Hopp til innhold

Mann, rik og minst 25 år

I 1814 måtte man være over 25 år gammel, tilhøre en privilegert yrkesgruppe og ha en viss eiendom for å kunne stemme. Og være mann, selvsagt.

Valgurne
Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

Alderen for stemmerett har blitt forandret flere ganger. I 1978 ble den senket fra 20 til 18 år, som er aldersgrensen i dag.

Barneombud Reidar Hjermann ønsker å senke grensen til 16 år.

Les også: Vil gi 16-åringer stemmerett

Debattér: Bør ungdommer få stemme?

Fornuft og følelser

Den norske Grunnloven ble regnet som demokratisk sammenlignet med andre lands grunnlover, men det var likevel bare mellom 7 og 8 prosent av befolkningen som hadde stemmrett frem til 1884. Da kom den første grunnlovsendringen om stemmerett.

To grupper som kjempet for stemmeretten var arbeidere og kvinner. Oppgaven var vanskelig uten mulighet til å tale sin sak i Stortinget.

Mange mente også at arbeidere og kvinner ikke hadde nok kunnskaper til å delta i valg - og frykten var at de ville følge følelser og instinkter, ikke forstanden.

Alle menn over 25 år

Venstre og Arbeiderpartiet kjempet for alminnelig stemmerett for menn, senere også kvinner. Høyre var imot, fordi de mente at mindretallet - altså de rikeste - var de som betalte mest i skatt, og at det ikke var riktig at flertallet skulle kunne bestemme størrelsen på skattene.

De mest velstående arbeiderne fikk stemmerett i 1884, etter bestemte inntektskriterier, og i 1889 fikk alle menn over 25 år stemmrett.

I 1907 fikk kvinner med en viss skattbar inntekt, eller som var gift med menn med en slik inntekt, stemmerett. Rundt halvparten av norske kvinner over 25 år kunne dermed gå til valgurnene.

I 1913 fikk alle kvinner over 25 år stemmerett.

AKTUELT NÅ