Hopp til innhold

Fire leger mente føflekken til Mari var ufarlig – et halvt år etter hadde kreften spredd seg

De siste årene har mange pasienter med føflekkreft fått erstatning fordi fastleger har oppdaget sykdommen for sent. For Mari Tronbøl rakk kreften å spre seg mens flere leger unnlot å fjerne en ondartet føflekk.

Kvinne ligger i sykehusseng med helseskjorte på og slanger som kveiler seg rundt kroppen. Ut av nesa henger en slange og inn i hånda står en nål med intravenøst drypp.

SYK: Mari Tronbøl tror hun kunne ha sluppet langvarig sykdom og måneder med behandling, om noen hadde tatt bekymringene hennes på alvor.

Foto: privat

– Han sier til meg at det er helt ufarlig.

Det er oktober 2020, og føflekken som har vært på magen siden hun var barn, har begynt å forandre seg. Mari Foseid Tronbøl går til fastlegen sin i Oslo med et ønske om å få den fjernet.

Legen tar en titt, mener flekken er en vorte, ikke en føflekk, og understreker igjen at det ser helt ufarlig ut.

– Vi ble enige om å se det an, forteller Tronbøl til NRK.

En rosa utvekst eller klump står ut fra huden på magen til en kvinne. Vi ser bare nærbilde av klumpen, den har røde felter rundt og litt mørkere flekk midt i.

Slik så flekken til Mari Tronbøl ut da hun omsider skulle få den fjernet. Da hadde den begynt å endre fasong og farge.

Foto: privat

– Blir større og klør

Høst blir til vinter, og flekken har beveget på seg.

– Den blir større, dypere og den klør, forteller Tronbøl.

Hun bestiller ny time hos fastlegen. Igjen sier han at flekken ser helt ufarlig ut, og at hun ikke trenger å bekymre seg.

Det blir mars 2021 før hun bestemmer seg for å gå tilbake med noen krav.

– Nå må det skje noe, du må ta den, sier jeg til ham.

Legen vil ikke selv skjære den vekk, men henviser til Aleris, hvor Tronbøl først får time i juni. Etter å ha mast om å få det fremskyndet, får hun tildelt time i mai, to måneder senere.

– Blir ikke tatt på alvor

– Vårt inntrykk er at det dessverre varierer altfor mye fra fastlege til fastlege hvor mye kunnskap de har om melanom.

En kvinne med firkantede briller ser rett inn i kameraet. Hun har mørkt hår med grå striper som er festet i en hestehale på hodet. Hun smiler forsiktig.

Mange medlemmer sier de ikke er blitt tatt på alvor av fastlegen, ifølge daglig leder i Melanomforeningen, Mari Sandvold.

Foto: Anders Botnmark

Det sier Mari Sandvold, som er daglig leder i Melanomforeningen.

Foreningen samler om lag 600 medlemmer som alle har fått diagnosen med ulik alvorlighetsgrad.

Flere av deres medlemmer forteller at de ikke har blitt tatt på alvor av fastlegene sine når de har kommet med bekymring rundt egne flekker.

Jo tynnere, jo bedre

Prognosen, eller sjansen for å bli frisk, fra melanom i veldig tidlig stadium – er i utgangspunktet gode.

– For melanom er tykkelse avgjørende for prognose. Jo tynnere, jo bedre. Vi teller fra 0,1 millimeter, og hver 0,1 millimeter teller, forklarer hudlege Xiatong Li ved Volvat.

Hudlege Xiaotong Li ved Volvat Majorstuen, sjekker og fjerner føflekker hver eneste dag. Vær med på når han sjekker reporter Kristin Granbo føflekker for en rutinekontroll.

Hudlege Xiaotong Li ved Volvat Majorstuen, sjekker og fjerner føflekker hver eneste dag. Vær med på når han sjekker reporter Kristin Granbo føflekker for en rutinekontroll.

Han forteller at for hver måned som går så kan et melanom vokse seg tykkere.

