kristjánsson mener systemet for tvungen lønnsnemnd i dag åpner for misbruk fra arbeidsgiversiden.

– Vi nødt til at også de som jobber der, de ansatte får lov til å si sin mening og får en kontradiksjonsrett rett og slett for å sikre at vi tar beslutningene på riktig grunnlag, sier Kristjánsson.

Både han og Bergstø viser til at en egen lov må vedtas av Stortinget hver gang en streik stoppes. Derfor ble det også vedtatt en lov for å bruke av tvungen lønnsnemnd mot streiken i Oslo kommune i fjor. I lovteksten er det arbeidsgivers innrapporterte opplysninger som listes opp.

– Dette er en sak som er behandlet i stortinget. Og da må vi vite at dette har skjedd på korrekt grunnlag med riktige opplysninger, sier Kirsti Bergstø.

Mistillit

NRK har tidligere skrevet om at Oslo kommune ikke spurte de ansvarlige sykepleierne før de meldte om fare for liv og helse.

– Når det står feil informasjon, så er det bevisst, sier tillitsvalgt Abdulwahab.

Kollega Verena Hall støtter han.

– Ja, jeg tenker at vi forstår ikke hvorfor de har skreket om at det var fare for liv og helse og at ting ikke ble utført, sier hun.

NRK har forelagt bydelen påstanden om bevisst feilinformasjon. I deres svar gjengitt over sier de blant annet at «vi står støtt i vår vurdering».

Kommunen avslo å søke om flere på jobb

17:00 dagen streiken stoppes innkalte daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen partene. Han hadde da fått Helsetilsynets konklusjon. Selv om sykepleierne mente at de streikeuttaket deres ikke medførte fare for liv og helse åpnet de for å la flere få unntak fra streiken for å styrke bemanningen. Oslo kommune avviste tilbudet og Røe Isaksen stoppet streiken fordi kommunen «ga uttrykk for at det ikke var aktuelt søke om ytterligere dispensasjoner knyttet til den konkrete situasjonen.». Slik står det formulert i loven Stortinget vedtok og som er det lovlige grunnlaget for å stoppe en lovlig lønnskamp.

«shady business»

Sykepleierforbundet og leder Lill Sverresdatter-Larsen har allerede krevd at helsepersonellet som jobber med liv og helse til daglig spørres når arbeidsgiveren melder at streiken deres utsetter pasientenes liv for fare.

Om Oslo kommunes håndtering av streiken sist sommer sier hun:

– Det oppfattes jo som en litt shady business rett og slett. Og det viser jo bare at vi ikke har en reell streikerett sånn som det håndteres per nå. Det kan jo ikke være sånn at arbeidsgiver sitter med all makt til å vurdere om det er fare for liv og helse når vi vet at oppgavene blir gjennomført, sier Sverresdatter-Larsen.

Streikelysten

Hos sykepleierne i Nordre Aker bydel i Oslo er det både frafall og kampvilje.

– Det er et kjempefint yrke. Det er et kjempefint arbeidssted. Men det har vært en del oppsigelser i det siste, sier Verena Hall.

– Tror du at det kan bli streik nå?

– Jeg håper det. For det er veldig frafall fra yrke. Dessverre, sier Verena Hall.