Manshaus dømmes til forvaring

Hopp til innhold

Manshaus drepte stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrep Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.

Dommen på 21 års forvaring med en minstetid på 14 år er i tråd med påstanden til aktoratet. Dommen er enstemmig og falt i Asker og Bærum tingrett torsdag.

Til sammenlikning fikk 22. juli-terroristen 21 års forvaring med en minstetid på 10 år.

Retten mener det er utvilsomt at Manshaus' hensikten var å skape alvorlig frykt hos den muslimske befolkningen. Drapet på stesøsteren var planlagt, overveid og klart rasistisk motivert, står det i dommen.

Manshaus dømmes også til å betale erstatning til stemoren og ofrene i moskeen. Han må også betale saksomkostninger.

Dommen er på 40 sider og det tok over to timer å lese opp. Ofre, pårørende og pressen fulgte dommer Annika Lindströms opplesning på nettoverføring på grunn av koronatiltak.

Vil ikke anke

Manshaus sier han fortsatt ikke erkjenner straffskyld.

Lindström spør om han vil anke dommen.

– Jeg erkjenner meg jo ikke skyldig, så jeg kan ikke vedta dommen. Det ville vært motstridende. Jeg har besluttet å ikke anke. Det ville vært en formell legitimering av domstolene, hvilket jeg anser som et uheldig signal ettersom domstolene ikke erkjenner europeernes formelle rettigheter, sier Manshaus.

Dommeren avbryter ham og spør om han tar betenkningstid. Manshaus avviser dette. forsvarer Unni Fries sier det formelt sett må protokolleres betenkningstid. Hun utelukker ikke anke.

– Vi får drøfte den og hva som eventuelt skal gjøres de neste 14 dagene, sier hun etter retten er hevet.

Fries mener det er tvil om Manshaus tilregnlighet og har bedt om at han dømmes til tvungen psykisk helsevern.

– Jeg konstanterer at retten har kommet til en annen konklusjon, sier hun.

Aktor Johan Øverberg er fornøyd med dommen.

– Vi er fornøyd med at retten deler vår oppfatning av skyldspørsmålet og hvilken straff han skal ha.

Fordi det er Riksadvokaten som bestemmer om dommen skal ankes eller godtas har aktoratet formelt tatt betenkningstid.

Alle partene tar formelt betenkningstid.

– Ekstremt tung dag

– Det har vært en ekstremt tung dag, sier Elisabeth Hagen som er bistandsadvokaten til Johannes mor.

Moren opplever det likevel som en lettelse at saken er over.

– Hun håper at det ikke blir noen anke slik at hun har mulighet til å starte å bygge et nytt liv med nye premisser.

Hagen sier også at det har vært tungt for moren å følge saken, men viktig og nødvendig.

Retten mener han er tilregnelig

Øverberg mener Manshaus er tilregnelig, og la derfor ned påstand om forvaring. Det er også straffen Manshaus har forventet. Han ønsket ikke å bli erklært utilregnelig.

Alle de tre sakkyndige var enige om at Manshaus er strafferettslig tilregnelig. Men forsvarerne mener det er tilstrekkelig tvil i dette spørsmålet.

Derfor argumenterte forsvarer Unni Fries mot Manshaus' ønske, og ba om at 22-åringen idømmes tvungent psykisk helsevern.

Dommen legger vekt på de sakkyndiges konklusjon, premissene for denne og forklaringene i retten.

Retten mener det ikke har kommet frem momenter som kan trekke de sakkyndiges konklusjon i tvil.

– Drapet var planlagt

Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at Manshaus handlet forsettlig da han avfyrte de dødelige skuddene mot stesøsteren. «Drapet var planlagt og overveid», heter det i dommen.

– Drapet fremstår som mer rasistisk motivert enn som terror, sa dommeren.

Når det gjelder terrortiltalen er aktoratet og forsvarerne uenige om terrorhandlingen er fullbyrdet. Forsøk på terrorangrep straffes mildere enn fullbyrdede terrorhandlinger.

I dommen heter det at loven også omfatter terrorplanlegging. Aktoratet mener terrorhandlingen er fullbyrdet ved drapsforsøk med hensikt til å skape frykt. Retten mener handlingen er å anse som et klart forsøk på en terrorhandling, og at tiltalepunktene må anses som to atskilte handlinger.

Retten finner det bevist at Manshaus hadde terrorhensikt ved angrepet på Al-Noor-moskeen.

Retten finner også utvilsomt at Manshaus tok seg inn i moskeen med forsett, og at formålet var å skyte og drepe så mange muslimer som mulig.

– Skyldkravet for drapsforsøk er oppfylt, sier Lindström.

Manshaus har ikke innrømmet straffskyld fordi han har påberopt seg nødrett. Dette avviser retten.

Ingen formildende omstendigheter

Retten mener det er skjerpende at drapet er begått overlegg. At drapet var rasistisk og hadde «karakter av ren henrettelse» regnes også som skjerpende omstendigheter.

Når det gjelder forsøket på terrorangrep viser retten til at frykten ikke bare rammer de direkte berørte, men også øvrige deler av samfunnet. Drapsforsøkene skjedde med terrorhensikt, og mener Manshaus' sterke gjennomføringsvilje er en skjerpende omstendighet.

Lindström påpeker at utfallet kunne blitt fatalt.

Retten har funnet det bevist at Philip Manshaus hadde til hensikt å skape alvorlig frykt i befolkningen.

Retten mener det ikke er noen formildende omstendigheter, og at straffen må settes til lovens maksimum.

