Hopp til innhold

Måtte slette Facebook-innlegg etter sjikane

Lørdag kveld måtte NRK slette Facebook-innlegget om transpersonen Martin. Grunnen var at det kom flere sjikanerende og ubehagelige kommentarer.

Martin Klingan Skjold

Saken om Martin ble fjernet fra NRK Nyheters Facebook-side lørdag etter at det kom flere ubehagelige kommentarer mot ham.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

NRK.no har denne helgen fortalt historien til Martin (34) som har kjempet hele livet for å få lov til å være mann. Samtidig som NRK har fått flere positive tilbakemeldinger, kom det raskt sjikanerende kommentarer da saken også ble lagt ut på NRK Nyheters side på Facebook.

Saken ligger fremdeles på NRK.no, men lørdag kveld ble saken fjernet fra NRK Nyheters Facebook-side fordi kommentarene ble for belastende.

Les saken: Livet med den uutholdelige hemmeligheten

Flere personer skal ha tipset politiet om kommentarene.

ruXo4x_-4HY

Likestillingsminister Abid Raja reagerer på kommentarene som kom etter at NRK la ut saken om Martin på Facebook.

Foto: NTB

– Jeg blir lei meg og veldig opprørt når jeg hører om alt det Martin har blitt utsatt for, sier likestillingsminister Abid Raja.

Han berømmer Martin som har hatt mot.

– Det er totalt uakseptabelt å utsette en person for hets som dette, enten det er på gata, på nett eller andre steder, sier han.

Martin synes det har vært en påkjenning å stå fram, og ønsker derfor ikke å si noe om kommentarene på Facebook.

Inge Alexander Gjestvang, hvit mann ikledd svart jakke, grå genser med hvit skjortekrage brettet over kanten. Ser inn i kamera, ikke smilende.
Foto: Pressefoto / FRI

– Det er synd at det skal være så belastende for folk å stille opp i slike saker. Det sier Inge Alexander Gjestvang, leder i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Han mener dette er et stort samfunnsproblem og reagerer på kommentarene som kom lørdag. Nå er han opptatt av å beskytte Martin.

– Jeg får ukentlig meldinger om folk som sier de melder seg ut av sosiale melder og slutter å lese nettaviser fordi det er en for stor belastning, sier Gjestvang.

Han frykter at hatytringene skal bidra til hatmotivert vold.

I reportasjen forteller Martin at han har opplevd flere ubehagelige hendelser som transperson.

Mer åpenhet og større forståelse

– Transpersoner har alltid vært, og er dessverre fortsatt, en utsatt gruppe. Derfor er det så viktig at vi får høre Martins historie, sier Abid Raja.

Han håper det kan bidra til mer åpenhet og større forståelse i samfunnet.

– Jeg vil gjerne takke Martin for at han våger å være åpen om livssituasjonen sin, og jeg håper han aldri lar seg skremme til å gjemme seg bort og fornekte den han er. Han har ingenting å skamme seg over, sier Raja.

– Ikke rom for sjikane i NRK

Dette er noen av ordene som ble skrevet i kommentarfeltet lørdag:

  • Degenerert
  • Mentalt syk
  • Ustabil
  • Ekkel
Nyhetsledere i NRK: F v Espen Olsen Langfeldt,

Espen Olsen Langfeldt, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK.

Foto: Privat

– Det er trist at voksne mennesker ikke kan oppføre seg, sier Espen Olsen Langfeldt, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK.

NRK har også tidligere slettet innlegg på Facebook på grunn av kommentarfeltene.

– Det er ikke rom for sjikane på NRKs plattformer, enten det er gjennom sosiale medier eller våre egne kanaler, sier Langfeldt.

Hatkriminalitet er prioritert

Monica Lillebakken

Monica Lillebakken, fagleder i Hatkriminalitetsgruppen i Oslo politidistrikt.

Foto: Politiet

– Politiet tar slike saker svært alvorlig. Saker om hatkriminalitet er prioritert hos politiet. Det sier Monica Lillebakken, politioverbetjent og fagleder i Hatkriminalitetsgruppen i Oslo politidistrikt.

Første januar i år ble kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet innlemmet i Straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet. Det betyr at man nå kan dømmes for hatefulle ytringer mot transpersoner. Det kunne man ikke tidligere.

Samtidig er dette vanskelige saker, sier Lillebakken. For å vurdere om noe er ulovlig, er det straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer, som skal vurderes mot grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet.

– Det skal være stor takhøyde for å kunne diskutere ulike temaer, men man kan ikke true eller håne mennesker eller grupper, sier Lillebakken.

Politiet har foreløpig ikke vurdert kommentarene som kom i forbindelse med historien om Martin.

Oslo politidistrikt opprettet en hatkrimgruppe i 2014. I løpet av året skal denne gruppen utvides og bli et nasjonalt kompetansemiljø for slike saker. Målet er å bringe kompetansen rundt dette ut til politiet i hele landet.

Politiet ønsker at de som kommer over, eller blir utsatt for hatefulle ytringer, enten anmelder eller tipser politiet.

AKTUELT NÅ