Mener Anundsen fortsatt er svar skyldig

En ti timer lang høring om asylbarnsaka i Stortinget ga Kontrollkomiteen like mange spørsmål som svar. I dag valgte alle partiene, bortsett fra Høyre og Frp, å stille seg bak 13 nye spørsmål til justisministeren.

– Det er fortsatt mye som står ubesvart i denne saken. Vi utelukker ikke en ny høring, men det tar vi stilling til når vi får svar på dette brevet, sier Martin Kolberg, leder av Kontrollkomiteen (Ap).

Mener spørsmålene er bortkasta

Spørsmålene borrer blant annet videre på justisminister Anundsen og statsminister Erna Solbergs uttalelser om at «det åpnet seg en mulighet» for å returnere flere familier til Afghanistan.

– Vi vil ha svar på hvordan så mange flere barn kunne bli sendt til Afghanistan høsten 2014 sammenliknet med våren 2014, sier KrFs representant i komiteen, Hans Fredrik Grøvan.

• Les også: Afghanistan truer med å stenge for tvangsretur

Flesteparten av spørsmålene kommer nettopp fra Grøvan og KrF. Høyres mann i Kontrollkomiteen, Michael Tetzschner, synes de er helt unødvendige.

– Vi mener spørsmålene inneholdt nokså mange forrutsetninger om fakta og punkter som ellers var tilfredsstillende belyst i høringa forrige fredag.

• Les også: – Vi gir justisministeren en ny sjanse

Vil ha ny behandling av 80 saker

Kontrollkomiteen planlegger å avlegge sin innstilling om en tre ukers tid. Det kan ende med et mistillitsforslag mot Anundsen, men det foregår samtidig forhandlinger på parlamentarisk nivå mellom regjeringa og de to støttepartiene.

Spørsmålet er om regjeringa kan gi KrF og Venstre en politisk seier ved å gi forskriftsendringa for lengeværende asylbarn tilbakevirkende kraft.

• Les også: Utelukker ikke retur av feilutsendte asylbarn

– Vi ønsker at alle de 80 lengeværende barna som ble sendt ut i 2014, skal få prøve sakene sine på nytt etter den nye forskriften, sier Grøvan.

Han mener behandlingen i Kontrollkomiteen ikke blir påvirket av de andre forhandlingene mellom partilederne og regjeringa.

– Vi kommer til å holde disse to tingene adskilt fra hverandre. Kontrollkomiteen ser på det konstitusjonelle, mens den politiske løsninga er noe annet. Og den er den viktigste for KrF, sier Grøvan og legger til:

– Jeg vil tror regjeringen ønsker å få til en løsning på dette så fort som mulig.

• Les også: Full splid om asylbarna på Stortinget

Her er de 13 spørsmålene Anundsen må svare på:

1. Komiteen viser til brev fra PU til POD 23.08.14. Høsten 2014 foretok PU betydelige omprioriteringer for å sikre oppnåelse av måltall, og komiteen viser i den forbindelse særskilt til formuleringer i det nevnte brevet hvor det står følgende:

   «Mannskaper er allerede omdisponert internt til umiddelbart uttransporteringsproduserende aktiviteter. Dette vil styrkes ytterligere. Mannskaper som for eksempel jobber med land der det er lavt potensial for uttransport vil bli omdisponert til en saksportefølje med stort potensial for uttransport. Likeledes vil det vurderes om mannskap må omdisponeres fra andre deler av virksomheten for å bidra med uttransporteringsproduserende aktiviteter.»

   Omprioriteringen ble gjennomført til tross for at det var en risiko for at utlendinger ble løslatt fra fengsel eller internat uten at de ble uttransportert. Dette fordi sakene var av kompleks karakter slik det fremgår blant annet av brev fra PU til POD 23.08.14 formulert slik:

   «I jakten på iverksettingsklare saker vil porteføljen bli tømt for mindre komplekse saker, mens de mer komplekse sakene gjenstår (…..) Tiltaket medfører også en risiko for at utlendinger løslates fra fengsel uten å bli uttransportert fordi saken er av en kompleks karakter.»

   Under Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring om saken 06.02.15 opplyste PU at grensedragningen mellom såkalte tunge og lette saker tidvis kunne være uklar, all den tid det er en rekke forhold som er avgjørende for ressursbehovet i hver enkelt sak, herunder blant annet hvorvidt vedkommende asylsøker medvirker til avklaring av identitet. Samtidig har PU advart mot at et ensidig fokus på måltallene ville kunne føre til at kriminelle ville bli nedprioritert. Mener statsråden, på bakgrunn av det ovennevnte, og som følge av den ressursomprioriteringen som ble foretatt høsten 2014, at det kan ha vært en fare for at saker med kriminelle asylsøkere ble nedprioritert?

