NRK Meny
Normal

Mener «den delte byen» ikke finnes

Ifølge Civita-leder Kristin Clemet er forestillingen om Oslo som en delt by både utdatert og feil. – Virkeligheten er mer nyansert enn at byen er delt mellom øst og vest.

Civita-leder Kristin Clemet på Sagene. Trafikk i bakgrunnen

SAMMENSATT: Kristin Clemet mener bydel Sagene er et godt eksempel på at Oslo er mer sammensatt enn det. Her er både forventet levealder lav, og utdanningsnivået høyt.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Valglogo

Et søk på «den delte byen» og «Oslo» gir nesten 200 treff i Retrievers database med norske aviser.

Også folk som aldri har bodd i hovedstaden har gjerne et klart inntrykk av skillet mellom Vestkanten og Østkanten. Stereotypen er eplehager og velstand i vest, drabantbyer og sosiale problemer i øst.

Men i et notat Civita publiserer i dag tar tankesmien til orde for at Oslo er sammensatt, ikke delt.

Mener Østkanten krymper

Det ene hovedargumentet er at forskjellene internt i bydelene er store, og at mange delbydeler i øst gjør det bedre enn mange delbydeler i vest. Det andre er at deler av byen som har dårlige levekår sammenlignet med resten av Oslo, ofte gjør det bedre enn resten av landet.

– Hvis man ikke er klar over det, så risikerer man å føre en feil politikk dersom man vil gjøre noe med de forskjellene som er der, sier Kristin Clemet til NRK.

I notatet skriver Civita at mye tyder på at den tradisjonelle øst/vest-inndelingen har gått ut på dato. Tankesmien viser blant annet til at de sentrumsnære bydelene i øst, som Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo, alle ligger over snittet i Oslo når det kommer til andelen av innbyggerne med høyere utdannelse.

De fem prosent rikeste bor nesten utelukkende i vest, mens de fem prosent fattigste bor på østsiden. Man kan gå ned på husnivå og finne at folk er annerledes enn naboen. Men om man vil ha en overordnet beskrivelse, så fungerer det relativt godt med et øst/vest-skille.

Forsker Jørn Ljunggren

Såkalt gentrifisering, der høyt utdannede unge voksne flytter inn i bydeler som tradisjonelt sett har dårlige levekår, fører ifølge Civita til at Østkanten krymper.

– Østkanten ser ut til å krympe til særlig drabantbydelene, der det er en høy andel innvandrere, sier Clemet.

Rundt 50 prosent av innbyggerne i drabantbydelene Stovner, Alna, Søndre Nordstrand og Grorud har innvandrerbakgrunn, viser 2015-tall fra SSB. Samtidig har bydelene lengst i vest, Ullern, Nordre Aker og Vestre Aker, en innvandrerandel mellom 17 og 22 prosent.

– Forskjellene øker for hver innvandrer

Mens noen mener dette er tegn på segregering, mener Civita at dette viser at innvandrerne stiger i gradene. Mange av dem flytter fra leide leiligheter i bydeler som Gamle Oslo, til eide leiligheter i drabantbyene lenger øst.

– Det jeg tror jeg er veldig bra for integreringen. De som eier sin egen bolig, blir kanskje litt mer opptatt av lokalsamfunnet og områdene rundt seg, sier Clemet.

Tall Statistisk sentralbyrå har hentet ut for NRK viser at innvandrerbefolkningen øker inntektsforskjellene i hovedstaden betydelig. Årsaken er først og fremst at innvandrere er overrepresentert på fattigdomsstatistikken.

– Hver innvandrer som kommer til Norge, øker i utgangspunktet ulikheten. Vi tar imot flyktninger, og arbeidsinnvandrere fra land med dårligere kår enn hos oss. Da blir det en effekt vi ikke kan gjøre noe med på helt kort sikt, sier Clemet.

Hun viser til at de fleste innvandrere får bedre levekår jo lenger de bor i Norge. Det som virkelig teller, er at barn av innvandrere får de samme sjansene som alle andre.

– Man må forebygge for fremtiden, og da mener jeg at det særlig er innvandrere og deres barn vi må se på. Vi må sette inn målrettede tiltak i skolen for å fange opp barn som ikke snakker godt nok norsk hjemme.

Barnefattigdom på Frogner

Civita advarer mot å kun se på bydelsnivå når man vurderer levekår etter inntekt, utdanningsnivå og forventet levealder. Selv om bydelene i øst oftest kommer dårligst ut, finnes det delbydeler i vest som gjør det svakere enn delbydeler i øst.

