Kolberg forventer at regjeringen ser til venstre

I nesten 50 år har Kolberg vært en viktig maktfaktor i Arbeiderpartiet. Han har hatt flere sentrale posisjoner i norsk politikk.

Nå oppsummerer han sitt politiske liv i den politiske biografien «Tillitsmannen» ført i pennen av Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein.

I Ap har veteranen vært en tydelig venstresidestemme.

Den store prøven

Og Kolberg mener Ap nå må bevise at partiet ikke har stilt seg i spissen for en sentrumsregjering.

I NRK-programmet Politisk kvarter i dag framhever Ulstein forarbeidet til det rødgrønne samarbeidet som ga en Ap-Sp-SV-regjering i perioden 2005-13 som noe av det aller viktigste i Kolbergs politiske arv.

Et berømt Kolberg-sitat falt på Aps landsmøte i 2005.

«Så sier jeg: Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen!»

Talen kom i en periode der flere sosialdemokratiske partier i Europa hadde vært inspirert av tanker fra Tony Blairs New Labour i Storbritannia. Det var idealer om å fornye sosialdemokratiet gjennom mer markedsøkonomisk tenking og omfavnelse av globaliseringen. Forholdet til arbeidstakerorganisasjonene skulle være løsere.

Kolberg snudde om på dette, og fikk i stor grad med seg partiet. Han omfavnet fagbevegelsen, og han var en av de som fikk Ap til å gå med på et forpliktende samarbeid med et parti til venstre for seg – SV.

• LES: Martin Kolberg gir seg på Stortinget

Det var ikke gitt. Kolberg står fortsatt på samme linje i dag.

– Uten fagbevegelsen er sosialdemokratiet intet, sier Kolberg i Politisk kvarter.

Han mener partiet lå for langt til høyre politisk i 2017, og at det var grunnen til valgnederlaget. I dag mener han partiet ligger der det skal være. Selv om Aps valgresultat var verre i år enn i 2017, har partiet fått regjeringsmakt igjen.

Det ble ikke regjeringssamarbeid med SV denne gangen. SV forlot sonderingene i Hurdal og Ap dannet regjering med Sp. Det er lagt opp til at regjeringen skal samarbeide med SV om statsbudsjettene. Men regjeringen kan også skaffe flertall på mange andre måter - gjennom å samarbeide med partier som ligger til høyre for seg.

Kolberg er fortsatt ikke sikker på hvordan den nye regjeringen kommer til å opptre.

– Det som kommer til å bli framtidsprøven er at når vi kommer fram til neste jul kan si til hverandre at vi har en tydelig sentrum-venstre-regjering, ikke en sentrumsregjering. Det kommer til å bli den store prøven for oss med tanke på sosialdemokratiets posisjon i Norge for framtida.

Degradert

I boka gir også Kolberg for første gang sin versjon av det som skjedde med ham – og med partiet – etter det katastrofale stortingsvalget for fire år siden.

Det er 4. oktober 2017. Sint og skuffet har Martin Kolberg oppsøkt Ap-lederen på hans kontor på Stortinget. Han ser at Støre er stresset og under press. Og det er da ordene faller:

«At du skulle gjøre det samme – det hadde jeg aldri trodd, Jonas.»

For Jonas Gahr Støre var ikke ordene til å misforstå: Kolberg sammenligner det han er blitt utsatt for, med egne opplevelser fra mer enn 20 år tidligere, da forholdet til barndomsvennen Thorbjørn Jagland endte i et opprivende brudd.

I boka får omverdenen for første gang vite hvordan Kolberg selv reagerte da han høsten 2017 ikke fikk fortsette i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, men i stedet, slik han så det, ble satt på sidelinjen i partiet han hadde viet hele livet sitt til.

– Kaster på bålet

NRK har fått lese utdrag av boka. Og i et intervju hjemme i Lier går Kolberg dypere til verks:

– Jeg sa til Jonas: Du kaster meg på bålet. Det hadde jeg faktisk ikke trodd, sier han til NRK.

I stua hjemme står fortsatt bildet fra bryllupet til Thorbjørn Jagland og Hanne Grotjord, da Martin Kolberg og kona Aud var forlovere. Historien om det nære forholdet mellom to venner og politiske kampfeller som endte i forbitrelse og brudd, er en av de mest omtalte og famøse personkonfliktene i nyere norsk politisk historie. Derfor har sammenligningen med møtet på Støres kontor i 2017 så stor tyngde.