2. Det vises til møte mellom PU og POD 19.08.14. Møtet er omtalt i brev fra POD til PU 20.08 hvor det står at retur og måloppnåelse var et sentralt tema. Vi ber om referatet fra dette møte. Komiteen ber videre om å få tilsendt en kopi av eventuelle presentasjoner som ble holdt, eller underlagsmateriale som ble delt ut.

3. Det vises til opplysninger som ble fremlagt Kontroll- og konstitusjonskomitèen i forbindelse med høringen den 6.02.15 hvor det fremkom i brev datert 23.08.13 fra Justis- og beredskapsdepartementet til POD at restriksjoner knyttet til tvangsretur til Afghanistan ble opphevet. Dog at det fremdeles skulle foreligge varsomhet knyttet til retur til landet. Det vises videre til opplysninger fremkommet i høringen 06.02.15, samt uttalelser fra Statsminister Erna Solberg i Stortinget 14.01.15 om at «det åpnet seg en mulighet» for returer til Afghanistan og Nigeria. På hvilket tidspunkt åpnet det seg en ny mulighet for retur til Afghanistan, og hva innebar denne muligheten?

4. Var det noe kontakt mellom afghanske myndigheter og norske myndigheter angående den nye muligheten som åpnet seg?

5. Det bes om en utdypende begrunnelse for hvilke endringer som skjedde som medførte en endret situasjon for retur høsten 2014.

6. Da PU la frem sin tiltaksplan for å nå måltallene for utsendelser, datert 23.08.14, responderte POD med følgende kommentar: «Vi viser til vedlagte tabell. PU bes om å redegjøre for hvordan internt måltall (22-24 per uke) for Afghanistan skal nås i 2014, sett hen til uttransporteringsfrekvensen så langt i år og Storbritannias erfaringer med charter til Kabul.» Var dette et uttrykk for en bekymring fra POD knyttet til plan for økte uttransporteringer til Afghanistan?

7. Fikk Justis- og beredskapsdepartementet på noe tidspunkt noen bekymringsmeldinger knyttet til økt plan om uttransporteringer til Afghanistan? I tilfelle hva gikk disse bekymringene ut på og hvilke konsekvenser ble det i tilfelle uttrykt bekymringer for?

8. I høringen den 06.02.15 påpekte PU at de oppfattet politikkendringen knyttet til uttransporteringer av lengeværende asylbarn, at den gjaldt forskriftene som skulle komme vedrørende engangsløsningen og lengeværende asylbarn. Samtidig påpekte de at dette var noe de ikke kunne ta hensyn til da disse var rettet mot vedtaksmyndighetene, UDI og UNE. Hva er statsrådens kommentar til dette, og hva mener statsråden at han burde gjort annerledes slik at PU hadde forstått den «klare politikkendringen som ligger i tildelingsbrevet» jf. også statsrådens kommentar i Stortinget 02.12.14?

9. Komiteen ber om en redegjørelse for hvem Justisdepartementet hadde kontakt med ved den norske ambassaden i Kabul vedrørende uttransportene i 2014.

10. Komiteen ber om å få tilsendt dokumentet «Tillegg til tildelingsbrev» av 8. mai 2014. Dokumentet er omtalt i brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet av 1. juli 2014, men er ikke oversendt komiteen.

11. Komiteen ber om å få oversendt månedsrapporten om uttransportering fra Politiets Utlendingsenhet og Politidirektoratet til Justis- og beredskapsdepartementet for desember 2014.

12. I dokumentasjonen som komiteen mottok som vedlegg til statsrådens brev av 19. desember 2014 er der en oversikt over barn som har blitt uttransportert fra Norge i 2013 og 2014, som ved uttransport hadde oppholdstid i Norge på tre år eller mer. Denne oversikten slutter ved 10. desember 2014. Komiteen ber om å tilsendt fullstendige tall for desember 2014.

13. Undersøkte ministeren hvorvidt det hadde skjedd en politikkendring i praksis i forkant av Stortingsmøtet 6.oktober hvor han uttalte "vi har gjort om på det, på den måten at det ikke er de som har vært her lenge som skal prioriteres, men barnefamilier generelt"?