Marinbiolog om søppel i Oslofjorden: – Mange dyreliv går tapt for synder vi står for

I 2019 skulle alle norske havner ha godkjente planer for håndtering av olje, kloakk og søppel. I dag mangler fortsatt over tusen havner dette. I mellomtiden går dyreliv tapt i søppelet på fjordbunnen.

WWF finner ofte hummer sittende fast i marin forsøpling. På bildet dykker Roger Carson. Foto: WWF.

Traktordekk, fiskeagn, gammelt garn og plast.

Dette har blitt et hverdagslig syn på bunnen av Oslofjorden, ifølge marinbiolog i WWF Verdens Naturfond Fredrik Myhre.

– Nesten hver gang vi dykker finner vi dyr som sitter fast i marin forsøpling. Mange dyreliv går tapt for synder vi mennesker står for, sier Myhre.

NRK har tidligere skrevet om flere tegn som viser at fjordens økosystem er i ubalanse.

Myhre forteller at de til stadighet hjelper hummer løs fra havsøppel. For ikke lenge siden fant de to ærfugl som hadde druknet, sittende fast i plast på fjordbunnen.

FOTO: WWF.

Marinbiologen lengter etter at myndighetene tar ansvar.

– I 2017 manglet 60 prosent av norske havner godkjente avfallsplaner. Dette skulle komme på plass i 2019. Det virker ikke som at det har skjedd så mye, sier Myhre.

Tusenvis mangler planer

I 2016 ble Norge dømt i EFTA-domstolen for at flere tusen norske havner mangler godkjente avfallsplaner.

Tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen lovet da at dette skulle komme på plass i 2019. Likevel mangler fortsatt over tusen norske havner planer for håndtering av olje, kloakk og søppel.

– Det burde være rett frem å få på plass disse planene, sier Myhre, og legger til at plastprodusentene må ta større del av regningen.

– De må ta større ansvar, både fra produksjon, til avfallshåndtering og til når plasten havner på avveie, sier Myhre.

Fredrik Myhre, marinbiolog i WWF

TRIST: Marinbiolog i WWF Fredrik Myhre møter triste syn i Oslofjorden under hvert dykk.

Foto: Truls Antonsen

Plast på tredjeplass

Forsker i Havforskningsinstituttet Even Moland sier at plastforsøpling i Oslofjorden, sammen med avrenning fra landbruket og annen forurensning, er på tredje plass over faktorer som ødelegger økosystemet.

– Først og fremst har plast lang nedbrytningstid. Det fører til død hos fisk, fugl og sjøpattedyr, og det fragmenterer til mikroplast som kan tas opp i næringskjeden, sier Moland.

Moland reagerer på NRKs tidligere artikkel om at flere av årsakene til forandringene Oslofjordens økosystem, er ukjente.

Even Moland

OVERFISKE: Forsker Even Moland, i Havforskningsinstituttet, sier overfiske er det største problemet i Oslofjorden.

Han sier at økosystemet viser alle tegn på sterk menneskelig påvirkning, der overfiske er den største gjennom de siste hundre årene.

– Høsting på flere nivåer i næringskjeden har tømt lokale fiskebestander. Bunntråling etter reke ødelegger sårbare bunnhabitater, og gjør det umulig for langlivete bunnfisk å etablere seg. Dette foregår i hele Oslofjorden, sier Moland.

Nedbygging og ødeleggelse av naturlige habitater regner han som den nest største påvirkeren. Moland mener derfor menneskets fotavtrykk må reduseres.

– Kysten må få et lappeteppe av marine bevaringsområder der fiske ikke forekommer. Vi bør restaurere viktige leveområder, og sette absolutte hindre for nedbygging og bit-for-bit-utbygging av kystnaturen, foreslår Moland, som noen av flere tiltak.

Nesten under hvert dykk finner marinbiolog i WWF Fredrik Myhre dyr som sitter fast i marin forsøpling i Oslofjorden.

HELDIG: Mange dyreskjebner går tapt i marin forsøpling i Oslofjorden, men denne hummeren hadde hellet med seg. Foto: WWF.

Setter ny frist

Fredrik Myhre i WWF sier de forventer at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn snarest får på plass godkjente avfallsplaner for alle norske havner.

– Så må vi få en helhetlig strategi, som ikke bare hindrer marin forsøpling å komme ut i havet, men som sørger for at det som nå ligger der blir ryddet opp, sier Myhre.

sveinung rotevatn

NÆR MÅLET: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier de håper å ha på plass alle avfallsplaner i 2021.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Rotevatn sier til NRK at de siste tallene viser at 3316 norske havner har godkjente avfallsplaner. Totalt har vi 4450 havner i landet.

– Hvorfor har dette arbeidet tatt så lang tid?

– Norge er ikke EU-medlem, og det betyr at når det kommer et regelverk fra EØS, så er det ikke alltid helt perfekt tilpasset særnorske forhold – som at vi har ekstremt mange havner, sier Rotevatn, og fortsetter:

– Det har tatt lang tid å få oversikt over hvor mange havner vi har, hva de har av planverk, og få dette godkjent.

Traktordekk på bunnen av Oslofjorden

UVISST ANSVAR: Hvem som har ansvaret for å rydde store deler av søppelet på fjordbunnen er ennå ikke bestemt.

Foto: WFF

Statsråden setter igjen en ny frist – denne gangen i 2021.

Når det gjelder hvem som har ansvaret for å rydde opp søppelet som allerede ligger i fjorden, sier han at det avhenger av hvor alvorlig situasjonen er og når utslippet skjedde.

– Forurenser er ansvarlig for å rydde opp i egen forsøpling, havnene har et oppryddingsansvar, og i tillegg bidrar staten til enkelte havnebasseng der det er store utfordringer, sier Rotevatn.

SISTE NYTT

Siste meldinger