– Vi har ikkje tilbydd immunterapimedisin for lungekreftpasientar tidlegare. Så sånn sett er det ein gledens dag i dag.
Det seier Lars Vorland, som er leiar for Avgjerdsforum for nye metodar, som består av direktørane for dei fire helseregionane.
I dag har dei sagt ja til å innføre immunterapimiddelet Keytruda til lungekreftpasientar.
– Dei som kan bruke dette medikamentet har no eit meir effektivt middel enn det dei har hatt tidlegare, seier Vorland.
Staten tar rekninga etter rabatt
Rekninga for den kostbare og livsforlengande medisinen skal det offentlege helsevesenet ta.
Det har tidlegare vore debatt rundt om det er kostnadseffektivt å tilby lungekreftpasientar den dyre, men livsforlengande immunterapimedisinen.
– Men no har vi fått ein rabatt som er så god at det er innanfor, seier Vordal.
Fleire har betalt sjølv
Immunterapi blir sett på som eit gjennombrot innan kreftforskninga. Så langt gir resultata forhåpningar om at det kan føre til at mange pasientar får forlenga liv.
- LES:
Immunterapi er godkjent og tatt i bruk for føflekkreft. No skjer det same med behandling av pasientar med «ikkje-småcella» lungekreft.
Prisen på ein kur er 50.000 kroner. Dersom ein pasient får behandling i eitt år, kostar det ein million kroner.
Som NRK fortalte tidligare betaler fleire kreftpasientar sjølv for livsforlengande behandling. Til no i år har 60 kreftpasientar, 40 fleire enn i fjor, betalt frå eiga lomme for immunterapi på private sjukehus.
- LES:
Kreftforeningen jublar
Det er rundt 700 lungekreftpasientar som er aktuelle for immunterapi. I Kreftforeningen er generalsekretæren svært nøgd med avgjerda:
– Vi har håpt på dette lenge, det vil bety utruleg mykje for denne pasientgruppa, men og for deira familiar, seier Anne Lise Ryel.
Ho seier medisinen kan forlenge livet til ein pasient med i gjennomsnitt seks månader, og for nokon kan det vere snakk om opptil fleire år.
– Og pasientane kan leve ganske så normalt, for denne medisinen har ikkje så mange biverkningar.
- LES:
– Andre pasientar vil bli nedprioritert
At medisinen er kostbar, vil ifølgje Lars Vorland føre til nedprioritering av andre pasientgrupper.
– Det gjer det jo alltid når vi seier ja til ei behandling som kostar, og som vi elles ikkje har tilbydd. Her er det snakk om eit par hundre millionar kroner neste år. Dei pengane må vi skaffe, seier Vorland.
– Kven kan det gå utover?
– Det veit vi ikkje enno. Det vil kunne variere frå region til region. Prioriteringa må vi sjå på umiddelbart.