Forhandlingene ble lange og utfordrende, særlig fordi hovedsammenslutningene i oppgjøret hadde ulike ønsker for hvordan lønnsøkningen på 2,8 prosent skulle fordeles.
Mens LO Stat, YS Stat og Unio en stor sentral pott, ville Akademikerne og staten ha en stor lokal pott.
Løsningen ble to avtaler. De tre første hovedsammenslutningene deler potten i to, mens Akademikerne får en ren lokal pott, ifølge kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Kunne blitt storstreik
Da forhandlingene havnet hos Riksmekleren, lå det an til storstreik i staten. Sammen var de fire hovedsammenslutningene klar til å ta ut 6000 streikende torsdag morgen, med mulighet for å trappe opp til 77.000 medlemmer.
Det ville rammet blant annet politiet, Nav og ni universiteter og høyskoler, og kunne blant annet truet avviklingen av årets eksamener.
– Vi er veldig glad for å ha kommet i havn med meget krevende forhandlinger, sier leder Egil André Aas i LO stat.
LO, YS og Unio fryktet at en ren lokal lønnspott ville gjøre det vanskeligere å utjevne forskjellene mellom kvinner og menn. Når staten nå går med på å dele potten i to, er det med løfter om å se på lønnssystemet på nytt senere.
– Foreløpig står dagens system som det står, og det er vi glad for. Men vi har sagt oss villig til å se på en løsning for noe nytt, sier Aas.
Fornøyde akademikere
Moderniseringsminister Mæland mener det er nødvendig å modernisere lønnssystemet i staten, og får støtte av leder Anders Kvam i Akademikerne stat.
– Vi har fått til en høy reallønnsvekst for medlemmene våre, og en historisk forenkling av lønnssystemet, som vi er svært tilfreds med å ha fått til, sier han.
Han sier Akademikernes medlemmer nå går fra 39 ulike lønnsrammer til én felles lønnsstige.
– Løsningen er enkel å bruke for både virksomhetene og de ansatte, slår han fast.