Marinbiolog om søppel i Oslofjorden: – Mange dyreliv går tapt for synder vi står for

Traktordekk, fiskeagn, gammelt garn og plast.

Dette har blitt et hverdagslig syn på bunnen av Oslofjorden, ifølge marinbiolog i WWF Verdens Naturfond Fredrik Myhre.

– Nesten hver gang vi dykker finner vi dyr som sitter fast i marin forsøpling. Mange dyreliv går tapt for synder vi mennesker står for, sier Myhre.

NRK har tidligere skrevet om flere tegn som viser at fjordens økosystem er i ubalanse.

Myhre forteller at de til stadighet hjelper hummer løs fra havsøppel. For ikke lenge siden fant de to ærfugl som hadde druknet, sittende fast i plast på fjordbunnen.

Marinbiologen lengter etter at myndighetene tar ansvar.

– I 2017 manglet 60 prosent av norske havner godkjente avfallsplaner. Dette skulle komme på plass i 2019. Det virker ikke som at det har skjedd så mye, sier Myhre.

• Over 70 ærfugler funnet døde: – Har aldri opplevd maken

Tusenvis mangler planer

I 2016 ble Norge dømt i EFTA-domstolen for at flere tusen norske havner mangler godkjente avfallsplaner.

Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen lovet da at dette skulle komme på plass i 2019. Likevel mangler fortsatt over tusen norske havner planer for håndtering av olje, kloakk og søppel.

– Det burde være rett frem å få på plass disse planene, sier Myhre, og legger til at plastprodusentene må ta større del av regningen.

– De må ta større ansvar, både fra produksjon, til avfallshåndtering og til når plasten havner på avveie, sier Myhre.

Plast på tredjeplass

Forsker i Havforskningsinstituttet Even Moland sier at plastforsøpling i Oslofjorden, sammen med avrenning fra landbruket og annen forurensning, er på tredje plass over faktorer som ødelegger økosystemet.

– Først og fremst har plast lang nedbrytningstid. Det fører til død hos fisk, fugl og sjøpattedyr, og det fragmenterer til mikroplast som kan tas opp i næringskjeden, sier Moland.

Moland reagerer på NRKs tidligere artikkel om at flere av årsakene til forandringene Oslofjordens økosystem, er ukjente.

Han sier at økosystemet viser alle tegn på sterk menneskelig påvirkning, der overfiske er den største gjennom de siste hundre årene.

– Høsting på flere nivåer i næringskjeden har tømt lokale fiskebestander. Bunntråling etter reke ødelegger sårbare bunnhabitater, og gjør det umulig for langlivete bunnfisk å etablere seg. Dette foregår i hele Oslofjorden, sier Moland.

Nedbygging og ødeleggelse av naturlige habitater regner han som den nest største påvirkeren. Moland mener derfor menneskets fotavtrykk må reduseres.

– Kysten må få et lappeteppe av marine bevaringsområder der fiske ikke forekommer. Vi bør restaurere viktige leveområder, og sette absolutte hindre for nedbygging og bit-for-bit-utbygging av kystnaturen, foreslår Moland, som noen av flere tiltak.

• Geir er pålagt å ta med plastsøppel fra havet – og ta regningen

Setter ny frist

Fredrik Myhre i WWF sier de forventer at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn snarest får på plass godkjente avfallsplaner for alle norske havner.

– Så må vi få en helhetlig strategi, som ikke bare hindrer marin forsøpling å komme ut i havet, men som sørger for at det som nå ligger der blir ryddet opp, sier Myhre.

Rotevatn sier til NRK at de siste tallene viser at 3316 norske havner har godkjente avfallsplaner. Totalt har vi 4450 havner i landet.

– Hvorfor har dette arbeidet tatt så lang tid?

– Norge er ikke EU-medlem, og det betyr at når det kommer et regelverk fra EØS, så er det ikke alltid helt perfekt tilpasset særnorske forhold – som at vi har ekstremt mange havner, sier Rotevatn, og fortsetter:

– Det har tatt lang tid å få oversikt over hvor mange havner vi har, hva de har av planverk, og få dette godkjent.

Statsråden setter igjen en ny frist – denne gangen i 2021.

Når det gjelder hvem som har ansvaret for å rydde opp søppelet som allerede ligger i fjorden, sier han at det avhenger av hvor alvorlig situasjonen er og når utslippet skjedde.

– Forurenser er ansvarlig for å rydde opp i egen forsøpling, havnene har et oppryddingsansvar, og i tillegg bidrar staten til enkelte havnebasseng der det er store utfordringer, sier Rotevatn.