– Jo tynnere melanom, jo mindre område av huden rundt må du fjerne, og ved de aller tynneste tilfellene er det som regel ikke mistanke om spredning. Selv om det utvikler seg veldig ulikt fra person til person er det generelt sett mye lettere å behandle og mye bedre prognoser hvis man kommer tidlig.

En mannlig lege gestikulerer med hennene sine mens han forklarer noe, ansiktet lager en grimase som viser at han snakker. Han har blå, kortermet trøye på og sitter ved en kontorpult.

Hudlege Xiatong Li forteller at det er lettere å behandle og bedre prognoser om man kommer tidlig med et melanom.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Bare i New Zealand dør flere

Men i Norge er vi sene til å oppdage melanom, skriver Kreftforeningen på sine sider.

Det resulterer i at kreften kan få utvikle seg, og i noen tilfeller blir det dødelig. I fjor døde 295 personer av melanom i Norge, viser tall fra Kreftregisteret.

Dødeligheten av melanom i Norge er faktisk mer enn 40 prosent høyere enn i de andre nordiske landene, viser tall fra Kreftregisteret og Nordcan. Bare i New Zealand dør flere av føflekkreft, enn i Norge.

– Fire leger sier flekken er ufarlig

Mari Tronbøl i Oslo venter fortsatt på time til å få fjernet sin flekk da hun i april 2021 synes noe lukter råttent, bokstavelig talt.

– Det er en rar følelse, lukta kommer fra kroppen, og når jeg tar en titt ned på magen min så ser jeg jo at flekken holder på å gå i oppløsning.

Tronbøl reiser på legevakten der legen tar en titt på flekken og forteller henne, som lege nummer to, at dette ikke er noe farlig.

Der mangler de dessuten utstyr til å fjerne utveksten, og legen setter henne heller på penicillin.

Legevakten skriver i en e-post til NRK at pasienter med mistanke om føflekkreft skal håndteres raskt, men ikke som øyeblikkelig hjelp i akuttkjeden, som legevakt er en del av. (Hele tilsvaret kan du lese i bunnen av saken).

Tronbøl får en allergisk reaksjon på penicillinet, og igjen havner hun på legevakten, på et nytt sted.

– Jeg blir tatt av medisinen, og her sier lege nummer tre at denne flekken som plager meg på magen, fortsatt ikke ser farlig ut.

En undersøkelsesbenk er kledd i blått papir inne på et tomt legekontor. Over stolen lyser det sterkt fra en lampe og persiennene i vinduene til høyre er trukket for.

Mari Tronbøl undersøkes av tre leger som alle mener føflekken på magen ser helt ufarlig ut. Også en fjerde lege synes den ser ufarlig ut, men fjerner den.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

31 pasienter klager inn fastlegene sine

Mellom 2017 og 2021 har 31 personer med malignt melanom, eller føflekkreft, klaget til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) på forsinket diagnostisering hos fastlegen.

Av dem fikk 16 pasienter medhold og erstatning fordi det har tatt for lang tid å få undersøkelse eller henvisning videre.

Åtte personer hadde funn som ikke ble fulgt opp, eller fikk manglende utredning hos legen.

Tre personer fikk ikke rekvirert prøve eller undersøkelse, mens i tre av klagene fant NPE at pasientene burde vært henvist videre, eller henvist videre tidligere.

En har fått medhold i at personen fikk manglende kontroll etter behandling, mens en har fått medhold i at prøvesvar eller henvisning ble forlagt eller oversett.

En hvit bandasje er klistret på magen til en kvinne. Vi ser bare nærbilde av det hvite plasteret og huden rundt.

Etter mange møter med leger, blir til slutt flekken til Mari Tronbøl fjernet, som hun har bedt om.

Foto: privat

– Jeg tror du skal ringe legen din

I mai 2021 fjerner en kirurg ved Aleris flekken til Mari Tronbøl. Selv om også denne legen påpeker at den ser ufarlig ut, blir den rutinemessig sendt til analyse.

– Etter to uker ringer Ahus og tilbyr meg en time.

Ennå har ikke Tronbøl fått diagnosen i posten, og hun skjønner ikke først hvorfor hun blir innkalt til sykehuset.

– Da sier kvinnen på telefonen at «jeg tror du skal ringe legen din».

Flekken til Tronbøl viste seg å være føflekkreft. Og etter å ha fjernet flekken og det ytterste hudlaget, viser en PET-scan at kreften har vokst seg nedover i huden. Kreften har også spredd seg videre til lymfeknutene.

Ny operasjon og immunterapi venter.

Fastlegen til Tronbøl er gjort kjent med saken, og ønsker ikke å kommentere.

På en aluminiumsstang henger en pose med ledninger festet i den. Slangene og apparatet den er festet til viser at det hører hjemme på et sykehus. Veggen bak stanga er malt gul.

Mari Tronbøl har selv tatt dette bildet fra en av mange runder med immunterapi.

Foto: privat

– Fastlegene diagnostiserer 70 prosent av melanompasientene

– Fastlegen har en veldig viktig rolle i hudkreftdiagnostikk, sier forsker Trude Eid Robsahm i Kreftregisteret.

Statistikk viser at de diagnostiserer i underkant av 70 prosent av melanomer.

– De aller fleste har lokal sykdom og tynn svulst ved diagnose, heldigvis.

Kvinne med krøllete rødt hår smiler bredt mot kameraet. Hun har grå skjorte på og står foran en hvit vegg.

Fagmiljøene bør sikre at fastlegene har god kunnskap om alle typer melanom, sier forsker Trude Eid Robsahm i Kreftregisteret.

Foto: Jarand Waaland / Kreftregisteret

Robsahm forteller at alle som har avansert sykdom ved diagnose egentlig er diagnostisert for sent.

– Og det er disse som har størst risiko for død.

Disse flekkene kan gå usett

Det kan imidlertid være mange grunner til at et melanom går usett hos legen.

For eksempel at svulsten sitter et sted som kan være vanskelig å oppdage, som baksiden av kroppen eller på hodet under håret.

Mange vet heller ikke hva de skal se etter. Robsahm sier det gjelder i hovedsak pasienter, men kan også gjelde lege.

En type melanom, som for eksempel kan mangle farge, er også utfordrende å kjenne igjen, særlig for fastlegen, men også for hudlegen, forteller forskeren.

Hun mener fagmiljøene har en jobb å gjøre for å sikre at fastleger har god kunnskap om alle typer melanom.

En stor hvit bandasje dekker magen til en kvinne, man ser kun huden rundt. Oppå bandasjen er det lagt på teksten fuck cancer på en sort bakgrunn.

Mari Tronbøl måtte gjennom flere operasjoner da et melanom hadde spredd seg til lymfeknutene.

Foto: privat

– Jeg kunne ha sluppet dette

Mari Tronbøl har ikke klaget inn legen eller behandlingen hun har fått.

– Jeg er ikke ut etter fastlegen min, sier hun.

Det er likevel noe med systemet hun vil «riste liv i». At hun måtte innom så mange leger før noen tok problemet hennes på alvor, synes hun er trist.

– Det viser hvor slett legestanden tar føflekker på alvor. Den bør vekk når du ber om det, mener Tronbøl.

Det siste året har hun vært gjennom mange runder med kreftbehandling, og hun sliter med en rekke bivirkninger knyttet til behandlingen, som fatigue og blødninger i slimhinnene.

Hun påpeker at hun er kjempefornøyd med hvordan hun blir ivaretatt på Ahus, hvor hun mottar behandling, selv om hun gjerne skulle vært det foruten.

I sommer skal hun ha foreløpig siste behandling, og først etter en ny PET-scan får hun vite hvordan det har gått.

– Hvis flekken min hadde blitt fjernet første gang jeg ba om det, så mener jeg at jeg ville ha sluppet dette.

Mari Tronbøl behandles for kreft

Mari Tronbøl ble satt på immunterapi da legene fant føflekkreft med spredning til lymfeknutene.

Foto: privat

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger