I 2020 voldtok den 23 år gamle mannen en 36 år gammel døv kvinne i Swat, et distrikt nord i det sørasiatiske landet.
Han ble funnet skyldig for voldtekten og dømt til livstid i fengsel. Han måtte også betale 100,000 rupi – omtrent 4300 norske kroner – i erstatning til kvinnen.
Det opplyser mannens advokat til CNN.
Kvinnen ble gravid som følge av voldtekten og fødte senere et barn.
Lokalt råd bestemte ekteskap
Mandag denne uken ble det imidlertid kjent at mannen slipper ut av fengsel. Det ble bestemt av høyesteretten i Peshawar, hovedstaden i provinsen der Swat ligger.
Avgjørelsen kom etter at mannen og kvinnen ble gift tidligere i desember. Giftermålet var et resultat av et forlik inngått på vegne av de to av et lokalt jirga.
Et jirga, eller et lokalt råd, består av eldre menn som tar avgjørelser basert på sharialovene.
Human Rights Commission of Pakistan (HRCP) har fordømt løslatelsen av mannen.
– Det er forferdelig å se at høyesterett løslater mannen på bakgrunn av et «kompromiss» om ekteskap mellom mannen og fornærmede. Dette er et grovt brudd på folkeretten, skriver de på Twitter.
Kjent problemstilling
– Dette er dessverre en problemstilling og skadelig praksis vi ser i flere land, sier Kjersti Dale, utenlandssjef i Care.
Organisasjonen jobber med kvinners rettigheter og muligheter i flere av verdens aller fattigste land.
Dale sier det kan være flere grunner til at ekteskap etter voldtekt inngås:
– Her er det flere innfallsvinkler. Det er en måte for mannen som er involvert å unngå straff, men det handler også om skam for kvinnen. Om en kvinne har sex før ekteskap regnes hun i enkelte land som mindre verdt.
Dale omtaler det som et tydelig eksempel på «victim blaming» – å skylde på offeret for ugjerningen som er gjort.
– At ofre spør seg selv om de har skyld i hendelsen skjer jo også her i Norge, men her ser man det i ytterste konsekvens.
Lovlig i flere land
Pakistan er et av flere land hvor ekteskap kan være en vei utenom straff for en voldtektsdømt.
En rapport fra FNs befolkningsfond fra 2021 lister opp land som Thailand, Bolivia, Irak, Kuwait og Russland som eksempler.
Den totale listen strekker seg, i tillegg til Pakistan, 20 land lang.
– Lover som dette legger skylden på hendelsen over på offeret. Det er også et forsøk på å renvaske en kriminell handling og bryter med basale menneskerettigheter, uttalte Natalia Kanem, direktør for befolkningsfondet, da rapporten ble publisert.
Under kan du lese mer om hvordan lovene fungerer i noen av landene:
Konservativt område
Distriktet Swat, hvor overgrepet fant sted, er kjent for å være et vanskelig sted å leve for jenter og kvinner.
Det var der Malala Yousafzai ble skutt av tilhengere av pakistansk Taliban i 2012.
Området ligger landlig til og er preget av konservative holdninger. Pakistanske Taliban (TTP) har fått et solid fotfeste i området etter at Taliban gjentok makten i Afghanistan i fjor, skriver Deutsche Welle.
TTP styrte deler av Swat for flere år siden, da Taliban var på sitt største. De innførte flere lover i området, som å nekte jenter og kvinner utdannelse.
Flere tusen voldtekter
Over 5000 kvinner anmeldte voldtekter i Pakistan i fjor, viser tall fra HRCP. De mener samtidig at det reelle tallet er mye, mye høyere.
60 prosent av dem som anmelder, ender med å droppe anmeldelsen, ifølge Legal Aid Society (LAS). De er en ideell organisasjon som tilbyr rettslig hjelp til vanskeligstilte i landet.
De skriver også på sine sider at det er en stor økning i kjønnsbasert vold og seksualisert vold i landet.
– Det er en nasjonal epidemi med alarmerende få saker som ender med domfellelse for de siktede.
LAS skriver videre at saker med vold og seksualisert vold mot kvinner ofte løses privat, utenfor rettssalen.
– Det for å bevare familiens ære. Å legge skyld på offeret er også vanlig – systemet er rigget for å gjøre det vanskelig for kvinnene.