Mener bærbare panservernvåpen er overraskende effektive

– Flere stridsvogner er bekjempet med våpen som vi i visse tilfeller ikke trodde kunne slå ut en stridsvogn.

Det sier oberstløytnant Joakim Paasikivi til NRK.

Han nevner et svenskprodusert engangsvåpen de kaller «pansarskott» og russiskproduserte RPG7 som eksempler på dette.

Også norskproduserte M72 er eksempel på et lett, bærbart panservernvåpen.

Joakim Paasikivi er oberstløytnant i den svenske hæren og underviser i militær strategi ved Försvarshögskolan i Stockholm.

Han mener ukrainernes vellykkede bruk av slike panservernvåpen dels skyldes at våpnene er lette å flytte rundt og finne gode stillinger å skyte fra.

Dårlig konstruert

Men ifølge Paasikivi kommer det også av at de russiske stridsvognene er dårlig konstruert.

– Ammunisjonen er lagret i kanontårnet. Treff i nærheten av kanontårnet gjør fort at det oppstår ammunisjonsbrann. Ammunisjonen eksploderer, tårnet flyr av og besetningen dør, sier Paasikivi.

Flere bilder av ødelagte stridsvogner i Ukraina viser nettopp kanontårn som ligger for seg selv et stykke unna selve vogna. I andre tilfeller fører ammunisjonsbrannen til at hele stridsvogna går i lufta.

– Denne katastrofale effekten av å bli beskutt med bærbare panservernvåpen har i hvert fall overrasket meg, sier Joakim Paasikivi.

Brukt på bred front

I tillegg til dem de fra før hadde selv, har Ukraina fått tusenvis av slike bærbare panservernvåpen fra en rekke land, også Norge.

Oberstløytnant og sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, PalleYdstebø, sier ukrainerne har brukt våpnene kreativt og godt.

– De har brukt dem i både i regulære hæravdelinger i forsvar og i små, lette styrker som har operert i skogene og angrepet russiske styrker som har vært bundet til veiene, sier han.

«Jegerstrid»

Paasikivi mener ukrainerne har drevet en meget vellykket «jegerstrid», altså bak fiendens fremste linjer, blant annet ved bruk av panservernvåpen med forskjellig rekkevidde.

– Framfor alt har de påført russerne store tap langs veiene ved å gjennomføre bakholdsangrep. De har skutt på lett pansrede eller upansrede støttekjøretøy som tankbiler og lastebiler.

Mot lett pansrede kjøretøy vil også den norskproduserte M72 ifølge Paasikivi ha en «nesten garantert» effekt.

Flere våpen fra Norge

Norge forsynte tidlig ukrainerne med 2000 slike våpen, men de har også fått dem fra flere andre land.

Nå opplyser Forsvarsdepartementet at Norge har sendt ytterligere 2000 panservernvåpen av typen M72 til Ukraina.

– Dersom Ukraina lykkes i å slå tilbake Russlands angrep, vil det både sikre ukrainsk suverenitet og bidra til å opprettholde normen om fredelig konfliktløsning og respekt for landegrenser i Europa, skriver forsvarsminister Odd Roger Enoksen i en pressemelding.

Sverige har sendt til sammen 10.000 engangsvåpen av typen «pansarskott» til Ukraina. Det er også et engangsvåpen, men kraftigere enn M72.

Renessanse for heimevernsstyrker

Det er for tidlig å trekke langtgående slutninger om krigen i Ukraina. Men ifølge Paasikivi kan den i Norden gi en renessanse for heimevernsstyrker og lett infanteri (soldater som hovedsakelig går til fots).

– Det finske territorialforsvaret og det svenske og det norske heimevernet er usedvanlig gode kandidater til gjennomføre den her typen av framgangsrik strid, sier han.

Han viser til at de kjenner terrenget og vet hvor jernbanen og veien går og kan velge bra steder å kjempe fra.

I Norge har flere heimevernsledere lenge fortalt om mangel på både ammunisjon, klær og utstyr. Samtidig anerkjenner også Krigsskolens Palle Ydstebø Heimevernets fortrinn.

– HV og andre mobiliserbare styrker med god grunnutdanning og oppdrag i terreng de kjenner, kan sammen med resten av Forsvaret i alle fall kan skape tilstrekkelig usikkerhet hos motstanderNE. De blir nødt til å tenke seg litt mer om, ta større hensyn og kanskje ta litt mindre risiko enn det de kanskje hadde ønsket, sier Ydstebø.

«Tegneserie om kamp mot stridsvogner»

Heimevernets mulighet til å slå til mot stridsvogner er ikke et helt nytt tema. Oberstløytnant Palle Ydstebø, som forøvrig også er historiker, minner om HV-heftet «Kamp mot panser».

Heftet kom ut under den kalde krigen og gikk også som en opplysende serie i Heimevernsbladet.

– Den hadde tegninger av Andreas Hauge og handlet om kreativ bruk av det du hadde allerede da, altså M72 og 84-milimeter, sier Ydstebø.

Mens M72 er et engangsvåpen er det svenskproduserte 84-milimeter et gjenbruksvåpen, også kalt Carl Gustaf. Det brukes fortsatt i det norske forsvaret og i mange andre lands forsvar. Carl Gustaf er kraftigere enn M72, men samtidig tyngre å bære på, selv om det har kommet i lettere versjoner med årene.

Effektiv bruk av droner

Ifølge oberstløytnant Paasikivi er en annen lærdom fra Ukraina hvor effektive droner er også for lette infanteristyrker, om enn ikke de tyngste våpensystemene.

– I det minste bør de kunne bruke droner til å spane, så de kan se hvor fienden er og ikke minst; hvor er fienden ikke?