• JAGLAND OM KOLBERG: Jagland forsvarer vrakingen av sin nære venn Martin Kolberg

– Jonas har min fulle støtte som partileder og statsministeren. Jeg har støttet ham i alle år, sier Kolberg.

Men at beslutningen om å vrake ham, kom helt uten forvarsel, reagerer han sterkt på.

– Jeg har ikke til denne dag fått en ordentlig forklaring, sier Kolberg.

Han mener Støre eller den øvrige partiledelsen burde ha konferert med ham på forhånd, før avgjørelsen ble kunngjort.

– Det var måten dette skjedde på. Det var mest det. Det er realt at ledelsen vil bytte folk, men da må vi kunne snakke om det, sier han.

– Mistet fotfestet

Kolberg sier han mistet fotfestet av det som skjedde. I boka beskrives det som en «politisk depresjon».

– Jeg ble fortumlet av det hele og trakk meg inn i meg selv. Jeg ble lei meg, nedstemt og mistet kraften, sier han.

Selve beskjeden om at han ikke skulle få fortsette i kontrollkomiteen var det partisekretær Kjersti Stenseng som kom med. Hun ringte ham, i kraft av sitt verv som leder av valgkomiteen i Arbeiderpartiet:

«Han rekker verken å puste eller stusse før hun slipper bomben: Kolberg er vraket. Han, som bare kan noen enkle fraser på engelsk, skal fra nå av være Aps fjerde medlem i utenrikskomiteen. Den tidligere komitélederen, sekretariatslederen, partisekretæren, parlamentariske nestlederen og statssekretæren skal sette seg på aller bakerste benk.»

Kolberg har forberedt både Stenseng og Støre på budskapet i boka. Overfor NRK har Jonas Gahr Støre følgende kommentar til Kolbergs beskrivelser:

– Det å sette sammen en ny stortingsgruppe etter et stortingsvalg er en krevende kabal. Der må det tas flere hensyn, og da er det alltid noen som er skuffet. Det har jeg forståelse for.

– Jeg gleder meg til å lese boka til Martin Kolberg, som har sett og erfart så mye i norsk politikk gjennom så mange år, fortsetter statsministeren.

• MENTE AP VAR I KRISE Kolberg mener Ap er i krise: – Hadde uansett vært jævlig dårlig valgresultat

Tung høst

Høsten 2017 startet med et sviende valgnederlag, fortsatte med store interne konflikter om rollefordelingen i den nye stortingsgruppa og kulminerte rett før jul med varslene mot daværende nestleder Trond Giske.

Selv hadde Martin Kolberg på dette tidspunktet vært høyt og lavt i Arbeiderpartiet i 50 år. Han var en av partiets aller fremste profiler – ikke minst takket være vervene han hadde hatt i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité de siste åtte årene.

I denne komiteen, som blant annet har det tunge ansvaret for å føre kontroll med regjeringen, ville han avslutte sitt virke i norsk toppolitikk. Og slik han oppfatter det, var det ingen tvil om at han ville få fire nye år som komiteens leder.

Kolberg følte seg overflødig og unyttig, fordi han heller ikke fikk plass i gruppestyret. Han ble «tatt ut av beslutningslinja», som han selv sier det. Og det var han ikke forberedt på.

– Det kan være litt vanskelig å forstå at det å ikke få et komiteverv skal føre til en så kraftig reaksjon?

– Det å bli flyttet fra en komite til en annen har skjedd mange. Men dette hadde med min relasjon til Jonas å gjøre. Å ikke bli gitt en ordentlig forklaring, der ligger saken. Jeg har jo fått spørsmålet fra mange partifeller: Hvor ble det av deg, Martin? Nei, når du ikke er i linja, ikke er i posisjon, da blir du litt borte.

Tilsidesatt

At Kolberg fikk plass i den prestisjetunge utenriks- og forsvarskomiteen, var til liten trøst for ham. Han hadde ikke ett saksordførerskap i forrige periode og følte seg tilsidesatt.

