Manon (1) dør mens krigsfotograf Harald Henden tar bilde av ham

Denne uken kommer biografien om VG-fotografen som i snart 30 år har reist verden rundt og dokumentert krig, konflikter og naturkatastrofer.

I kveld gjester han NRK-programmet «Lindmo». Der forteller han om noen av de sterkeste inntrykkene, hvordan han forbereder seg til en jobb og hvordan han takler å være så tett på så mye elendighet over så lang tid.

– Det kan være veldig overveldende fordi sanseinntrykkene kan være så sterke. Men med erfaring så lærer man å skru av følelsene litt der og da, og tar det mer innover seg i etterkant, sier Henden.

Det er ikke alltid like lett. Siden 1989 har han vært ved frontlinjen midt i konflikter. Men spesielt én hendelse sitter ekstra godt i hos fotografen.

• LES OGSÅ: Når krigen blir vakker

– Kom til helvetes forgård

I 1998 var Henden en av få fotografer som reiste inn i Sudan, i det som i dag er Sør-Sudan, for å dokumentere en sultkatastrofe som for det meste var oversett av verdenssamfunnet.

Det ble en skjellsettende opplevelse.

Sammen med et par andre internasjonale medieorganisasjoner, chartret VG-journalistene et fly fra Kenya, for å komme seg inn til området. De fløy inn, landet på en grusstripe, og ble forferdet over det som møtte dem da de kom ut av flyet.

– Vi kom til helvetes forgård. Titusener døde av sult rundt oss. Leger uten grenser hadde satt opp et ernæringssenter, der hjelpearbeiderne var utslitt, og nøden og sulten hos mange festet sitt dødelige grep. De måtte velge mellom de som skulle leve og de som skulle ligge og dø. Det var helt forferdelige scener, forteller Henden.

– Overveldende maktløshet

Han begynte å gå rundt i området med kameraet sitt for å få en oversikt over situasjonen. Etter kort tid kom han til en stråhytte. Da han gikk inn så han et utmagret barn som lå i morens fang.

– Det var ett år og seks måneder gamle Manon. Det jeg oppfatter som bestemoren til Manon sitter stoisk ved siden av dem, og jeg spør med kroppsspråk om jeg får lov til å fotografere. Mens jeg fotograferer så trekker Manon sitt siste sukk og dør, forteller den erfarne fotografen.

Moren la den lille gutten forsiktig ned på jordgulvet før hun brøt sammen i sorg liggende på magen ved siden av. Den følelsen av maktesløshet som kom over ham i det øyeblikket beskriver Henden som «overveldende».

– Jeg har ikke noen kompetanse til å hjelpe, gi næring intravenøst i en slik situasjon. I andre situasjoner kan man legge fra seg kameraet og hjelpe til hvis noen er såret for eksempel, sier Henden.

Lukt mest intenst

Når han kommer hjem fra oppdrag trenger han ofte noen dager helt alene la inntrykkene synke inn.

Han sier at det man ser kan han bli vant til, men lukten som følger ham hjem igjen fra de stedene er vanskeligere å kvitte seg med.

– Det er først og fremst lukten av død – særlig gammel død – det er den som sitter i verst. Det kan være så intenst at når jeg holder foredrag – og jeg kommer til et bilde der jeg fikk disse inntrykkene i opptakssituasjon – så slår lukten mot meg fra lerretet, sier Henden.

«Lindmo» sendes på NRK1 klokken 21.25 fredad kveld.