Hopp til innhold

Kritiserte Kongehuset i fjor, nå mener Kolberg bruken av hoffansatte er grei

Rundt fem prosent av arbeidstida til hoffets ansatte går med til å jobbe på privateiendommene til konge- og kronprinsparet, ifølge Kongehusets årsmelding. Det mener Martin Kolberg (Ap) er helt greit. I fjor mante han om ryddighet i den kongelige økonomien.

Stortingets åpning 2016: Dronning Sonja, kong Harald og kronprins Haakon under den høytidelige åpningen av det 161. storting mandag.

Slottet oppgir bl.a. sikkerhetshensyn som årsak til at hoffets ansatte utfører arbeider på privateiendommene til de kongelige.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I årsberetningen for 2016, anslår Slottet at rundt «fem prosent av Hoffets ansattes arbeidstid medgår til forvaltningsoppgaver og vaktmestertjenester på private [kongelige] eiendommer».

– Hoffet følger prinsippet om at større og verdiøkende tiltak på private eiendommer ikke skal utføres av Hoffets ansatte, heter det.

Samtidig skriver de at loven «krever at eksterne leverandører skal følges rundt på eiendommene»:

– Derfor er det ofte mer effektivt å gjøre arbeidet selv, enn å bruke tid på å finne ekstern tjenesteleverandør til å gjøre jobben, og samtidig følge leverandøren rundt.

Formuleringene kommer i kjølvannet av Dagbladets artikkelserie som bl.a. avslørte at kong Harald og kronprins Haakon har brukt hoffets penger til å lønne arbeid på privateiendommene de eier. Ifølge avisa kan det dreie seg om millionbeløp hvert eneste år.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité gikk i desember ut og anmodet om større åpenhet rundt den kongelige økonomien. I innstillingen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2017, understreket de at det er apanasjen, og ikke hoffets midler, som skal dekke arbeid på private eiendommer.

Martin Kolberg

Martin Kolberg (Ap), leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, leser gjennom Slottets årsberetning for 2016.

Foto: NRK
  • Les hele innstillingen her (pdf)

– Åpen samtale

Men etter å ha tilbrakt dagen i møter med hoffet på Slottet og Skaugum, er komitéleder Martin Kolberg (Ap) mildere i tonen. Han beskriver det som «en god orientering».

– Vi har hatt en tydelig og åpen samtale om det som har vært diskutert i det offentlige rom, nemlig om forholdet mellom hoffets økonomi, og kongen og kronprinsparets egen organisering. Og jeg føler meg veldig trygg på at det håndteres på aller beste måte, sier Kolberg til NRK etter møtene.

Kolberg mener «det er innafor» at hoffets ansatte brukes til arbeider på privateiendommene, slik det blir skissert i årsmeldingen.

– Det er absolutt akseptabelt. Kongen, dronningen og kronprinsparet er i sine roller og funksjoner hele tida. At det noen ganger oppstår kryssende forhold må vi leve med. Når det håndteres innenfor disse rammene, er vil jeg si det er fornuftig og riktig, sier han.

Kronprinsparet med underskudd

I rapporten lister hoffet punktvis opp hva slags arbeid som blir utført på de ulike eiendommene.

  • Skaugum hovedhus: «Som kompensasjon for at staten ikke stiller bolig til disposisjon for Kronprinsen er det lagt inn midler i apanasjebevilgningen til drift, vedlikehold og utvikling av hovedhuset på Skaugum. Det kongelige hoff utfører forvaltningsoppgaver og vaktmestertjenester inkludert gartnertjeneste».
  • Skaugum gård: «Kronprinsens enkeltmannsforetak og inntektene kommer fra utleie av tolv boenheter, lager og jordbruks-, skogs- og beiteareal. Dersom Det kongelige hoff utfører andre tjenester for Skaugum gård, faktureres også dette enkeltmannsforetaket».
  • De privateide fritidseiendommene Kongsseteren, Prinsehytta. Mågerø og Uvdal: Det kongelige hoff utfører forvaltningsoppgaver og vaktmestertjenester, inkludert gartnertjenester.
  • De privatleide fritidseiendommene Dvergsøya og Jørstad: «Det kongelige hoff gjør mindre driftsoppgaver (åpne/stenge, enkle gartneroppgaver».
  • Kronprinsparets fritidseiendom på Flatholmen: «Leies ut – ekstern forvaltning av eiendommen utredes. Arbeid utført av Hoffet faktureres Kronprinsen privat.

På spørsmål om saken nå er ryddet opp i, sier Kolberg at han ikke ønsker å kommentere før komiteen har hatt en diskusjon i plenum.

– Dagens samtaler har vært konstruktive bidrag. Jeg har også en følelse av at kongehuset fikk sagt det de ville si, sier han.

I det vedlagte årsregnskapet går det for øvrig fra at den Den kongelige civilliste (som er Stortingets bevilgninger til drift, investeringer og lønn) går med 6.628.814 kroner i overskudd. Årsregnskapet til kronprinsens og kronprinsessens stab viser et underskudd på 1.459.461.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger