NOAS mener barnas beste ikke blir godt nok utredet i utvisningssaker

I rapporten «Barnets beste i utvisningssaker», har NOAS og Redd Barna gått igjennom ti utvisningsvedtak gjort av Utlendingsdirektoratet hvor barn er berørt.

De fem siste årene er 970 norske barn blitt berørt av utvisningsvedtak fordi enten mor eller far har brutt utlendingsloven.

NRK har snakket med en tobarnsfar i trettiårene fra Etiopia som skal utvises fra Norge. Han forteller at sønnen har endret adferd på grunn av situasjonen.

– Han er litt trist, og vil ikke gå i barnehagen, og hvis han går dit, vil han ikke leke med de andre barna sånn som før, sier han.

Mannen har fått avslag på asylsøknaden og må forlate Norge fordi han ikke har overholdt utreisefristen. Han ønsker å være anonym, men NRK kjenner hans identitet.

Ble rådet til å lyve

Da han for litt over ett år siden forberedte den eldste sønnen på seks år på at han skulle dra, begynte gutten å tisse på seg om natten, og måtte få hjelp av en psykiater, forteller han.

Ifølge mannen ble han av psykiateren rådet til å lyve til gutten, og si at han ikke skulle forlate ham, for å unngå at han utviklet psykisk sykdom.

– Etter at jeg fortalte ham dette, sover han bedre om natten, og er litt mer glad for å gå i barnehagen, sier mannen, som likevel forteller at han er svært stresset og bekymret for sønnen.

I rapporten skriver Redd Barna og NOAS blant annet at:

• Det i liten grad innhentes opplysninger om barnets situasjon, tilknytningen til forelderen som skal utvises, og omsorgsevnen til den gjenværende forelderen.
• Forvaltningen hører svært sjeldent barna muntlig og direkte i saker hvor en av deres foreldre vurderes utvist.
• UDIs vedtak består i stor grad av standardisert tekst, uten konkret informasjon om barnets situasjon eller hvordan barnet vil påvirkes av atskillelse fra en av sine foreldre.

– Må gjøre mer

Politisk seniorrådgiver i NOAS, Mona Reigstad Dabour, mener Utlendingsdirektoratet må gjøre mer for å utrede konsekvensene for barna.

– Konsekvensene er jo at det kan skade barnet at mor eller far blir utvist uten at norske myndigheter har innhentet informasjon om hvordan barnet har det.

Hun viser til at i stedet for å innhente konkrete opplysninger, skriver UDI en god del om de opplysningene de ikke har, som for eksempel at de ikke har opplysninger som tilsier at barnet har helseproblemer eller er spesielt sårbart.

– De må i større grad innhente informasjon om sårbarhet hvis det foreligger, helseopplysninger, familiens nettverk og ulike opplysninger som er viktige for situasjonen til barnet, ellers kan de ikke gjøre en avveining av barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn, sier Dabour.

– Oppfyller utredningsplikten

Områdeleder i Utlendingsdirektoratet Camilla Torgersen, sier at de gjør det de er forpliktet til, men at ting likevel kan gjøres bedre.

– Det er avgjørende for vår saksbehandling å innhente informasjon i sakene, og vi mener at vi oppfyller vår utredningsplikt i dag. Likevel vurderer vi nå, når vi ser at det mangler opplysninger i sakene, å sende ut en ny forspørsel direkte til advokaten for at de skal kunne komme med ytterligere opplysninger i saken, sier hun.