På Stovner, for eksempel, tjener innbyggerne i delbydelen Høybråten i snitt 165.000 kroner mer enn de som bor på Fossum. Tallene fra Oslo kommunes statistikkbank viser også at gjennomsnittsinntekten på Høybråten, som er 430.000 kr, ligger høyere enn tre av bydelene på St. Hanshaugen i vest.

En artikkel Oslo kommune publiserte i fjor viser at selv om det er høyest andel fattige i øst, så har to delbydeler i Søndre Nordstrand mindre barnefattigdom enn sju av Frogners åtte delbydeler.

– Dette må man vite om dersom man skal føre en politikk for å dempe forskjellene, sier Clemet.

– Men når vi ser at alle bydelene som ligger over gjennomsnittsinntekten i Norge er i vest, mens de åtte bydelen som ligger under er i øst, er det ikke da relevant å snakke om et øst/vest-skille i Oslo?

– Men hvis du går internt i de bydelene du nevner, så vil du se at det er store forskjeller. Det er ikke et så ensartet bilde. Man må se litt grundigere på det. Det som er mest ekstremt i Oslo, er at det er bydeler der inntektene er meget høye. Det er det som er spesielt, svarer Clemet.

– Øst/vest-skillet gir mening

Stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Jørn Ljunggren, ser ingen grunn til å legge øst/vest-skillet i Oslo på historiens skraphaug.

– Man må gjerne skrote det skillet dersom det brukes som at noen mennesker er gode og andre er dårlige. Men hvis man vil snakke om fordelingen livssjanser og goder, så er det fortsatt ganske meningsfylt.

Forskeren påpeker at selv om flere med høy utdannelse flytter til bydeler som Sagene, så vil ikke det nødvendigvis føre til høyere levealder og bedre skoleresultater dersom disse flytter videre vestover når de stifter egne familier.

– Man kan godt ha en andel som har høyere utdanning, samtidig som det bor folk som er marginaliserte i samme område, sier han.

Ljunggren har ikke lest notatet fra Civita, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Forsker Jørn Ljunggren

ULIKHET: Jørn Ljunggren jobber nå med et prosjekt som ser på hvordan fordelingen av ressurser slår ut på levekårene i de ulike delene av Oslo. Den foreløpige konklusjonen er at mønsteret følger det tradisjonelle øst/vest-skillet.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Ljunggren har sammen med Patrick Lie Andersen forsket på hvor de med mest og minst ressurser bodde i Oslo fra 1970 til 2003.

– I stor grad kan du gjenfinne klasseskillene etter geografien i Oslo, sier Ljunggren

I studien tegner de en S i Oslo-kartet, slik at Nordstrand kommer med i vest.

– Da fanger vi opp en ekstremt høy grad av variasjon. De fem prosent rikeste bor nesten utelukkende i vest, mens de fem prosent fattigste bor på østsiden. Man kan gå ned på husnivå og finne at folk er annerledes enn naboen. Men om man vil ha en overordnet beskrivelse, så fungerer det relativt godt med et øst/vest-skille, sier Ljunggren.

– Delt by for unge

Resultatene fra ungdomsundersøkelsen Ung i Oslo 2015, som har samlet svar fra over 24.000 ungdommer, viser også store sosiale forskjeller fra bydel til bydel.

Ifølge forskningsleder Patrick Lie Andersen er det fortsatt relevant å snakke om Oslo som «den delte byen».

– Ja, absolutt. Det er ingen tvil om at Oslo er en delt by for mange ungdommer. De i de østlige og sentrumsnære områdene har en litt annerledes ungdomstid enn de som bor i vestlige bydeler, sier Andersen.

Forsker Patrick Lie Andersen utenfor Tøyen stasjon i Oslo

ULIK UNGDOMSTID: – De i vest deltar i mye større grad i organiserte fritidsaktiviteter, mens ungdom i øst sitter mer framfor skjermen, sier Nova-forsker Patrick Lie Andersen.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Rapporten viser at unge som vokser opp i familier med få ressurser har lavere utdanningsambisjoner, trener sjeldnere, deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter og har dårligere psykisk helse enn andre.

– I de vestlige bydelene finner vi foreldrene med størst ressurser når det kommer til økonomi og utdanning, mens de er lavere i sentrum og i de østlige områdene, sier Andersen.

Sjekk ulikheten i din kommune:

Laster kart, vennligst vent...
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger