Mange dropper fastlegen - leger frykter for pasientenes helse

Fastlegene opplever en enorm nedgang i pasienter som oppsøker dem. De frykter at store pasientgrupper vil trenge akutt hjelp og overbelaste sykehusene sammen med koronasmittede.

Tomt venteværelse på legekontoret i Kristiansand.

TOMT: Søm legesenter i Kristiansand ønsker ikke å samle pasienter på venteværelset. Mange av konsultasjonene gjøres på video eller i telt utenfor lokalene.

Foto: Lars Strand

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Ta kontakt. Bruk fastlegen din som før, sier den kjente fastlegen Jørgen Skavlan, til NRK.

Legene i primærhelsetjenesten er svært bekymret nå. De ser en enorm nedgang i pasienter, som antakelig blir hjemme fordi de er redde for å bli smittet av koronavirus eller ikke vil være til bry. Også sykehusene er bekymret.

Fastlege Jørgen Skavlan.

ELEKTRONISK: Jørgen Skavlan og andre fastleger gjør de aller fleste undersøkelser elektronisk nå.

Foto: PRIVAT

– Det er en betydelig reduksjon. Til null konsultasjoner på kontoret hos noen. Hos meg er det tre-fire mot vanligvis tjue, sier Skavlan.

Også Allmennlegeforeningen ber folk ta kontakt:

– Det viktigste budskapet vårt er at folk, og særlig de med kroniske lidelser, ikke må slutte å kontakte fastlegene. Folk får fortsatt små hjerneslag, men plutselig kommer de ikke på sykehus, de sitter hjemme uten å kontakte legen, sier nestleder Ivar Halvorsen i Allmennlegeforeningen.

Bekymret for store pasientgrupper

Ifølge norsk forening for allmennmedisin har nesten 5000 fastleger nå mulighet til å gjennomføre videokonsultasjoner. Det er nesten samtlige fastleger i landet.

Skavlan anslår en nedgang på over 60 prosent i vanlige kontor-konsultasjoner. Samtidig har legene altså giret opp på mail, telefon og video. Men veldig mange pasientgrupper har legene behov for å se, for å undersøke blant annet blodprøver og blodtrykk.

– Det bekymrer oss veldig mye at også disse er borte. Det gjelder blant annet diabetikere, astmatikere og blodtrykkspasienter, sier Skavlan.

Kontoret hans har i likhet med mange andre flere sluser for å sortere pasientene og hindre at folk sitter sammen på venterom. Folk med luftveisplager, hoste, snue, feber og smittekontakt på utenlandsreise må snu i døra og sendes hjem for å bli kontaktet på e-post, telefon eller video. Det er også opprettet feberklinikker, åtte bare i Oslo, hvor de med mistenkt koronasmitte kan komme.

TELT: Ved Søm legesenter i Kristiansand har de opprettet to telt utenfor legesenteret for å hindre smitte. Et for de som har symptomer for koronasmitte, og et annet for de som har andre symptomer og ikke må behandles inne.

TELT: Ved Søm legesenter i Kristiansand har de opprettet to telt utenfor legesenteret for å hindre smitte. Et for de som har symptomer for koronasmitte, og et annet for de som har andre symptomer og ikke må behandles inne.

Foto: Lars Strand

– Legekontorene skal være smittefrie og de som ikke har luftveisinfeksjoner kan trygt gå til fastlegen. Hvis du lurer på om du har luftveisinfeksjoner, skal du gå andre steder for å bli undersøkt. Legekontoret kan gi deg informasjon om hvor du da skal gå, sier Halvorsen.

Frykter overbelastning

Skavlan minner om at covid19-pasienter vil dominere korridorene i norske sykehus fremover, men at dette kommer på toppen av andre pasienter som trenger sykehushjelp.

– Hjertepasienter vil få infarktene sine, diabetespasientene blir også dårligere og astma og kolspasienter blir syke. De er der akkurat like mye som før, sier Skavlan.

For å unngå overbelastning, ber han folk oppsøke det han kaller «portvokterne», fastlegene.

– Det er derfor vi sitter her, for å unngå at pasienter blir sykere og forsvinner lenger opp i systemet hvor det kommer til å bli veldig vanskelig å nå frem. Så la oss forsøke å behandle pasienter godt, lavt i kjeden, før de havner lenger opp og kanskje vil kunne møte problemer med å få den behandlingen de vil trenge, sier Skalvlan.

– Frykter du en slags kollaps?

– Nei, men jeg frykter en overbelastning. Det er pasienter som kan bli så syke hvis ikke vi kan ivareta dem på laveste nivå. De vil sige opp i systemet. Det betyr at de pasientene som har allmennhelseutfordringer kan få dårligere behandling. Og også covid19-pasientene kan få dårligere behandling. Det vil være et totalproblem for begge disse to store gruppene med pasientene.

– Hjelp de gamle

Almennlegeforeningen frykter spesielt for eldre pasienter.

– Fastlegene har i stor grad tatt i bruk video. Dette egner seg også vært godt for gamle som skal unngå smitte, men mange eldre mangler teknologisk innsikt, sier Halvorsen.

Han ber pårørende og hjemmesykepleien hjelpe de gamle med å ringe legen på video. Fastlegene mister oversikt over sykdommene folk går med hvis ikke.

– Særlig de over 80 år med kroniske lidelser er ekstra sårbare hvis de slutter å kontakte fastlegen. Det å vente for lenge kan medføre at pasienten må legges inn på sykehus i stedet for å få løst problemet på enklere vis. Det er hverken bra for pasient eller sykehus, sier Halvorsen.

Legekontor permitterer

Et paradoks er at flere legekontor ser seg nødt til å permittere legesekretærer når pasienter uteblir og flere kontakter dem hjemmefra.

– Jeg har hørt om permitteringer på legekontor fordi de omtrent ikke har pasienter. Det er uheldig, folk er for forsiktige med å møte opp. Behovene i befolkningen for helsehjelp er den samme nå som før korona-epidemien, sier Halvorsen.

Skavlan vil ikke klage, men sier permitteringer av legesekretærer er et tydelig symptom på det som skjer nå.

– Det er irrelevant med vår inntjening nå. Men selvfølgelig er det en fare med permitteringer, selv om vi kan nok omstille oss fort. Det er et signal på at folk ikke bruker oss godt og riktig nok, sier Skavlan.

SISTE NYTT

Siste meldinger