– Jeg gjorde det man skal gjøre som komitémedlem, selv om det var vanskelig for meg. For jeg kan ikke engelsk og en god del av arbeidet i den komiteen går på engelsk. Dermed faller du litt utenfor.

– Hva sier det om lederegenskapene til Støre at du ikke får noen forklaring – ansikt til ansikt?

– Nei, jeg vil ikke gi det noen karakteristikk. Jeg skriver det på den kontoen at det var en veldig presset situasjon i stortingsgruppa på det tidspunktet.

Skeptisk til Giske

Kolbergs plassering i utenriks- og forsvarskomiteen etter valget i 2017 kom snart i skyggen av en annen konflikt i Aps nye stortingsgruppe. Partiets daværende nestleder Trond Giske var blitt plassert i vervet som finanspolitisk talsperson, på bekostning av Marianne Marthinsen, som hadde dette vervet fra før. Det skapte sterke reaksjoner internt og førte blant annet til at to rådgivere sluttet i protest.

Kolberg mener konstitueringen av stortingsgruppa denne høsten innebar et brudd med vedtektene, mens andre av Ulsteins kilder beskriver det som «uforståelig at Støre tok sjansen på å gi Giske en så solid maktbase».

– For det første mente jeg at Marianne Marthinsen var en god kandidat til å videreføre vervet. Den andre siden av saken var at jeg hele tiden var skeptisk til om Giske i tilstrekkelig grad var lojal til Jonas’ linje.

– Hvorfor var du skeptisk til om nestlederen i partiet skulle være lojal overfor partilederen?

– Det var erfaringen som jeg mente at jeg hadde med Trond Giske gjennom lang tid. Og at det var lett slik at han gikk sine egne veier.

– Men du satt jo i valgkomiteen som innstilte ham som nestleder foran landsmøtet i 2015?

– Ja, vi måtte ta hensyn til totaliteten i det spørsmålet. Det var åpenbart at Trond hadde veldig sterk støtte, også fra LO, i 2015. Å ikke innstille Trond ville ha skapt uenighet i valgkomiteen og i partiet.

Trond Giske har ikke besvart NRKs henvendelser i saken.

– Hadde ingen rolle

– Opplevde du at Støre ikke skjønte helt hva som ville utfolde seg?

– Han skjønte veldig godt hva som var situasjonen. Jonas tok på det tidspunktet ansvaret for helheten i partiet og sa vi måtte gå for Giske. Han mente vi måtte legge mine innvendinger til side. At LO støtten Trond, veide tungt både for ham og meg. Derfor valgte vi å innstille ham.

– Men begge var skeptiske?

– Jeg vil ikke påberope meg at Jonas var så skeptisk. For det var han ikke.

Da varslingssakene mot Trond Giske dukker opp under metoo-vinteren i Arbeiderpartiet 2017/2018, var Kolberg uten partiverv som var relevante i sammenhengen.

Etter å ha gått gjennom flere varsel mot Giske konkluderte partiet i januar 2018 med at nestlederen hadde brutt parti-retningslinjene mot seksuell trakassering. Giske beklaget oppførselen sin i noen av sakene, men har hele veien vært uenig i at han har stått bak seksuell trakassering. Han mente partiets konklusjon om brudd på retningslinjene burde omgjøres.

– Boka di heter «Tillitsmannen». Var det folk som kom til deg og ba om hjelp og råd?

– Jeg deltok jo i samtaler, men jeg hadde ingen rolle i behandlingen av metoo-sakene. Jeg støtter meg utelukkende på det ledelsen og Arbeiderpartiets organer har gjort.

Ap-nestoren mener degraderingen gjorde ham ute av stand til å bidra i en periode som for Arbeiderpartiet skulle bli ekstremt krevende. I boka beskrives situasjonen sånn:

«Hvis han hadde hatt en sentral posisjon i gruppestyret, kunne han ha bidratt til å rake kastanjene ut av de flammene som nå brant rundt beina på partiet. I stedet ble han satt i posisjon der han store deler av tiden var uvirksom. Unyttig. Til overs.»

Selv sier Martin Kolberg det slik om den siste perioden på Stortinget, de siste fire årene i et halvt århundre i toppen av norsk politikk:

– Det ble ikke slik jeg hadde forestilt meg.

• LES: Menneske eller partiorgan?