Mange spionsaker: Etterretningstjenester bruker «name and shame»-metoden

De siste månedene har det vært en rekke nyhetssaker om russiske og kinesiske spioner som blir tatt i Vesten. Det kan skyldes at mange vestlige etterretningstjenester har valgt «name and shame»-metoden.

Bygget til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Nydalen i Oslo

STOR TRUSSEL: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer fremmede staters etterretningsarbeid som en av de tre største truslene mot Norge i sin årlige trusselvurdering, sammen med terror og hacking.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

USA går hardt ut mot Kina, og Kina går hardt ut mot USA. Russland støtter en diktator i Hviterussland, og kan ha påvirket valg i både USA og Storbritannia. Den populære kinesiske appen TikTok kan brukes til å overvåke brukerne. Spenningene mellom Øst og Vest er høye, og det snakkes om en ny kald krig.

Karsten Friis. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Karsten Friis, seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Foto: Christopher Olssøn / NUPI

– Økte spenninger betyr at det blir mer klassisk spionasje, og mer hacking. Aktiviteten er høy, og bevisstheten rundt det har økt. Det kan føre til at flere saker kommer ut i media, analyserer Karsten Friis, seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Nupi.

15. august ble en norsk mann i 50-årene siktet for spionasje til fordel for Russland. Mannen var ingeniør i DNV GL, og hadde nær kontakt med kunder i olje og gass-sektoren.

I går ble en fransk forsvarsoffiser tatt for spionasje for Russland.

«Name and shame»

Annett Aamodt

Seniorrådgiver i PST, Annett Aamodt.

Foto: PST

Seniorrådgiver i PST, Annett Aamodt, sier at trusselnivået for utenlandsk etterretning ikke har økt. Det har nemlig forblitt svært høyt de tre siste årene.

– Vi kan ikke si at trusselen har økt, men etterretningsarbeid for fremmede vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, utgjør den potensielt største trusselen mot landets sikkerhet. Vi ser at denne vurderingen treffer, sier hun.

Hun mener at grunnen til at man ser mange spionsaker komme frem i media er at flere tjenester ellers i Europa har valgt en såkalt «name and shame»-metode. Det er en metode som består i å påføre land skam ved å navngi dem når de blir tatt for spionasje.

– Grunnen til at man hører mer om kontraetterretning i offentligheten er at flere tjenester har valgt denne metoden. PST har over lengre tid prøvd å jobbe for mer åpenhet, og vi går for eksempel veldig i detalj med fremmede staters fremgangsmåter i vår trusselvurdering, sier Aamodt.

Mikhail Botsjkarev er sett fri frå fengsel

I 2018 ble russiske Mikhail Botsjkarov siktet for å ha spionert under et besøk på Stortinget, der han skal ha vist uvanlig interesse for printere og ansattes adgangskort. Saken ble henlagt på grunn av bevismangel, og Russland krevde en offisiell unnskyldning fra Norge.

Foto: Olav Døvik / NRK

– Større utfordring for Vesten

Ola Kaldager

Tidligere leder for etterretningsgruppen E14, Ola Kaldager. E14 ble opprettet etter krigen på Balkan, da Forsvaret så behov for å trappe opp informasjonsinnhenting i områder der det kunne bli aktuelt å sende norske militærstyrker.

Foto: Ola Flyum / NRK

Tidligere leder for etterretningsgruppen E14, Ola Kaldager, er enig med Friis om at økte spenninger har ført til økt spionaktivitet.

Kaldager mener vestlige land står overfor en stor utfordring for å motvirke etterretningsarbeid fra Russland og Kina.

– Det er en større utfordring for Vesten fordi Østen, altså Russland og Kina, på en måte har lukket dørene. Du skal ikke opptre spesielt mistenkelig før du blir fulgt eller hanket inn i Russland eller Kina, sier etterretningsmannen, som nå er ordfører i Gjelsvik kommune.

Han påpeker at det generelt er vanskelig å ta spioner i en rettsstat som Norge.

– Det er vanskelig å ta spioner i Norge, der det er strenge beviskrav og retningslinjer for innhenting av informasjon og personvern, kommenterer han.

Ny lov er et steg i riktig retning

Kaldager sier det er vanskelig å spesifikt kommentere på hvor mye spionasje som foregår i Norge, men at problemet er omfattende.

– Det er umulig å vite hvor mange agenter som opererer i Norge. Men det er i hvert fall snakk om titalls, om ikke hundretalls, sier han.

Den største trusselen er imidlertid digital. Bare i 2016 avslørte norske myndigheter mer enn 22.000 dataangrep mot norske bedrifter og offentlige etater. Det tallet øker.

– Det er mange dokumenter man kan få tak i på kort tid med hacking. Det er fortsatt mye som er avhengig av fysisk tilstedeværelse, men hacking er et felt som utvikler seg raskt, kommenterer Friis fra Nupi.

Både han og Kaldager er positive til den nye etterretningsloven, som bedre tilrettelegger for digitalt etterretningsarbeid.

– Det er en riktig og viktig utvikling. Verden har gått videre når det gjelder informasjonsteknologi. Men vi lå nok ti-femten år bakpå, sier Kaldager.

Villa Paradiso Lilleborg der en mann i 50-årene ble pågrepet og siktet for spionasje for Russland.

Det var her på pizzarestauranten Villa Paradiso på Sagene i Oslo at den spionsiktede mannen Harsharn Tathgar ble arrestert, midt i et møte med en russisk diplomat mistenkt for å være en etterretningsoffiser.

Foto: Cicilie Sigrid Andersen / NRK

En lang liste

Siktelsen mot mannen ansatt i DNV GL skriver seg inn i en lang liste av russiske og kinesiske agenter som har blitt «tatt på fersken» eller siktet i vestlige land de siste månedene.

30. august ble en fransk forsvarsoffiser som var stasjonert på en Nato-base i Italia siktet for å ha spionert for Russland. Siktelsen kommer kort tid etter at to tidligere agenter for etterretningstjenesten DGSE, kjent fra spionserien Le Bureau, ble dømt for forræderi til fordel for Kina.

I Østerrike ble en oberst dømt for å ha spionert for Russland i 25 år i juni, og sist uke ble russisk diplomat utvist etter at han ble mistenkt for økonomisk spionasje.

Peter Debbins.

Peter Debbins skal ha spionert for Russland mens han var spesialsoldat i den amerikanske hæren. Ifølge tiltalen mot ham skal han ha gitt Russland hemmelig informasjon. Blant annet om medsoldater og forgreininger der han tjenestegjorde.

Foto: The institute of world politics

Også i USA har det vært saker. 21. august ble en tidligere amerikansk elitesoldat sikta for spionasje for Russland. Han skal ha blitt betalt med konjakk og russisk uniform. Bare to uker tidligere ble en annen amerikaner, en tidligere CIA-offiser, siktet for spionasje for Kina.

PST vurderer Kina og Russland som de to største truslene når det kommer til etterretning. Men de nevner også Iran som en farlig aktør. I januar ble to gjesteforskere fra Iran siktet for å innhente opplysninger om forskning som kan være av betydning for å lage masseødeleggelsesvåpen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger