MDG-landsmøtet: Alkonekt og edruvakter

Til helgen samler MDG 200 delegater til landsmøte på Fornebu utenfor Oslo. Allerede i morgen møter partiet pressen, foran det som blir det største MDG-arrangementet noensinne. Møtet er nemlig også en samling av partiets listetopper foran lokalvalget.

I tillegg til å avklare om en ny norsk EU-søknad bør sendes nå eller ikke, skal Miljøpartiet De Grønne også vedta et flunkende nytt prinsipprogram. Det er ti år siden sist dette skjedde.

Og mens et nachspiel på Frps landsmøte på Gardermoen i april har fått etterspill, tar MDG tydelige grep for å hindre at ansatte, delegater (og pressefolk) blir fulle.

For første gang oppnevner partiet nemlig «tydelig markerte edruvakter» som skal passe på under landsmøtet.

– Det skal være edruvakter til stede for hver 40. deltaker. Edruvakt har ansvar for å passe på at mindreårige ikke drikker alkohol, at alle deltakere er komfortable, og bortvise overstadig berusede personer fra arrangementer ved behov, står det i landsmøtepapirene.

«Hvit time»

Alle partier har en egen festmiddag under landsmøtene. Det er vanlig at det serveres alkohol til maten, men hos MDG er det alkonekt.

Det er heller ikke anledning til å gå i baren og handle en øl eller et glass vin til landsmøtemiddagen selv, opplyser partisekretær Torkil Vederhus.

Partiet har også en praksis med en «hvit time» etter møteslutt hver dag. Det er med andre ord forbudt å drikke alkohol den første timen etter at debatten er over. Hensikten er å skape en «hyggelig og trygg minglearena også for de under 18 år», heter det i papirene.

– Vi vil at alle skal føle seg trygge. Dette gjøres ikke bare av hensyn til de unge. Vi har vokst mye som parti og fått flere nye medlemmer, som også skal inkluderes. Da er det bra å ha tydelige kjøreregler, sier Vederhus.

– Men er det ikke en fare for å framstå som altfor strenge når dere nekter voksne mennesker å kjøpe seg en øl i baren?

– Det er en balanse her, som vi diskuterer. Og det er ikke slik at det er et generelt alkoholforbud på landsmøtet, sier Vederhus.

Fyll

Også Rødt og KrF har tradisjonelt vært restriktive når det gjelder alkoholservering, og det skapte noen overskrifter da KrF i 2013 valgte å åpne opp for skjenking til journalistene på pressebordet.

I år lot Rødt alle som ønsket det, selv handle inn alkoholholdig drikke til landsmøtemiddagen. Det samme var tilfelle hos Arbeiderpartiet. Der kunne man selv handle inn bonger. KrF lot pressen, men ikke delegatene, få kjøpe selv.

Torkil Vederhus mener det er grunn til å stille spørsmål rundt det høye alkoholforbruket som iblant inntreffer når presse og politikere omgås:

– Dette varierer jo selvsagt, men det er jo ofte slik at mange tyr til alkohol for å sosialisere. Enkelte ganger er det nærmest en forventning om at man skal bli full på kvelden.

MDG-leder Arild Hermstad viser til at mange delegater er under 18 år.

– For ungdomspolitikere som har sitt første landsmøte, er det ikke noen særlig god opplevelse hvis de opplever at folk drikker og er synlig påvirket.

– Dette er en diskusjon man uansett taper, mot viktige argumenter. Vi har tatt et steg flere andre kommer til å følge etter, tror jeg.

– Men du er vel ikke avholdsmann selv?

– Nei, men dette er et veldig viktig møte hvor alle skal ha mulighet til å delta. Dette er et viktig tiltak for å skape trygghet for alle delegater.

Han sier at det også blir fest senere på kvelden, da MDG og MGP skal gå opp i en høyere enhet under landsmøtefesten.

Klappenekt

MDG har også strammet inn på reglene for klapping og tilrop under den politiske debatten i landsmøtesalen. Også dette er et tiltak for å skape et rausere miljø og en mer inkluderende tone, ifølge generalsekretæren.

«Utilbørlig påvirkning av delegatene (jubling, buing, plakater, signaler, klapping, endring av digital bakgrunn for å fremme et budskap osv.) er forbudt», heter det i landsmøtepapirene.

Vederhus understreker at det blir klappet etter taler, men at man ikke skal klappe etter innlegg.

– Dette er noe vi har innført etter innspill fra medlemmene våre, sier han.

De strenge tiltakene er basert på erfaringer som har bygd seg opp over tid, både lokalt og nasjonalt, ifølge Hermstad.

– Vi har opplevd eksempler på at det ikke har føltes greit for flere tillitsvalgte i partiet. Vi skal ha en mest mulig ryddig debatt.

– Men forbud mot klapping, det høres ganske drakonisk ut?

– Vi mener det kan påvirke stemmeutfallet og bli avgjørende for hvordan noen stemmer i personvalg.

– Er dette noe du støtter personlig?

– Vi har ikke supermye fokus på alle disse reglene. Vi gjør det fordi vi mener det fungerer.

EU-kamp og nytt program

Blant de politiske sakene som skal avgjøres på landsmøtet, er spørsmålet om Norge bør sende en ny EU-søknad nå eller ikke. Det er også et forslag om å utsette hele saken og sende den på uravstemning blant alle medlemmene våren 2024.

• På landsmøtet går et flertall i landsstyret inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes av folkeavstemning.
• Men et mindretall, som blant annet omfatter partisekretæren, vil ikke sende en ny søknad nå.

– Vi er positive til Europa og til EØS-avtalen, men det betyr ikke at det er riktig tidspunkt for å jobbe for norsk EU-medlemskap nå. Det vil ikke løse noen problemer her og nå. Samtidig mener vi at Norge i større grad bør være et foregangsland for EU, framfor å dilte etter i spørsmål om klima eller forbrukermakt, sier Vederhus.

Partileder Hermstad står på flertallets side.

– Jeg mener langsiktig og prinsipielt at det riktige for Norge er å søke EU-medlemskap. Men jeg har ikke noen sterk mening om hvorvidt det er viktig akkurat nå. Det kommer jo også an på et eventuelt forhandlingsresultat.

– Hvorfor?

– Nesten alle de store sakene som påvirker livene våre, er av internasjonal karakter. Det er problemer som overskrider landegrensene. Det å stå i et fellesskap og samarbeid med våre naboland er prinsipielt riktig.

Hermstad opplever dissensen mer som et uttrykk for status quo, mens flertallet ønsker å ta et skritt videre.