Mats ble født jente: – Det er som å være venstrehendt, det er ikke en sykdom det

Flere foreldre og støttespillere til barn født i feil kropp, mener barn og unge sykeliggjøres i møte med helsevesenet. 25 av dem har sammen sendt brev til helseministeren hvor de ber om at helsetilbudet forbedres.

Mor og sønn i sofa

Mats Østerman Wibe og moren Elin Corneliussen ønsker at alle barn med kjønnsusikkerhet skal behandles godt på sykehuset.

Foto: Iram Ansari / NRK

Mats Østerman Wibe er tilsynelatende en helt vanlig elleveåring. Men da Mats ble født, fikk han navnet Solveig. Nå kjemper han for andre barn som er født i en kropp de ikke hører hjemme i.

– Jeg skjønner egentlig ikke at folk kan tro at det er en sykdom. Det er som å være venstrehendt. Det er ikke en sykdom det, sier 11-åringen.

25 foreldre og støttespillere har signert et brev til helseministeren hvor de ber om helsetilbudet til barn som er født i feil kropp forbedres. De mener barn og unge sykeliggjøres i møte med helsevesenet.

«Vi kjemper mot eksperter som burde vært våre barns allierte, men som like ofte oppleves som motstandere», skriver de i en Ytring på nrk.no.

– Vi opplever at systemet er basert på en slags mistillit til barna, en tro på at dette kommer til å gå over, sier Elin Corneliussen, en av forfatterne av Ytringen og mor til Mats.

Psykiatrisk diagnose

Diagnosen kjønnsinkongruens, eller transkjønnethet, klassifiseres i dag som en psykiatrisk diagnose. Det ønsker foreldrene å forandre.

– Det homofile gikk gjennom for tretti år siden, går våre barn gjennom i dag, sier Corneliussen.

Hun mener det er feil at barna blir behandlet som psykisk syke.

– Hele systemet er basert på at barna er syke og har psykiske problemer. Vi har konkrete eksempler på mennesker i behandlingstjenesten som omtaler disse barna som handikappet. Det føles nedverdigende, unødvendig og veldig feil, sier Corneliussen.

Et faglig spørsmål

Helseminister Bent Høie mener det er et faglig spørsmål om diagnosen bør klassifiseres som en psykiatrisk diagnose eller ikke.

Bent Høie

VIL HØRE: Helseminister Bent Høie sier alle stemmer skal bli hørt når de ser på behandlingen av pasientene.

Foto: Johansen, Carina / NTB Scanpix

– Jeg er generelt opptatt av å bygge ned fordommene mot psykiske helseutfordringer, så jeg er ikke med på et premiss om at det å ha en psykisk helseutfordring er et nederlag, sier Høie til NRK.

– Om dette er riktig eller ikke i denne sammenhengen, mener jeg er et rent faglig spørsmål der også pasientene og brukerorganisasjonene skal bli hørt, sier Høie.

– Ønsker ikke å sykeliggjøre

Rikshospitalet er det eneste behandlingsstedet for personer som er født i feil kropp i Norge. Rundt 150 pasienter utredes hvert år, av dem går rundt 50 prosent videre til behandling. En liten andel av disse velger å gjøre kirurgiske inngrep, de fleste går kun på hormonbehandling.

Avdelingsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme, Ira Haraldsen, sier det er nødvendig å vurdere pasientenes psyke.

Ira Haraldsen

VIL IKKE SYKELIGGJØRE: Avdelingsleder, Ira Haraldsen

Foto: Per Christian Gråberg / NRK

– Jeg ønsker det ikke, og jeg tror heller ikke Oslo universitetssykehus ønsker å bidra til sykeliggjøring av den pasientgruppen, sier Haraldsen.

Hun mener flere pasientgrupper enn i dag bør være i kontakt med psykisk helsevern.

– Vi vet at alle pasienter som står overfor en vurdering av transplantasjon bør få sin psykiske helse vurdert. Og jeg beklager at man i Norge i 2016 fremdeles diskriminerer psykisk helse, sier Haraldsen.

Mats var seks-syv år da han fortalte til moren sin at han følte han var en gutt. I dag får han hormonbehandling slik at han ikke kommer i jentepuberteten.

– Alle som føler at de lever i feil kropp må fortelle det til noen. Hvis man ikke forteller det, kan det ikke bli bedre, sier 11-åringen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger