NRK Meny
Normal

Mannlige toppledere har begynt å forstå hvorfor de har så få kvinnelige kolleger

Tidligere mente «Gutteklubben Grei» at kvinner var årsaken til at det er så få kvinnelige toppledere i Norge. Nå har de innsett at de selv er en stor del problemet.

Laster Highcharts-innhold

Leder Mari Teigen i CORE, senter for likestillingsforskning
Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Det står dårlig til med likestillingen blant norske toppledere, men erkjennelsen av hvorfor det er slik har blitt bedre.

Det viser resultatene fra den siste Lederskapsundersøkelsen Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført for Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Da norske toppledere ble spurt om hvorfor en så liten andel av norske toppledere var kvinner i år 2000, svarte de fleste at det skyldtes kvinnene selv. Ett og et halvt tiår senere svarer 75 prosent at en viktig forklaring på mannsdominansen er at for mye rekruttering skjer gjennom uformelle nettverk.

– Det betyr at «Gutteklubben Grei» litt tydeligere ser at det er noe med hvordan vi gjør ting, blant annet i rekrutteringsprosesser, som kanskje fremmer mannlige mer enn kvinnelige kandidater, sier Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestilling på Institutt for samfunnsforskning.

Erkjennelsen kommer:

  • mer enn 100 år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge.
  • rundt 40 år etter at likestillingsloven ble vedtatt. Loven som uttrykkelig tok «særlig sikte på å bedre kvinnens stilling».
  • tre og et halvt tiår etter at Norge fikk sin første kvinnelige statsminister.
  • tre tiår etter at Gro Harlem Brundtland (Ap) øket kvinneandelen i regjeringen sin til godt over 40 prosent, og som har lagt føringer for alle senere regjeringer.
  • nesten ti år etter loven om at 40 prosent av styrene i norske allmennaksjeselskaper skal bestå av kvinner.

Erkjennelsen har modnet

Lederskapsundersøkelsen omfatter rundt 1.300 toppledere innen 10 sektorer i norsk samfunnsliv. Den ble gjennomført i år 2000 og i 2015 (se faktaboks).

Nå blir alle resultatene offentliggjort, og de viser at likestillingen sakte, men sikkert er på vei i riktig retning. Andelen kvinner i toppledelse i Norge er på vei opp, men det er langt igjen innen de fleste sektorer (se grafen i toppen av saken).

De to verstingene er næringslivet og forsvaret med kvinneandeler på toppen på henholdsvis 13 og fire prosent.

Men nå øker erkjennelsen av hva som gjør kjønnsfordelingen så skjev.

Laster Highcharts-innhold

– Det har blitt en mer kompleks forståelse blant norske toppledere om årsakene til vedvarende mannsdominans. Man tror ikke lenger at det kun skyldes kvinnene, men at det også skyldes andre faktorer, sier Teigen.

Den erkjennelsen har sittet langt inne. Ifølge Teigen kan det blant annet skyldes at det er vanskeligere å gjøre en kritisk analyse av seg selv og egne prosesser, enn å plassere ansvaret hos andre.

Nestleder i Ap, Hadia Tajik
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet kunne ikke vært mer enig.

– Erkjennelsen er viktig nettopp fordi dette er en av årsakene til at en del damer ikke slipper til, ikke blir sett eller ikke får den anerkjennelsen som kompetansen deres tilsier, sier Tajik.

Det gjør at det fortsatt er en lang vei å gå før man har likestilling på toppen av norsk næringsliv.

Det skyldes ikke vond vilje fra de som rekrutterer, tror administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– Jeg tor ikke dette handler om aktiv kjønnsdiskriminering, men ubevisste preferanser man ikke er klar over, sier Skogen Lund.

Menn er menn nærmest

I 2015 gjorde Tankesmien Agenda og Markedshøyskolen en undersøkelse der forsøkspersonene fikk presentert fortellingen om en suksessfull entreprenør.

Alle fikk nøyaktig samme historie, men halvparten fikk vite at entreprenøren het Hans og den andre halvparten at hun het Hanna.

Det ga totalt forskjellig oppfatning av hovedpersonen.

72 prosent av de spurte mente Hans fremsto som en god leder, mens bare 54 prosent mente det samme om Hanna.

Forskjellene var størst hos de mannlige forsøkspersonene.

Undersøkelsen viste blant annet at:

  • menn likte Hans, men ikke Hanna. Kvinnene likte Hans og Hanna like godt.
  • menn heller ville jobbe for eller samarbeide med Hans enn Hanna. Kvinner var like åpne for å jobbe for eller samarbeide med begge.
  • menn gjerne ville ha Hans som mentor eller ta de samme valgene som ham. Mens de ikke var så interessert i å få karriereråd fra Hanna. For kvinnene spilte det ikke noen rolle om rådene kom fra Hanna eller Hans, eller hvem av dem som skulle være mentor.
  • menn trodde Hans var lykkeligere enn Hanna, mens kvinnene ikke trodde det var noen forskjell.
  • menn stoler like mye på Hanna som Hans mens kvinnene syntes det virket som om Hanna var mer til å stole på enn Hans.

Helleland: – Vi trenger sterke menn som heier på kvinner

Kulturminister Linda Hofstad Helleland
Foto: Lotte Olsen Jessa / NRK

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) sier dette om funnene i undersøkelsen:

– Det viser at det er en del skjulte mekanismer som kan hindre kvinner i å bli ledere. Det er bra å identifisere det, men nå må vi begynne å gjøre noe med det også.

Det betyr at kvinner må bli flinkere til å synliggjøre seg selv, og at erkjennelsen til dagens stort sett mannlige toppledere må omsettes i handling.

– Vi trenger sterke mannlige ledere som tør å rekruttere sterke kvinnelige ledere for at deres egen bedrift skal gjøre det best mulig. Vi trenger flere av de modige mennene som går foran og viser at det er bra for selskapene å gi plass til kvinnene i toppledelsen, sier Helleland.

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund
Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Det er nettopp den oppskriften som har sendt Skogen Lund til topps i norsk næringsliv.

Hun har hatt lederstillinger flere norske selskaper som Aftenposten og Telenor. Hunhar vært visepresident og president i NHO før hun ble administrerende direktør samme sted

.– Jeg føler at jeg har blitt heiet frem av veldig mange menn. Når jeg har stått innfor de vanskelige valgene har det ofte vært en mann som har sagt at «det må du gjøre, Kristin. Det klarer du». Det er litt for få kvinner som har fått den pushen og selvtilliten på veien, sier Skogen Lund.

NHO-sjefen mener det er håp for fremtiden. Ikke bare fordi det har blitt en større bevissthet rundt rekruttering, men også fordi kvinner selv tar grep.

– Tiden jobber for oss. Vi ser at kvinner i stadig større grad dominerer på de høyere utdanningene og på utdanningene som tradisjonelt leder til toppstillingene i næringslivet. Den tendensen vil også befeste seg når disse kommer i alderen der de blir konsernsjefer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger