Hopp til innhold

Mange drukner: Mener redning i vann har vært forsømt

Dobbelt så mange omkommer av drukning som brann, og dykkerberedskapen er dårlig. Nå vurderes det om norsk brannvesen bør lovpålegges overflateredning i vann.

Roy Erling Karlsøen, dykkerleder Oslo brann og redning

Roy Erling Karlsøen, dykkerleder i Oslo brann og redning. Søndag måtte brannvesenet avbryte treningen da en kajakkpadler havnet i det iskalde vannet. Mannen kom seg trygt i land fra havnebassenget.

Foto: Ola Mjaaland

– Redning i vann har nok vært forsømt i brannvesenet, sier Dag Botnen, leder av Brannløftet.

Brannsjef i Hallingdal Dag Botnen

Dag Botnen, leder av Brannløftet og sjef for Hallingdal Brann- og redningstjeneste.

Foto: Gunnar Grimstveit

Brannløftet er et samarbeid mellom Brannvesenet og Gjensidigestiftelsen.

Også myndighetene ser behovet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har anbefalt til Justisdepartementet at det bør utredes nærmere om det er behov for å pålegge alle kommuner å ha overflaterednings-beredskap. DSBs forslag sendes departementet 1. november.

Bakgrunnen er Brannstudien, som tilsvarer Politianalysen for brannvesenet. Den skal gjøre brannvesenet enda bedret rustet for de oppgaver som skal løses samt den reelle risiko som vi har i dag.

Rundt 100 mennesker omkommer hvert år av drukning, men av over 300 brannvesen i Norge har under 20 dykkerbil og utstyr som luftflasker.

Langt til nærmeste dykker

– Hos oss har vi dykkerbil både fra Oslo og Fredrikstad. De er i vårt område mellom 17 og 22 minutter fra utkalling. Det mener vi fortsatt er for lang tid. Vi må iverksette tiltak før dykkerne kommer, sier Rune Larsen, leder av Mosseregionen Interkommunale brannvesen.

Rune Larsen

Sjef for brannvesenet i Moss, Rune Larsen.

Foto: NRK

Moss har derfor startet med dykking ned til fem meter uten luftflasker. – Vi ønsker også å gå ned til en viss dybde for å plukke opp folk, sier Larsen.

– Det som Moss gjør er helt riktig. Vi kan ikke ha redningsdykkere alle plasser i landet. Det er det hverken økonomi til og det er heller ikke riktig bruk av beredskap. Men det å ha en beredskap som kan gjøre de første tiltakene til brannvesenet kommer er gull verdt, sier Botnen.

Dykking uten luftflasker er likevel litt omstridt, fordi en kan bli fristet til å gå for langt ned, og risikere eget liv i redningsarbeidet.

Dykking med og uten overflatedrakt

Overflatedrakten er vanskelig å gå ned med, og brannvesenet i Moss, som mangler dykkere med luftflasker, har derfor startet dykking uten luft.

Foto: Brannvesenet

Brannvesenet i Oslo har rundt 60 dykkere og bistår Moss og andre distrikter rundt hovedstaden. Det finnes for eksempel ingen dykkerbiler mellom Drammen og Arendal.

– Vi har vurdert at det ikke er godt nok. Det er mange brannvesen som er flinke, men det er også mange brannvesen som har behov for et løft, sier Botnen.

– Ikke satt i system

Han leder Brannløftet som sammen med Gjensidigestiftelsen deler ut 350 millioner til brannvesenet. Det har blant annet gitt Arendal en dykkerberedskap, men fortsatt kan det være altfor langt til nærmeste dykker når minuttene teller.

Brigadesjef Håvard Bakken i Oslo brann og redning.

Brigadesjef Håvard Bakken i Oslo brann og redning.

Foto: Ola Mjaaland

– Det er store variasjoner. Her i Oslo-området må du et stykke til du finner neste brannkorps som har vanndykkere. Så er det andre områder hvor det er større tetthet. Det er ikke helt satt i system dette, sier brigadesjef Håvard Bakken i Oslo brann og redning.

Det er i dag hver kommune som utarbeider risikoanalyser, som bestemmer hvordan sitt lokale brannvesen skal være rustet.

AKTUELT NÅ