Brexit gjør det dyrere å studere i Storbritannia – kritiserer manglende tiltak i handelsavtalen

Nå må norske studenter betale helseforsikring og visum for å studere i Storbritannia. For Madeleine Åbyholm (21) betyr det en ekstrautgift på rundt 20.000 kroner.

FRUSTRERT: Madeleine Åbyholm skal ta en bachelorgrad i London. Hun synes det er frustrerende å måtte betale 20.000 kroner for helseforsikring og visum.

FRUSTRERT: Madeleine Åbyholm (21) var ikke forberedt på å betale 20. 000 kroner for helseforsikring og visum i Storbritannia.

Foto: ANDREA ÅNESTAD/NRK

– Det er ganske kjipt å måtte betale 20.000 kroner på forhånd, før jeg i det hele tatt har reist og vet om jeg kommer til å trives, sier Madeleine Åbyholm.

Hun skal begynne på en bachelorgrad ved London College of Fashion til høsten.

Tidlig i juni ble den nye frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia presentert. Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU. Avtalen sikrer ikke at nordmenn som vil studere i Storbritannia får helseforsikring dekket, slikt det var før britene forlot EU.

Helseforsikringen for hele studieoppholdet må nå betales på forhånd, sammen med visum. For en bachelorgrad på tre år tilsvarer det rundt 20.000 norske kroner.

Åbyholm forteller at hun ikke var klar over den nye ordningen før forrige uke, og at den ekstra utgiften kom som en overraskelse.

– Jeg må jo finne en måte å skaffe 20.000 kroner på, og det er jo allerede flere store beløp man må betale når man skal flytte og starte på nye studier, sier studenten.

Frykter sosioøkonomisk skille

Morgan Alangeh er president i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), som jobber for norske studenter i utlandet. Han frykter studenter må betale pengene ut av egen lomme for å komme inn i Storbritannia.

– Vi er redd den nye ordningen vil føre til et stort sosioøkonomisk skille mellom de studentene som har råd til å studere i utlandet og de som ikke har det, sier Alangeh.

ANSA ønsker å gå tilbake til en ordning slik det var for en måned siden, der norske studenter ikke trengte å betale ekstra for tilgang til helsesystemet.

– Så stoler vi på at regjeringen vet best selv hvilke kanaler som egner seg for å få på plass slike avtaler, sier Alangeh.

Morgan Alangeh

DYRT: Leder i Ansa, Morgan Alangeh mener de ekstra kostnadene vil skape et sosioøkonomisk skille.

Foto: Kari Anne Staude

Men må ikke alle studenter betale for helseforsikring?

– Jo, så det varier med hvor i verden du studerer. Dersom du studerer innad i EU får du som regel dette dekket gjennom Helfo, svarer Alengeh.

Helfo, som er underlagt Helsedirektoratet, skal blant annet ivareta privatpersoner og gi veiledning om helsetjenester.

– Så er det andre land hvor man må finne andre løsninger, men jeg vet ikke om noen situasjoner som er like dyre som den vi nå ser i Storbritannia.

Alengeh understreker at den nye frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia også har positive konsekvenser for studentene. En av dem er at det er lettere å få godkjent yrkestitler.

Må få økonomisk hjelp

Madeleine Åbyholm forteller at det er mange kostnader knyttet til utenlandskoppholdet. Hun tror mange studenter er nødt til å få økonomisk støtte fra familien for å få klare seg gjennom utvekslingsåret.

Du har ikke oppsparte midler?

– Jeg har spart opp ganske mye, men jeg hadde ikke beregnet inn de ekstra 20.000 kronene. Vi får se hvor mye som er igjen etter at jeg har betalt skolepener, bolig, depositum og så videre, sier Åbyholm.

Iselin Nybø og Erna Solberg presenterer avtalen mellom Norge og Storbrittania

Regjeringen la fram den nye handelsavtalen med Storbritannia på en pressekonferanse i juni, med næringsminister Iselin Nybø og statsminister Erna Solberg.

Norge er i dialog

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke, skriver i en e-post til NRK at helseavgiften inngår i handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia.

«Norske myndigheter er nå i samtaler med Storbritannia om en avtale om trygdekordinering, herunder helsetjenester. Resultatene av disse forhandlingene vil bli kommunisert når de er ferdigstilt», skriver Bjerke.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger