MDG vil fjerne avgift på elbåter

En flunkende ny daycruiser med elmotor smyger lydløst og luktfritt gjennom vannet utenfor Aker brygge. Den finske produsenten Q Yachts er ute for å friste dem som har ekstra penger og forhøyet klimasamvittighet til å spandere litt ekstra på ny fritidsbåt.

2,2 millioner kroner koster den, hvorav om lag en halv million går til avgifter i statskassa.

Utviklingen i elbåtmarkedet går ikke akkurat i rasende fart. I dag er det kun noen få titalls fritidsbåter med elmotor i landet, ifølge Norsk elbåtforening.

Ønsker avgiftsfritak

Nasjonal talsperson for Miljøpartiet de grønne, Arild Hermstad, tar sin første tur bak roret i det finske gliset i Oslofjorden – noe som ikke akkurat svekker entusiasmen for forslaget han håper regjeringen finner råd til å putte inn i revidert nasjonalbudsjett.

– Vi kommer til å fremme et forslag om å sette av fem millioner kroner til avgiftsfritak på elbåter, sier Hermstad, mens han nyter det elektriske båtlivet.

– Det er veldig enkelt, det handler om at de som har lyst til å kjøpe seg elbåt får de samme fordelene som de som har elbil.

Men MDG kan se langt etter avgiftsfritak på elbåt i denne omgang. Flertallet av partier på Stortinget har allerede forhandlet seg til enighet om revidert nasjonalbudsjett, og elbåter står ikke blant utgiftspostene.

Ifølge statssekretær Jørgen Næsje (Frp) har regjeringen prioritert å senke skatter og avgifter for folk og bedrifter, og dessuten gjort det rimeligere å kjøpe mer miljøvennlige båtmotorer.

– Nye avgiftsendringer må alltid vurderes godt, blant annet om de er konkurransevridende. Når jeg hører dette forslaget fra MDG, kan jeg også bli fristet til å stille spørsmål om hvorfor ikke vindkraftdrevne og muskeldrevne båter – seilbåter og robåter på folkemunne – også burde få merverdiavgiftsfritak, sier Næsje til NRK.

I startgropa

– I utviklingen av elbåter er vi der som vi var da den første Teslaen kom.

En slik sammenligning er det båtforhandler Peter Heitmann gjør når han skal prøve å overbevise om at det ikke er for tidlig å satse penger på ny, klimavennlig marin teknologi.

– Den har en motor på 26 hk og gjør en toppfart på 15 knop og marsjfart på ni knop. Den er bygget som en elbåt helt fra starten, for at den skal ha optimale egenskaper til å gå lengst mulig, forklarer han.

Heitmann sier båten kan gå helt fra Oslo til Kragerø før man behøver å lade.

– Den kan lade på en hvilken som helst marina. Mange bruker båten bare noen timer hver helg, og da er denne bra nok for veldig mange.

Etablerte forening for å få i gang utviklingen

Norsk elbåtforening ble etablert for et drøyt år siden av en gruppe entusiaster som fant ut at ingen jobber med å få fart på utviklingen av elektrifiserte fritidsbåter.

Styreformann Henrik Torgersen viser til beregninger fra SSB som tyder på at klimagassutslipp fra fritidsbåter kan være så høyt som 700.000 tonn CO₂. Til sammenligning slipper landets ferger ut 400.000 tonn.

– Det er stor iver for å redusere utslippene fra ferger, men så langt har det ikke vært innført noen tiltak for fritidsbåtene. Utviklingen går feil vei. Fritidsbåtene blir stadig større, og får større motorer, sier elbåtentusiasten.

Torgersen er en av de få i landet som har en elbåt. Han fikk laget en seilbåt med skreddersydd elmotor til. Elmotoren tar unna mellom 80 og 90 prosent av det han trenger for å bruke båten slik han pleier, mens en liten dieselmotor står for det resterende.

– Hva trengs for at utviklingen for elektriske fritidsbåter skal ta av?

– Det er et spørsmål om pris. Situasjonen er som den var med biler. Elmotorer koster gjerne 20–30 prosent mer enn båter med bensin- eller dieselmotor.

Pris og ladekapasitet

Teknologien er tilgjengelig, men må ned i pris, ifølge Torgersen. Dessuten kreves det god nok ladekapasitet i havnene til å lade elbåter, understreker han.

NRK har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet, som viser til Finansdepartementet. Finansdepartementet har foreløpig ikke besvart NRKs henvendelse om forslaget fra MDG.

• Les også: Elektrisk, hybrid, bensin eller diesel?