Lurer du på hvorfor det tar så lang tid i norsk klimapolitikk? Dette kan være noe av svaret

Akkurat nå forhandler partiene klimameldingen på Stortinget. Den kommer til å påvirke norsk klimapolitikk frem mot 2030, uansett hvem som er i regjering etter valget til høsten.

Det hindrer ikke at det er full uenighet både internt på begge sider av den politiske delelinjen, og på tvers av de to blokkene på Stortinget.

Høyres angrep på de rødgrønne

– Nå har den borgerlige regjeringen lagt frem en klimapolitikk som vil bidra til at vi når målene for 2030. Den klimaplanen behandler vi i Stortinget nå, sier Stefan Heggelund i Høyre.

Han er partiets forhandlingsleder, og saksordfører for meldingen på Stortinget. Heggelund mener det er alvorlig at de rødgrønne partiene enda ikke har klart å komme til felles enighet om klimameldingen ettersom resultatet kommer til å prege norsk klimapolitikk i ti år fremover. Uansett hvem som vinner valget til høsten.

Det er imidlertid ikke hele historien. For det finnes ingen enighet eller felles plan på borgerlig side heller. Der har Frp nektet å støtte planen slik den foreligger.

Forhandlingsleder Heggelund sier han har gått til Frp, regjeringens fremste samarbeidspartner, for å forhandle. Det har ikke lyktes.

– I denne saken så har Frp først kommet med ufravikelige krav, og deretter har de sagt at de egentlig ikke ønsker å snakke med oss i det hele tatt. Det er nå også klart at vi ikke kommer til å bli enige om en av bærebjelkene i klimaplanen, prising av CO₂-utslipp, altså CO₂-avgiften. Det betyr at vi vil ha en vanlig komitébehandling av saken, sier Heggelund.

Ikke noe initiativ til bred enighet

Når Stortinget skal behandle viktige saker som kan ha betydning mange år fremover, er det vanlig at det blir gjort sonderinger for om det er mulig å få til et bredest mulig forlik. I behandlingen av klimameldingen sier SV til NRK at de flere ganger har etterlyst slike et slikt initiativ fra saksordfører Heggelund.

Ifølge Lars Haltbrekken i SV har de gjentatte forespørslene forblitt ubesvart.

– Hvis regjeringen vil, er det fult mulig å få flertall for en ansvarlig klimapolitikk for å nå Norges klimamål. Spørsmålet er om de vil. Så langt er det ingenting som tyder på det, sier Haltbrekken.

Heggelund mener kritikken om hans manglende sonderinger er politisk spill.

– Det er riktig at han har stilt dette spørsmålet. Men det har ikke vært et konkret initiativ. Jeg har vært i kontakt med alle partier, og er opptatt av en bredest mulig enighet. Det at man går til Frp først betyr ikke at man utelukker bred enighet. Det skjedde også når vi forhandlet om iskanten.

– Hvorfor har du ikke tatt initiativ til å sondere mulighetene for en bredest mulig enighet når både du og opposisjonen vil?

– Det Haltbrekken sier, stemmer ikke. Vi har dialog med partiene i komiteen og ønsker selvfølgelig en bred enighet, men må vite hva de andre partiene mener, sier Heggelund.

– Betyr det at dere har hatt sonderinger da?

– Vi har hatt dialog med alle partier om denne prosessen. Vi har satt av god tid til å behandle denne meldingen. Vi har hatt bred kontakt med organisasjoner og bedrifter som påvirkes av dette. Så skal vi ha en vanlig komitebehandling der vi søker bred enighet, sier Heggelund.

Ap, Sp og MDG bekrefter det Lars Haltbrekken (SV) sier. Heggelund har verken tatt initiativ eller besvart forespørsler om å gjennomføre sonderinger rundt om det er mulig å få en bred enighet under behandlingen av klimameldingen, sier de.

Heggelund har for øvrig helt rett i at det ikke finnes noen enighet om klima på rødgrønn side. Det hersker tilsynelatende full klimasprekk mellom Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne.

Det snakket SV-leder Audun Lysbakken om allerede sommeren 2020.

«Alle» tar avstand fra «alle» på rødgrønn side

Så sent som i februar i år gikk Espen Barth Eide (Ap) ut i NTB og sa at «klimamålene roper på en retningsgivende politikk». I avisen Klassekampen sa Barth Eide at han hadde bedt partiene på venstresiden bli enige om en felles respons på klimaplanene.

Den bønnen har vært uten resultater så langt.

I mediene har beskyldningene haglet mellom både de rødgrønne partiene og mulige støttespillere etter valget.

• Sp avviser en tredobling av CO₂-avgiften. Det er ett av de viktigste tiltakene i meldingen, og et grep blant annet SV og Ap er for.
• Rødt sitt svar på Eides bønn har vært å lansere sitt helt eget klimaprogram.
• Også SV har nylig har lansert sin helt egne klimaplan som de menere de andre partiene på venstresiden bør slutte seg til.
• Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har gått til frontalangrep på MDG og avvist at partiet vil få noe å si på norsk oljepolitikk hvis Sp kommer i regjering.
• MDG har gått til frontalangrep på Sp og kalt Vedum for bakstreversk og en selger av falsk trygghet.
• Ap-leder Jonas Gahr Støre kom med en direkte henstilling til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om å slutte rekkene i klimapolitikken med Ap under Aps landsstyremøte i februar. Henstillingen ble kontant avvist av Sps parlamentariske leder på Stortinget samme dag.
• Sp-leder Vedum har sagt at han kun vil sitte i regjering med Ap, ikke med SV.

– Det eneste vi ser på rødgrønn side er partier som tar avstand fra hverandre. Det ser ut som all kommunikasjon mellom de rødgrønne foregår gjennom media, og det vi ser der er at Sp tar avstand fra Ap, Ap fra Sp, SV og MDG tar avstand fra disse igjen, og i tillegg har du et revolusjonært kommunistisk parti (Rødt, red.anm.) som også vil ha et ord med i laget, sier Heggelund.

Innrømmer uenighet på rødgrønn side

Det tar klimapolitisk talsperson Espen Barth Eide i Ap med knusende ro. Hans kommentar er:

– Jeg synes egentlig dette lover ganske bra.

Han er enig i at det har vært noen utspill i mediene der partene har erklært sine særstandpunkt, men mener det også finnes en del fellespunkter på rødgrønn side.

Barth Eide svarer ikke direkte på om det finnes en felles plan blant de potensielle kommende regjeringspartnerne.

Haltbrekken i SV er ikke imponert over den planen regjeringspartiene har lagt frem.

– Sannheten om regjeringens klimapolitikk er at den ikke når våre klimamål. Den kutter på langt nær så mye som vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen. Den er et svik mot fremtidens generasjoner.

Han svarer slik på spørsmålet om det finnes en felles plan fra rødgrønn side.

– Det finnes ikke en felles plan. SV har lagt frem sitt forslag til hvordan man kan kutte utslippene med 60 prosent. Den jobber vi for å få en bred tilslutning til. Den inviterer vi både regjeringspartiene og andre til å slutte seg til.