NRK Meny
Normal

Mangler prøver fra 7500 dømte i DNA-registeret

Politiet henter ikke inn DNA når de har sjansen, og dermed mangler 7500 prøver i registeret. En del av disse er vanskelige å samle inn, for ingen vet hvor de dømte er.

Politiet skal alltid lagre DNA-prøver fra straffedømte, men 7500 av disse prøvene er ikke tatt.

Folkehelseinstituttet analyserer DNA-prøver fra politiet, blant annet i sedelighetssaker. Her undersøkes undertøy for å finne en DNA-profil.

Denne uka ble en mann pågrepet for voldtekt av to unge jenter i Oslo. Overgrepene skjedde i år 2000, og mannen ble pågrepet etter et DNA-treff fra en sak i Sverige. Han stiller seg uforstående til siktelsen.

Men treffet i registeret viser hvor viktig DNA er blitt i etterforskningen av straffesaker.

– Det er veldig viktig at vi får inn DNA-profiler. Hvis vi investerer i DNA-registeret ved å sikre spor og ta personprøver, så gjør det at politiet får raske svar og kan gå videre i saken, sier seksjonsleder Heidi Frydenberg i Kripos.

Pressekonferanse om overgrep på Romsås i 2000

Politiet i Oslo holdt denne uka pressekonferanse om DNA-treff i en sedelighetssak fra år 2000. En mann er siktet for overgrep mot to unge jenter på Romsås.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Ulik praksis

De siste årene er reglene for når politiet kan ta DNA-prøve blitt oppmyket flere ganger. Nå holder det at en person er sterkt mistenkt eller sikta for noe som vil medføre fengselsstraff.

– De siste 2–3 årene har det kommet inn mange flere personprøver fra politiet, sier Solveig Jacobsen, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, som analyserer prøvene.

Men politiet benytter seg ikke alltid av muligheten til å ta DNA tidlig i etterforskninga, og sikrer ikke prøve mens personer sitter i varetekt. I stedet venter de til dommen er falt og straffen sonet.

Heidi Frydenberg i Kripos

Heidi Frydenberg, seksjonsleder i Kripos

Foto: Odd Iversen / NRK

– I noen politidistrikt handler det om rutiner. Det er viktig å bruke mulighetsrommet, sier Frydenberg.

Problemet er at det ofte er for sent når den dømte er ute av fengsel. Politiet greier ikke spore opp alle, og det er én av grunnene til at det i dag mangler 7500 prøver fra dømte.

85.000 prøver

Siden år 2000 har DNA-registeret økt fra noen hundre til 85.000 prøver.

Størsteparten er fra personer som er dømt for kriminalitet. Andre er fra pågående etterforskninger, eller fra ukjente gjerningspersoner i ikke oppklarte saker.

Det var en slik profil politiet fikk treff i da mannen i 40-årene ble siktet for overgrepene på Romsås denne uka.

DNA-analyse ved Folkehelseinstituttet

DNA-analyse ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Odd Iversen / NRK

Mange ulike saker

Frydenberg sier DNA nå brukes for å oppklare både hverdagskriminalitet som tyveri og innbrudd, men også drap og overgrep.

– I sedelighetssaker kan det være avgjørende, sier Frydenberg.

Flere store saker er løst som følge av treff i DNA-registeret, blant annet Aksla-drapet i Ålesund.

– Et søk i registeret går på sekunder, og basen er umettelig. Den tåler millioner av profiler, sier Frydenberg.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger