– Eg har levd på «dumpster diving» i det siste. Det held hardt, men vi har akkurat det vi treng for å gjere dette, seier Even Nord Rydningen (35).
I april tok han ulønt permisjon frå jobben i som seniorrådgjevar i asylavdelinga i Utlendingsdirektoratet. Sidan har han brølt for klimaet framfor Stortinget nesten dagleg.
– Kvar arbeidsdag klokka 12.00, seier han.
Rydningen har jobba frivillig i månadsvis for å få fleire til å gjere det same.
Etter kvart balla det såpass på seg at han fekk med seg 70 organisasjonar i Klimavalgalliansen på å jobbe for å 100.000 personar til brøle for klimaet i Oslo og tusenvis i andre byar. Markeringa er partipolitisk uavhengig.
– Vi ser at trussamfunn, fagforbund, store bedrifter, Idretts-Noreg og Kultur-Noreg mobiliserer og dreg med seg sine. Vi samlast om den desidert viktigaste saka i vår tid, seier Rydningen.
Samling for klimaet
Og dette er bodskapen:
– No er det nok. No må politikarane prioritere klimasaka, seier han, og held fram:
– Vi ønsker at våre folkevalde samlar seg no og finn løysingar på vegner av nasjonen og oss alle. Vi ønsker ein inkluderande og modig politikk som gjer at vi når målet i Parisavtalen om å avgrense global oppheting til eit minimum, fordi det er lønnsamt.
Rydningen er styreleiar i foreininga Klimabrølet som står bak markeringa. Tidlegare har han mellom anna vore med på aksjonar mot matkasting.
På Facebook-arrangementet er det over 9900 personar som har sagt at dei kjem, og 15.000 som er interesserte – eit stykke unna målet om 100.000 demonstrantar.
Like over klokka 15 var det rundt 7000 personar til stades, opplyser operasjonsleiar Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt til NRK.
– 100.000 er eit hårete mål, men reflekterer alvoret i klimakrisa. Vi sette oss det målet og kryssar fingrane for at alle skjønar at deira oppmøte er viktig, seier Rydningen.
I ei pressemelding fredag ettermiddag opplyste arrangøren at rundt 30.000 menneske i 14 byar deltok i Klimabrølet. Ca. 20.000 av desse møtte opp på arrangementet i Oslo sentrum, ifølgje arrangøren sine eigne tal.
– Kvifor brøler de, Rydningen?
– Brøling har gitt rettar til arbeidarar, kvinner og slavar. Å brøle, det å seie frå høgt og tydeleg er heilt avgjerande for at vi skal treffe dei nødvendige klimatiltaka, seier Rydningen.
Kjem ikkje med eigne løysingar
Det heile begynte med eit innlegg på Facebook i januar.
– Eg sat åleine heime i sofaen og kjente på alvoret, slik mange gjer. Eg tenkte at klimasituasjonen var alvorleg og kjip. Eg var redd og sint, og posta eit innlegg om å lage ein svær markering. Så har det balla raskt på seg.
Hovudkravet til Klimavalgalliansen er altså å få på plass løysingar for å hindre at kloden blir for varm. Og samstundes verne om naturen.
Men klimabrølarane let det vere opp til politikarane, stat, fagmiljø og FNs klimapanel IPCC å svare på korleis dette skal skje. Det er dei som er eigna til å svare på dette, står det å lese på klimabrolet.no.
«Våre folkevalde manglar derimot mot og marsjordre, til å sette i verk til dels upopulære, men heilt nødvendige klimatiltak - no. Dei er vidare redde for å investere i klimatiltak med usikker avkastning», skriv foreininga på nettsida.
– Ola, Kari og Abdullah Nordmann har venta lenge på ein lågterskel og inkluderande plattform som dei kan kjenne seg heime i, for å seie frå om at no er det nok. Vi finn oss ikkje i å drive sidelengs inn i framtida lenger. Det er mogleg å løyse dette og sikre umistelege verdiar, så lat oss gjere det, seier Rydningen.
Etterlyser konkrete tiltak frå brølarane
Ein som ikkje bidreg under Klimabrølet, er Ketil Solvik-Olsen, tidlegare samferdsleminister og no sentralstyremedlem i Framstegspartiet.
– Eg meiner det er viktig å diskutere gode tiltak framfor å skape ein nærmast panisk reaksjon. Når ein får panikk blir det ofte dårlege løysingar, seier Solvik-Olsen.
Han saknar at klimabrølarane kjem med eigne forslag på korleis klimautfordringa kan bli løyst.
– Det er bra å utfordre politikarar, men då burde dei utfordre oss på konkrete tiltak dei meiner manglar, seier Frp-politikaren.
Les også: – Det er lett å få merksemd ved å brøle. Men vil du verkeleg endre verda – så finn løysingar.
Saknar engasjement frå høgresida
Rydningen meiner på si side at verken den politiske høgre- eller venstresida er gode nok på å finne klimaløysingar.
Han oppmodar til samarbeid på tvers av partia for å komme fram til gode tiltak. Særleg saknar han at Høgre og Frp er meir engasjerte for klimaet.
– Det handlar om å lage eit konkurransedyktig og berekraftig norsk arbeidsliv og næringsliv. Det handlar om å unngå katastrofale migrasjonskriser. Vi saknar tydelegare politikk frå den sida, det er openbert ei god konservativt sak, ei sak for Frp, seier han.
Vil påverke kommunevalet
Tidspunktet for klimabrølet er ikkje tilfeldig, sånn ei veke før kommunevalet 8. og 9. september.
– No i valkampen vil vi synleggjere at for det breie laget av befolkninga er ein god klimapolitikk viktig.
Han er misnøgd med merksemda klimakampen har fått i valkampen.
– Det har berre vore eit sidespor. Vi må snakke om korleis vi skal handtere den historiske omstillinga vi står overfor. Vi må snakke om korleis vi skal få med og investere i 200.000 arbeidarar i olje og gass, og nytte deira unike kompetanse for å få til omstillinga. Vi må snakke om korleis bønder skal løyse denne krisa saman med oss i byar. Det er i grunn dette velferd, arbeidsplassar og tryggleik handlar om, seier han.
Ap: – Treng sterkare klimapolitikk
Espen Barth Eide (Ap) er blant politikarane som er med på det store klimabrølet.
– Eg er samd i at vi treng ein mykje sterkare og raskare politikk for å lukkast i det grøne skiftet, komme oss vidare ut av fossilalderen og for å kombinere arbeid, verdiskaping, klima og rettferd. Det jobbar vi i Arbeidarpartiet for. Eg er veldig inspirert av dette, seier Barth Eide.
Regjeringa med klimasatsing
Venstre-leiar og kulturminister Trine Skei Grande støttar aksjonen, og peikar på at regjeringa rullar ut omlegging av transportsektoren, med satsing på kollektiv, tog, næringsliv og grøn skipsfart.
Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) viser til at regjeringa siste veka også har fått på plass flytande havvind.
Han peikar på tre tiltak for å halvere klimautsleppa innan 2030: Kutte alt fossilt drivstoff, ta vare på naturen og legge om økonomien så den globalt ligg innanfor toleevna til naturen.