Lindström forklarer hensikten med forvaring, som er å beskytte samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser i fremtiden.

Dommeren viser til at Manshaus ikke angrer, men at fordi han er ung og ressurssterk kan endre holdninger med tiden. Retten mener likevel at grovheten i handlingene og det Manshaus uttrykker taler for forvaring.

Veien mot drap og terror

Lindström gikk først gjennom hendelsesbeløpet som anses som bevist utover enhver rimelig tvil.

Det handler først om nettsidene med nynazistisk innhold og handlet om «rasebasert» borgerkrig som Manshaus besøkte. Vennene begynte å unngå ham, og han ble interessert i konservativ kristendom.

Manshaus har pekt ut New Zealand-terroristen Brenton Tarrant som sin viktigste inspirasjonskilde. Han lastet ned Tarrants manifest etter angrepet i New Zealand mars 2019.

Dommen beskriver også møtet Manshaus hadde med Den nordiske motstandsbevegelsen, og påpeker at han brukte mye tid på høyreekstreme nettsider.

Manshaus kom med flere rasistiske uttalelser til stesøsteren sin, og truet også med å drepe broren sin dersom han fikk seg en kjæreste fra et annet land.

10. august 2019

Lindström går detaljert gjennom drapet på stesøsteren Johanne Ihle-Hansen (17). Hun ble drept med fire skudd i sin egen seng. Det eneste Manshaus skal ha sagt er «nå er det nok». Han forklarte i retten at hun «så overrasket ut».

Dommeren viser til Manshaus egne notater der det står at han hadde planer om å skyte så mange som mulig i moskeen og så tenne på bygningen.

Manshaus lastet opp en rekke bilder av seg selv på nettet før angrepet. Han ville bli husket som en martyr, står det i dommen.

Manhaus hadde på seg ett GoPro-kamera da han var i moskeen. Men han fikk ikke til å strømme angrepet på internett slik han hadde tenkt. Opptaket fra angrepet har blitt vist i retten.

Dommen siterer innlegget Manshaus publiserte på nettsiden Endchan før moskeangrepet, der han skriver at han ble utvalgt av «Saint Tarrant».

Innlegget avsluttes med «Valhall venter». «Formålet med innlegget var å få folk til å føle seg utpekt av ham selv, slik han følte seg utpekt av Tarrant», heter det i dommen.

To skudd gikk av da Manshaus ble overmannet i moskeen, og han ble slått i ansiktet med en geværkolbe. Muhammad Rafiq, som holdt Manshaus nede, har forklart at han fryktet for sitt eget liv flere ganger mens basketaket pågikk.

Les ogå: Moren til Johanne Zhangjia Ihle-Hansen: – Hun hadde mange fremtidsplaner

Erstatning til ofre og etterlatte

Moren til Johanne Ihle-Hansen tilkjennes en oppreisning på 280.000 kroner. Retten har lagt vekt på de skjerpende omstendighetene og at det var et rasistisk motivert drap.

Muhammad Rafiq, som overmannet Manshaus og kjempet for livet i 20 minutter, tilkjennes oppreisning på 160.000 kroner. Retten bemerker at han har fått psykiske problemer i ettertid, og viser til at han føler seg utrygg og ikke tør å gå til moskeen lenger.

Mohammad Iqbal, som deltok i slåsskampen med Manshaus, har fortalt om liknende ettervirkninger. Han tilkjennes en oppreisning på 130.000 kroner.

Den tredje personen som var i moskeen tilkjennes en oppreisning på 70.000 kroner.

Styremedlem Irfan Mushtaq, som kom til stedet før politiet, tilkjennes ikke oppreisning.

Manshaus må også betale saksomkostninger på drøyt 200.000 kroner.

Olle Nohlin er koordinerende bistandsadvokat. Han mener erstatningene burde vært høyere. Det ble argumentert for i retten at de burde være på høyde med erstatningene etter Utøya-terroren.

– Det er vel fordi retten ikke i tilstrekkelig grad hensyntar at det er en terrorhandling, og legger til grunn erstatning etter et drapsforsøk, sier Nohlin.

Hitler, Breivik og Tarrant som forbilder

I retten har Manshaus forklart at han mener «den hvite rase» er truet av ikke-vestlige innvandrere. Derfor har ha påberopt seg nødrett.

Han har nevnt både Adolf Hitler og Anders Behring Breivik som forbilder, hevdet det pågår et «folkemord på det europeiske folk», og kaller Holocaust en myte.

Det er også sentralt at han har fortalt at ble direkte inspirert av New Zealand-terroristen Brenton Tarrant til å angripe moskeen.

Manshaus slo i bordet da han fortalte om drapet på stesøsteren

– Jeg vil beklage til alle meningsfeller for at jeg ikke får utrettet mer skade. Det skammer jeg meg over. Jeg handlet impulsivt, var stresset, og burde ha planlagt angrepet bedre. Men jeg er stolt over å ha fått muligheten til å kjempe i en tid der man desperat trenger hjelp, sa Manshaus i sin forklaring.

Tror ikke Manshaus har inspirert andre høyreekstreme: – Han har blitt latterliggjort av sine egne

Manshaus bestilte en skuddsikker vest og et GoPro-kamera bare noen få dager før han dro til Al-Noor-moskeen med farens rifle og hagle.

Inne i moskeen rettet Manshaus våpenet mot Muhammad Rafiq, Mohammad Javed Iqbal og et tredje moskemedlem. Han ble overmannet av Rafiq før han rakk å løsne skudd, og ble kraftig forslått i basketaket som fulgte.